Gå til innhold

Sur mann


Betti 11

Anbefalte innlegg

I dag hadde jeg timen hos psyk sykepleieren. Jeg vet ikke om det hjelper meg. Hun fokuserte seg så mye på angsten og sa det kan komme fra fortiden. Det betyr å rulle opp alt?? Det klarer jeg ikke nå. Hun er ikke lege. Jeg føler meg dårligere enn før. Hvet ikke om jeg tåler det. Nervene er på bunnen nå. Mannen min ignorerer meg, fordi jeg søker hjelp hos fremmed folk og mener jeg har ingen tillit i ham. Han mener også at barnevernet kommer inn. Sykepleieren sa det blir ikke koblet inn, når barna har det bra. Han tror det ikke. Fint uten støtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke uvanlig at man kan føle seg dårligere etter å ha snakket om problemene sine. Den første tida etter at jeg startet med behandling så følte jeg meg dårligere, men det gikk seg til. Man må ikke snakke om alt fra fortida, det bestemmer man i grunnen selv, men hvis det er ting fra fortida som plager deg så vil det jo være lurt å ta det opp. 

Barnevernet blir ikke koblet inn så lenge det ikke er grunn til bekymring for barna. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 time siden, Betti 11 skrev:

I dag hadde jeg timen hos psyk sykepleieren. Jeg vet ikke om det hjelper meg. Hun fokuserte seg så mye på angsten og sa det kan komme fra fortiden. Det betyr å rulle opp alt?? Det klarer jeg ikke nå. Hun er ikke lege. Jeg føler meg dårligere enn før. Hvet ikke om jeg tåler det. Nervene er på bunnen nå. Mannen min ignorerer meg, fordi jeg søker hjelp hos fremmed folk og mener jeg har ingen tillit i ham. Han mener også at barnevernet kommer inn. Sykepleieren sa det blir ikke koblet inn, når barna har det bra. Han tror det ikke. Fint uten støtte.

Ja det kan komme fra fortiden, men det betyr ikke at du må rulle opp alt. Det orker ikke jeg, føler meg i grunnen ferdig med det. Likevel så mye uro og angst. Din mann minner om min far, ingen hjelp skulle komme utenfra da ble han sur. Syns sånt er barnslig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste å bli ferdig med fortiden, hvis det er mulig. Det er viktigere å fokusere på nåtiden og fremover. Det kan sammenlignes med å kjøre bil. En må ha blikket feste forover og til siden, men av og til se kort i bakspeilet, for å læringen skyld, men ikke for lenge.  Noen trenger ikke å grave i fortiden i det hele tatt , de klarer å legge den bak seg. Men små korte blikk må vel de fleste foreta, hvis en sliter med psykisk helse. 

 

 

Endret av FGT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, FGT skrev:

Det beste å bli ferdig med fortiden, hvis det er mulig. Det er viktigere å fokusere på nåtiden og fremover. Det kan sammenlignes med å kjøre bil. En må ha blikket feste forover og til siden, men av og til se kort i bakspeilet, for å læringen skyld, men ikke for lenge.  Noen trenger ikke å grave i fortiden i det hele tatt , de klarer å legge den bak seg. Men små korte blikk må vel de fleste foreta, hvis en sliter med psykisk helse. 

 

 

Dette lærte jeg også. Gikk i 40 år uten å snakke om at jeg hadde opplevd incest. Ble super god på å legge lokk på ting, distansere meg fra følelser og døyve smerten. Møtte også folk som mente at man ikke skulle grave i fortiden. Møtte også de som hjalp meg til å ta noen kjappe tilbakeblikk. Da bare ripet man opp i det uten å få bearbeide det og forstå reaksjonsmønster og smerten som lå der. For første gang går jeg i traumeterapi. Bruker god tid på i « kikke» i bakspeilet. Så da er jeg ikke en av de «flinke» som klarer å la være å grave i fortiden men for min del har det gjort godt. 

Anonymkode: e5494...4f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, FGT skrev:

Det beste å bli ferdig med fortiden, hvis det er mulig. Det er viktigere å fokusere på nåtiden og fremover. Det kan sammenlignes med å kjøre bil. En må ha blikket feste forover og til siden, men av og til se kort i bakspeilet, for å læringen skyld, men ikke for lenge.  Noen trenger ikke å grave i fortiden i det hele tatt , de klarer å legge den bak seg. Men små korte blikk må vel de fleste foreta, hvis en sliter med psykisk helse. 

 

 

Jeg trodde fortiden er begravet og nå sparker det meg i ræva.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

44 minutter siden, Betti 11 skrev:

Jeg trodde fortiden er begravet og nå sparker det meg i ræva.   

