Gå til innhold
Betti 11

Motløs

Anbefalte innlegg

Betti 11

Siden min angstanfall i går føler jeg meg som en taper. Beskyld mannen min for at han ikke ta hensikt og tvunget meg i den situasjonen. Jeg må lære det at det er ingen fare å gå i ukjente situasjoner. Hvorfor er jeg så redd? Man må jo kjenne årsaken av angst om å behandle det? Det kan være så mye som stå i vegen. Jeg ser jo inn det er mitt ansvar å fikse det, men med hvilken krefter? Kan man ikke ta beroligende om å gå i slike situasjoner? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Betti 11
18 timer siden, Betti 11 skrev:

Siden min angstanfall i går føler jeg meg som en taper. Beskyld mannen min for at han ikke ta hensikt og tvunget meg i den situasjonen. Jeg må lære det at det er ingen fare å gå i ukjente situasjoner. Hvorfor er jeg så redd? Man må jo kjenne årsaken av angst om å behandle det? Det kan være så mye som stå i vegen. Jeg ser jo inn det er mitt ansvar å fikse det, men med hvilken krefter? Kan man ikke ta beroligende om å gå i slike situasjoner? 

Jeg orker ikke mer. Det blir ikke bedre. Jeg må jobbe med det og det forsøker jeg hele tida. Jeg er lei for å beskylde andre for mine feil. Kanskje denne tråden er også uinteressant som andre fra meg. So what, thats life. Jeg er ingenting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
1 time siden, Betti 11 skrev:

Jeg orker ikke mer. Det blir ikke bedre. Jeg må jobbe med det og det forsøker jeg hele tida. Jeg er lei for å beskylde andre for mine feil. Kanskje denne tråden er også uinteressant som andre fra meg. So what, thats life. Jeg er ingenting.

Det virker ihvertfall som du er deprimert og bør få hjelp for det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

Jeg synes det er rart at du får avslag fra DPS. Nå er ikke jeg noen ekspert utover å ha egne erfaringer, men jeg tror du kunne hatt veldig god nytte av psykoterapi. Man finner kanskje ikke en konkret grunn til hvorfor man har angst; det kan jo være mer komplisert. Uansett, så er det mulig å jobbe med "her og nå." Kognitiv/metakognitiv terapi er ansett som svært effektivt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Betti 11
6 timer siden, stjernestøv skrev:

Det virker ihvertfall som du er deprimert og bør få hjelp for det. 

Det er ferietida så få se hvordan det gå videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine

Problemet her er vel heller at mannen din ikke er interessert i å hjelp. Jeg tror ikke det beste hadde vært om han hadde gått i butikken alene, men han burde blitt med deg. Da hadde det vært mer sannsynlig at du hadde kommet deg igjennom det, og opplevd mestring. I stede sitter du igjen og føler deg enda verre. Du er syk og det er mannen din nødt til å ta litt hensyn til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Betti 11
14 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg synes det er rart at du får avslag fra DPS. Nå er ikke jeg noen ekspert utover å ha egne erfaringer, men jeg tror du kunne hatt veldig god nytte av psykoterapi. Man finner kanskje ikke en konkret grunn til hvorfor man har angst; det kan jo være mer komplisert. Uansett, så er det mulig å jobbe med "her og nå." Kognitiv/metakognitiv terapi er ansett som svært effektivt.

Klarte egentlig alltid å holder angsten i skjakk. Fra barndommen hadde jeg angst på tordenvær. Jeg var så redd at jeg krypet i en hjørna i rommet mitt. Ble med 15 år kvitt denne angsten. Det er egentlig ikke umulig å bli kvitt det, men denne gangen er det helt annerledes. Det sitter dypere. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Betti 11
1 minutt siden, Trine skrev:

Problemet her er vel heller at mannen din ikke er interessert i å hjelp. Jeg tror ikke det beste hadde vært om han hadde gått i butikken alene, men han burde blitt med deg. Da hadde det vært mer sannsynlig at du hadde kommet deg igjennom det, og opplevd mestring. I stede sitter du igjen og føler deg enda verre. Du er syk og det er mannen din nødt til å ta litt hensyn til.

Det hadde jeg forventet. Jeg gitt en dag senere beskjed at det var ikke greit å setter meg ut sånn og at jeg ønsket meg mer forståelse og litt trøst. Han spurte jo hva jeg forventer. Ærlig talt hvet jeg ikke hvordan jeg kan tolke han. Jeg snakkte med en vennine om hele situasjonen og hun sa til meg at hun merkte ikke at jeg er så dårlig. Hun forstått meg og fikk også tidligere hjelp fra psyk.sykepleieren. Jeg føler meg veldig dårlig i dag men vennine flytter snart lang vekk. Det gjør meg ekstra trist.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her