stjernestøv Skrevet 2. juli 2018 Skrevet 2. juli 2018 Flere som har det? Som forstår hvordan det er? Føler meg litt alene om det. Eier ikke gnist eller motivasjon,er det ingen medisiner som hjelper på det? Det ble sånn etter sist innleggelse, siden har det vært det samme. Føler jeg mangler glede i livet mitt. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 Skrevet 2. juli 2018 Jeg har ikke motivasjon eller tiltakslyst, men jeg presser meg selv til å gjøre ting hver eneste dag selv om det ikke blir like mye som tidligere. En av mine "regler" er at jeg skal ut av huset i minst 1 time hver dag. Det er utrolig tungt, men jeg overbeviser meg hele tiden om at det er godt for meg å holde meg litt i gang. Vet ikke om det finnes noen medisiner som kan hjelpe på det, men jeg tror man kommer inn i en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av når man går slik over lengere tid. Da tror jeg man må starte i det små og holde fast på det i en periode før man igjen kan kreve mer og mer av seg selv. Anonymkode: 6f32b...6b2 1 Siter
stjernestøv Skrevet 2. juli 2018 Forfatter Skrevet 2. juli 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke motivasjon eller tiltakslyst, men jeg presser meg selv til å gjøre ting hver eneste dag selv om det ikke blir like mye som tidligere. En av mine "regler" er at jeg skal ut av huset i minst 1 time hver dag. Det er utrolig tungt, men jeg overbeviser meg hele tiden om at det er godt for meg å holde meg litt i gang. Vet ikke om det finnes noen medisiner som kan hjelpe på det, men jeg tror man kommer inn i en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av når man går slik over lengere tid. Da tror jeg man må starte i det små og holde fast på det i en periode før man igjen kan kreve mer og mer av seg selv. Anonymkode: 6f32b...6b2 Ok. Får prøve å presse meg selv da,men det blir vanskelig. Forstår ikke hvorfor det ble slik, jeg var jo med frisklivssentralen og gikk turer før jeg ble innlagt. Ja jeg er i en ond sirkel, har vært der siden 2014. Får starte i det små ja. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 Skrevet 2. juli 2018 51 minutter siden, stjernestøv skrev: Flere som har det? Som forstår hvordan det er? Føler meg litt alene om det. Eier ikke gnist eller motivasjon,er det ingen medisiner som hjelper på det? Det ble sånn etter sist innleggelse, siden har det vært det samme. Føler jeg mangler glede i livet mitt. Du må tvinge deg til å gjøre noe, fast, hver dag. Nytter ikke ligge i sofaen og tromting skjer av seg selv. Anonymkode: 124cc...2a2 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 Skrevet 2. juli 2018 28 minutter siden, stjernestøv skrev: Ok. Får prøve å presse meg selv da,men det blir vanskelig. Forstår ikke hvorfor det ble slik, jeg var jo med frisklivssentralen og gikk turer før jeg ble innlagt. Ja jeg er i en ond sirkel, har vært der siden 2014. Får starte i det små ja. Ikke får, skal! Anonymkode: 124cc...2a2 0 Siter
stjernestøv Skrevet 2. juli 2018 Forfatter Skrevet 2. juli 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Du må tvinge deg til å gjøre noe, fast, hver dag. Nytter ikke ligge i sofaen og tromting skjer av seg selv. Anonymkode: 124cc...2a2 Ja må visst tvinge meg selv, men det virker så meningsløst alt sammen. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 2. juli 2018 Forfatter Skrevet 2. juli 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ikke får, skal! Anonymkode: 124cc...2a2 Ja skal. I morgen tar jeg en tur til mine foreldre for å komme ut av huset. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 Skrevet 2. juli 2018 2 minutter siden, stjernestøv skrev: Ja må visst tvinge meg selv, men det virker så meningsløst alt sammen. Sånn har jeg det også. Men det blir ikke bede av inaktivitet. Anonymkode: 124cc...2a2 0 Siter
stjernestøv Skrevet 2. juli 2018 Forfatter Skrevet 2. juli 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sånn har jeg det også. Men det blir ikke bede av inaktivitet. Anonymkode: 124cc...2a2 Nei det blir vel ikke det, får tvinge meg ut... 0 Siter
Betti 11 Skrevet 2. juli 2018 Skrevet 2. juli 2018 3 minutter siden, stjernestøv skrev: Nei det blir vel ikke det, får tvinge meg ut... Jeg er også nede. Det er bra å besøke foreldrene dine. Jeg håper de er snart bedre med deg. Du er snill og hjertelig og jeg tror du er flink å skrive. Hva er med å skrive historier eller en blogg? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 Skrevet 2. juli 2018 50 minutter siden, stjernestøv skrev: Ja må visst tvinge meg selv, men det virker så meningsløst alt sammen. Ja det kan virke litt meningsløst, men du må prøve å tro på at det faktisk gjør deg godt. Anonymkode: 6f32b...6b2 1 Siter