Ja, skjønner. Psykologene liker vel å grave. Har ikke så mye tro på en slik behandling. Jo mer en går på en sti i skogen, jo tydeligere blir den.  Jo mer en fokuserer på noe for å komme videre, jo mer begravd blir en vond fortid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, FGT skrev:

Ja, skjønner. Psykologene liker vel å grave. Har ikke så mye tro på en slik behandling. Jo mer en går på en sti i skogen, jo tydeligere blir den.  Jo mer en fokuserer på noe for å komme videre, jo mer begravd blir en vond fortid. 

Jeg er litt skeptisk, men jeg må jo bli kvitt kroniske smerten min. Kan ikke snu nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette lærte jeg også. Gikk i 40 år uten å snakke om at jeg hadde opplevd incest. Ble super god på å legge lokk på ting, distansere meg fra følelser og døyve smerten. Møtte også folk som mente at man ikke skulle grave i fortiden. Møtte også de som hjalp meg til å ta noen kjappe tilbakeblikk. Da bare ripet man opp i det uten å få bearbeide det og forstå reaksjonsmønster og smerten som lå der. For første gang går jeg i traumeterapi. Bruker god tid på i « kikke» i bakspeilet. Så da er jeg ikke en av de «flinke» som klarer å la være å grave i fortiden men for min del har det gjort godt. 

Anonymkode: e5494...4f6

Ja da har du vært heldig som har fått hjelp, men da har du vel ha måtte parkere bilen for en stund. Vi er bare forskjellige, og for noen fester vonde ting fra barndommen og fortiden seg mer hos. Hva  en har opplevd spiller nok også mye inn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, FGT skrev:

Ja da har du vært heldig som har fått hjelp, men da har du vel ha måtte parkere bilen for en stund. Vi er bare forskjellige, og for noen fester vonde ting fra barndommen og fortiden seg mer hos. Hva  en har opplevd spiller nok også mye inn. 

Dessverre er det mye i vegen. I blant tenker jeg å kaste medisiner og krype under dynen. Jeg hadde den første timen med sykepleieren og tror at jeg få nå denne hjelpen jeg trenger 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Betti 11 skrev:

Jeg er litt skeptisk, men jeg må jo bli kvitt kroniske smerten min. Kan ikke snu nå.

Noen kan bevisst gå inn for noen symbolske handlinger for å legge ting bak seg. Skive ned noe du syns har vært spesielt vondt, eller har skapt psykisk smerte, og deretter å brenne det opp mens du ser på, samtidig som du sier farvel med fortiden, og velkomment et nytt liv. Dette er noe som selvfølgelig ikke er nok for alle, men en ting er sikkert, at dett er du må fortsette å leve dit liv, og det er ingen andre som kan gjøre det for deg.

Endret av FGT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Akkurat nå, FGT skrev:

Ja da har du vært heldig som har fått hjelp, men da har du vel ha måtte parkere bilen for en stund. Vi er bare forskjellige, og for noen fester vonde ting fra barndommen og fortiden seg mer hos. Hva  en har opplevd spiller nok også mye inn. 

Akkurat. Mennesker er faktisk forskjellige !!!!. Uten at den ene personlighetstypen er bedre enn den andre. Om bare folk hadde vært mer bevisst på dette. Det å dømme noen for å trenge å snakke om ting eller være mer sårbar er kanskje en smule arrogant. ( nå mener jeg ikke at du er arrogant). Samtidig er det viktig å akseptere at andre ikke vil grave i fortiden. Det beste er om psykologen og pasienten er på bølgelengde der. En som trenger å snakke men møter en psykolog som bare vil tenke fremover kan også være feil. 

Anonymkode: e5494...4f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, FGT skrev:

Noen kan bevisst gå inn for noen symbolske handlinger for å legge ting bak seg. Skive ned noe du syns har vært spesielt vondt, eller har skapt psykisk smerte, og deretter å brenne det opp mens du ser på, samtidig som du sier farvel med fortiden, og velkomment et nytt liv. Dette er noe som selvfølgelig ikke er nok for alle, men en ting er sikkert, at du fortsette å leve dit liv, og det er ingen andre som kan gjøre det.

Godt mening. Jeg håper at jeg finner denne optimismen igjen den du har. Flott!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat. Mennesker er faktisk forskjellige !!!!. Uten at den ene personlighetstypen er bedre enn den andre. Om bare folk hadde vært mer bevisst på dette. Det å dømme noen for å trenge å snakke om ting eller være mer sårbar er kanskje en smule arrogant. ( nå mener jeg ikke at du er arrogant). Samtidig er det viktig å akseptere at andre ikke vil grave i fortiden. Det beste er om psykologen og pasienten er på bølgelengde der. En som trenger å snakke men møter en psykolog som bare vil tenke fremover kan også være feil. 

