Gå til innhold

Pseudo-oppkast (brekninger uten oppkast)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har av og på vært plaget med at jeg brekker meg uten at noe kommer opp selvom jeg har innhold i magen. Jeg har migrene, og kan oppleve dette under anfall, men siste skjer det også ellers noen ganger i uka. Jeg kan ikke se noe konkret mønster i når/hvilke situasjoner som kan utløse dette, men det er like fordømt ubehagelig. Det begynner dels å gå utover funksjon i dagliglivet fordi det rett og slett passer meg ekstremt dårlig å få plutselige brekninger f.eks. i butikk, på offentlig kommunikasjon, bare generelt være hjemmefra. Jeg er ikke redd for dette pr. se., men det er mer at det blir upraktisk og får folk til å glo. Vært hos lege, tatt et utall blodprøver, CT av hodet for å utelukke mer alvorlige nevro-årsaker. Med migrene er det jo et nevrologisk fenomen, men skjønner ikke hvorfor det skjrer ellers og. Tatt gastroskopi uten funn. Jeg er i perioder plaget  med syreoverskudd, men det gir seg etter 2-3 uker på Zomac. Trenger kanskje dette sånn 1-2 ganger i året, så jeg er ingen storforbruker. Jeg blir ikke spes. kvalm før disse brekningene, de er nåkså akutt innsettende. Er IKKE gravid, har faktisk fjernet livmoren pga helt vanvittige mens-blødninger man ikke klarte å kontrollere på andre måter.

Lignende opplevelser noen? Har dere funnet en årsak, eller har noen ideer om undersøkelser jeg burde fått tatt?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 74f50...a46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har det på samme måte, men kan ikke gi noen forklaring...

Jeg brekker meg under panikkanfall. Det er når jeg hyperventilerer og ikke får puste. 

Kommer ikke noe oppkast. Så hos meg skjer det grunnet angst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Takk for tilbakemelding :)

Uffda, angst er noe makkverk. Jeg sliter med det selv, gjort det i 23 år, om jeg skal regne fra mitt første panikkanfall... På mange måter har jeg med årene lært meg å leve med angsten, men den har jo et merkelig vesen. Kanskje den prøver å innhente meg igjen... selv om jeg ikke får panikk. Jeg er ikke så redd for at dette er alvorlig, for jeg er jo godt utredet medisinsk føler jeg. Det er mer en plagsom greie jeg ikke føler meg noe klok på. Og jeg er ikke så glad i ikke å føle meg klok på ting.

Anonymkode: 74f50...a46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...