Gå til innhold

Søvnparalyse..?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har de siste mnd’ene hatt vansker med å kunne sove. Når jeg er i det stadiet at jeg holder på å sovne er det som om jeg går inn i drømmen min før jeg i det hele tatt har sovna. (Jeg har øynene igjen) Hver «drøm» er som et mareritt selv om det ikke skjer noe ille, kroppen min blir lammet og jeg får ikke gjort noe. Følelsen av å være i vindtunnel helt til jeg våkner og får roa meg ned.

i går var det verste tilfelle til nå. Det var som om noen krøp seg opp i senga og tok tak i beina mine og rista voldsomt! Jeg fikk åpne øynene litt, men det var fremdeles som om jeg var i drømmen. Kroppen ville ikke reagere på ca 30 sek.. jeg fikk ikke sove resten av natta fordi jeg var redd det skulle skje igjen. Har fremdeles den følelsen av at noen eller noe virkelig tok tak i meg.

har noen opplevd noe lignende? 

Anonymkode: 53c63...1f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har de siste mnd’ene hatt vansker med å kunne sove. Når jeg er i det stadiet at jeg holder på å sovne er det som om jeg går inn i drømmen min før jeg i det hele tatt har sovna. (Jeg har øynene igjen) Hver «drøm» er som et mareritt selv om det ikke skjer noe ille, kroppen min blir lammet og jeg får ikke gjort noe. Følelsen av å være i vindtunnel helt til jeg våkner og får roa meg ned.

i går var det verste tilfelle til nå. Det var som om noen krøp seg opp i senga og tok tak i beina mine og rista voldsomt! Jeg fikk åpne øynene litt, men det var fremdeles som om jeg var i drømmen. Kroppen ville ikke reagere på ca 30 sek.. jeg fikk ikke sove resten av natta fordi jeg var redd det skulle skje igjen. Har fremdeles den følelsen av at noen eller noe virkelig tok tak i meg.

har noen opplevd noe lignende? 

Anonymkode: 53c63...1f5

Hatt søvnparalyse MANGE ganger, første gang som 13-14-åring. 

Lite av det når bruker SSRI/venlafaxin. Mer når jeg har brukt Vallergan. Og kanskje mer forut for og i depressive perioder.

Meget ubehagelig ja!

Endret av Villanda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Villanda skrev:

Hatt søvnparalyse MANGE ganger, første gang som 13-14-åring. 

Lite av det når bruker SSRI/venlafaxin. Mer når jeg har brukt Vallergan. Og kanskje mer forut for og i depressive perioder.

Meget ubehagelig ja!

Er det noe annet som hjelper? Vil helst ikke gå på piller, er ikke depressiv som jeg har merka iallfall 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Nille123 skrev:

Er det noe annet som hjelper? Vil helst ikke gå på piller, er ikke depressiv som jeg har merka iallfall 😅

Vet ikke, kanskje regelmessig døgnrytme?  Hørt at stress kan utløse det, så da vil kanskje stressmestring hjelpe.

Og tanken på at lammelsen alltid går over.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Villanda skrev:

Vet ikke, kanskje regelmessig døgnrytme?  Hørt at stress kan utløse det, så da vil kanskje stressmestring hjelpe.

Og tanken på at lammelsen alltid går over.

 

Der sier du noe, kan være stress. Er veldig beskymra for st jeg ikke kommer inn på høyskole😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har de siste mnd’ene hatt vansker med å kunne sove. Når jeg er i det stadiet at jeg holder på å sovne er det som om jeg går inn i drømmen min før jeg i det hele tatt har sovna. (Jeg har øynene igjen) Hver «drøm» er som et mareritt selv om det ikke skjer noe ille, kroppen min blir lammet og jeg får ikke gjort noe. Følelsen av å være i vindtunnel helt til jeg våkner og får roa meg ned.

i går var det verste tilfelle til nå. Det var som om noen krøp seg opp i senga og tok tak i beina mine og rista voldsomt! Jeg fikk åpne øynene litt, men det var fremdeles som om jeg var i drømmen. Kroppen ville ikke reagere på ca 30 sek.. jeg fikk ikke sove resten av natta fordi jeg var redd det skulle skje igjen. Har fremdeles den følelsen av at noen eller noe virkelig tok tak i meg.

har noen opplevd noe lignende? 

Anonymkode: 53c63...1f5

Jeg har hatt det mange ganger helt siden jeg var barn,det pleier å forsvinne når jeg tar ap. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 timer siden, Nille123 skrev:

Der sier du noe, kan være stress. Er veldig beskymra for st jeg ikke kommer inn på høyskole😅

Kanskje det hjelper å jobbe med tankene rundt dette med skolen da? Hva er det verste som kan skje? Hjelper det å bekymre seg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg har hatt det mange ganger helt siden jeg var barn,det pleier å forsvinne når jeg tar ap. 

Hva er ap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Villanda skrev:

Kanskje det hjelper å jobbe med tankene rundt dette med skolen da? Hva er det verste som kan skje? Hjelper det å bekymre seg? 

Har tenkt på det en del, men blir bare kvalm av tanken 😂

Det kan nok hjelpe å tenke sånn! Det hjelper over overhode ikke å beskymre meg, hva som skjer, det skjer 😄👍🏼

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FjellOgDalar

Jeg opplever det fra tid til annen, men i forbindelse med oppvåkning. Det er gjerne samme type drømesetting hver gang. Føler jeg ikke får puste, prøver å snakke/skrike uten å få fram noe annet enn lyder som jeg føler kveler meg... Så er det en slags Cyber-lege som står der og glor på meg, før han går bort til en gruppe lignende leger som jeg hører diskutere hvor vidt jeg er i ferd med å dø eller ikke. Så våkner jeg skikkelig, med angst for om det virkelig har vært leger der eller ikke. Ekkelt!

Om det i ditt tilfelle fortsetter, ville jeg tatt en tur til legen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg opplever det fra tid til annen, men i forbindelse med oppvåkning. Det er gjerne samme type drømesetting hver gang. Føler jeg ikke får puste, prøver å snakke/skrike uten å få fram noe annet enn lyder som jeg føler kveler meg... Så er det en slags Cyber-lege som står der og glor på meg, før han går bort til en gruppe lignende leger som jeg hører diskutere hvor vidt jeg er i ferd med å dø eller ikke. Så våkner jeg skikkelig, med angst for om det virkelig har vært leger der eller ikke. Ekkelt!

Om det i ditt tilfelle fortsetter, ville jeg tatt en tur til legen.

 

Hadde det i dag.  Lenge siden sist. Dessverre står det i foebyggingsplan som tegn på begynnende depresjon, skjønt jeg hadde det ikke ved forrige episode.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...