Anonymkode: e5494...4f6

Jeg håper fagpersonell hvet hvordan man hanterer det. De vet sikkert hvor langt de kan gå uten å skade. Stemmer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat. Mennesker er faktisk forskjellige !!!!. Uten at den ene personlighetstypen er bedre enn den andre. Om bare folk hadde vært mer bevisst på dette. Det å dømme noen for å trenge å snakke om ting eller være mer sårbar er kanskje en smule arrogant. ( nå mener jeg ikke at du er arrogant). Samtidig er det viktig å akseptere at andre ikke vil grave i fortiden. Det beste er om psykologen og pasienten er på bølgelengde der. En som trenger å snakke men møter en psykolog som bare vil tenke fremover kan også være feil. 

Anonymkode: e5494...4f6

Egentlig så skal vel en dyktig terapeut eller psykolog overlate til pasienten å sakke om det de har behov for. Men det endelige målet er å legge ting bak seg som en helst ikke vil bli plaget med, å komme videre.  Noen kan klare seg med ektefellen, samboeren, en nær venn til å snakke om bekymringer å vonde følelser, hvis partneren er tålmodig og forstår å være til stede i den andres liv der og da og kan lytte. Men hvis partneren er delvis en del av disse plagene, så kreves det noe mer.  

 

Endret av FGT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Betti 11 skrev:

Jeg trodde fortiden er begravet og nå sparker det meg i ræva.   

Jeg er ikkepsykolog, men jeg tror at den dagen du er komfortabel med fortiden kan du snakke lett og ledig om den. Dersom noe lugger, eller når spørsmål om fortidens hendelser irriterer deg, så er det et tegn på at du ikke er ferdig med det. Jeg tror slike betente tema kan ha betydnnig for hva du føler og for hvordan du reagerer/agerer i dag, og jeg tror det er lurt å snakke om det. Jeg anbefaler imidlertid å snakke med en psykolog evt psykiater framfor en (p)sykepleier. 

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, Kayia skrev:

Jeg er ikkepsykolog, men jeg tror at den dagen du er komfortabel med fortiden kan du snakke lett og ledig om den. Dersom noe lugger, eller når spørsmål om fortidens hendelser irriterer deg, så er det et tegn på at du ikke er ferdig med det. Jeg tror slike betente tema kan ha betydnnig for hva du føler og for hvordan du reagerer/agerer i dag, og jeg tror det er lurt å snakke om det. Jeg anbefaler imidlertid å snakke med en psykolog evt psykiater framfor en (p)sykepleier. 

Dessverre vil mange bli avvist av dps, slik at det eneste offentlige tilbudet som er tilgjengelig er psykepleier ansatt i kommunen. Så vidt jeg husker, så har trådstarter beskrevet dette i flere innlegg. 

Anonymkode: 7de40...e79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kayia skrev:

Jeg er ikkepsykolog, men jeg tror at den dagen du er komfortabel med fortiden kan du snakke lett og ledig om den. Dersom noe lugger, eller når spørsmål om fortidens hendelser irriterer deg, så er det et tegn på at du ikke er ferdig med det. Jeg tror slike betente tema kan ha betydnnig for hva du føler og for hvordan du reagerer/agerer i dag, og jeg tror det er lurt å snakke om det. Jeg anbefaler imidlertid å snakke med en psykolog evt psykiater framfor en (p)sykepleier. 

Jeg spurte om psykolog henvisning. Jeg håper jeg få det snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre vil mange bli avvist av dps, slik at det eneste offentlige tilbudet som er tilgjengelig er psykepleier ansatt i kommunen. Så vidt jeg husker, så har trådstarter beskrevet dette i flere innlegg. 

Anonymkode: 7de40...e79

Jeg gå til denne sykepleier i kommunen. Kanskje hun kan hjelpe at jeg kommer til dps. Hun forslår det selv.Vi få se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre vil mange bli avvist av dps, slik at det eneste offentlige tilbudet som er tilgjengelig er psykepleier ansatt i kommunen. Så vidt jeg husker, så har trådstarter beskrevet dette i flere innlegg. 

Anonymkode: 7de40...e79

Hovedpoenget mitt var snakk, helst med psykolog. Er ikke det mulig er det nest beste bedre enn ingenting :) 

Ts har lyst til at fortid skal være fortid, at det er historie nå, men gjennom mange av hennes innlegg syns jeg det er tydelig at hun bør starte ryddejobben som skal gjøre henne gradvis mer trygg og selvsikker med å bearbeide fortidige opplevelser.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...