stjernestøv Skrevet 3. juli 2018 Forfatter Skrevet 3. juli 2018 12 timer siden, Betti 11 skrev: Jeg er også nede. Det er bra å besøke foreldrene dine. Jeg håper de er snart bedre med deg. Du er snill og hjertelig og jeg tror du er flink å skrive. Hva er med å skrive historier eller en blogg? Leit at du er nede,du virker også snill og god ❤️ Jeg skal komme meg ut. Historier skrev jeg i min ungdom, tror ikke jeg hadde klart det nå. Men en blogg kanskje. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 3. juli 2018 Forfatter Skrevet 3. juli 2018 I dag var jeg ute og besøkte foreldrene mine, var der i en og en halv time. Så noe har jeg gjort i dag 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 Skrevet 3. juli 2018 16 minutter siden, stjernestøv skrev: I dag var jeg ute og besøkte foreldrene mine, var der i en og en halv time. Så noe har jeg gjort i dag Bra! Det som er viktig nå er at du fortsetter. Anonymkode: 6f32b...6b2 0 Siter
stjernestøv Skrevet 3. juli 2018 Forfatter Skrevet 3. juli 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Bra! Det som er viktig nå er at du fortsetter. Anonymkode: 6f32b...6b2 Ja, skal gå en tur i morgen tror jeg. 0 Siter
Betti 11 Skrevet 3. juli 2018 Skrevet 3. juli 2018 10 minutter siden, stjernestøv skrev: Ja, skal gå en tur i morgen tror jeg. Det høres bra ut. Flott 😊 0 Siter
stjernestøv Skrevet 3. juli 2018 Forfatter Skrevet 3. juli 2018 4 minutter siden, Betti 11 skrev: Det høres bra ut. Flott 😊 Takk 0 Siter
stjernestøv Skrevet 4. juli 2018 Forfatter Skrevet 4. juli 2018 Var det ikke wellbutrin som skulle gi mer energi? Trenger energi, eller noe annet? Går rundt med en frykt også som sliter meg ut. Frykten måtte jeg jobbe med sa sykepleieren, men finnes det ingenting for det? Han trodde ikke det,men sønnen min får jo fluoxetin mot angst. Tror ikke jeg vil ta det da, men noe annet? Vi lever her og nå sa sykepleieren, måtte lære meg å være i nuet. Fremtiden kan vi ikke gjøre noe med. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2018 Skrevet 4. juli 2018 6 minutter siden, stjernestøv skrev: Var det ikke wellbutrin som skulle gi mer energi? Trenger energi, eller noe annet? Går rundt med en frykt også som sliter meg ut. Frykten måtte jeg jobbe med sa sykepleieren, men finnes det ingenting for det? Han trodde ikke det,men sønnen min får jo fluoxetin mot angst. Tror ikke jeg vil ta det da, men noe annet? Vi lever her og nå sa sykepleieren, måtte lære meg å være i nuet. Fremtiden kan vi ikke gjøre noe med. Frykt og uro sliter deg ut. Ikke rart om du ikke har energi, da? Kan det være at nå som det åndelige ikke lenger avleder oppmerksomheten din i samme grad, kommer undertrykte følelser mer fram? Frykt og uro fra en tøff oppvekst som utvilsomt har satt sine spor? Vi bærer det med oss, dessverre. Støtter sykepleieren i at dette må jobbes med, heller enn å døyves med medisiner. Det er mulig. Livet kan bli bedre. Anonymkode: 74183...93a 0 Siter
stjernestøv Skrevet 4. juli 2018 Forfatter Skrevet 4. juli 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Frykt og uro sliter deg ut. Ikke rart om du ikke har energi, da? Kan det være at nå som det åndelige ikke lenger avleder oppmerksomheten din i samme grad, kommer undertrykte følelser mer fram? Frykt og uro fra en tøff oppvekst som utvilsomt har satt sine spor? Vi bærer det med oss, dessverre. Støtter sykepleieren i at dette må jobbes med, heller enn å døyves med medisiner. Det er mulig. Livet kan bli bedre. Anonymkode: 74183...93a Nei det blir vel lite energi igjen pga den frykten og uroen, min sønn sliter med det samme. Da ringer han til meg, det er noe vi har til felles det der. Det blir så lite til overs til andre ting, og han har en liten unge å ta seg av. Husker hvor slitsomt det var da mine var små, å slite psykisk og ta seg av unger. Ventet bare på at de skulle bli større og større, nå er de voksne. Men jeg sliter fremdeles. Vet ikke hvordan jeg kan jobbe med dette, det må jo en gang ta slutt? Er jo redd for alt mulig, men det kan ha noe med oppveksten å gjøre. Jeg levde i frykt da også og lærte at alt var farlig, men nå har jeg vært mer voksen enn barn. Det kommer nok frem ting nå ja som jeg går på medisiner, og ikke det åndelige opptar meg. Og tenker alltid på det en psykolog sa "Du blir ikke bedre med årene, heller verre". Han fikk jo rett når det gjelder mitt funksjonsnivå. Kanskje det er en forbannelse noen har satt på meg? Vet ikke. Det er utrolig slitsomt med den frykten og være urolig hele tiden, det fører også til migrene...masse migrene. Det igjen setter ned mitt funksjonsnivå enda mer. Tenker på barna mine,forstår ikke hvorfor de må slite sånn. Men det går vel i arv. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.