Falt. Og skamfull til tusen.

[florista]

Skammes. Er redd. Har havnet utpå glattisen igjen. Ikke så sterkt som før, men nok til at jeg kjenner at jo flere dager som går, jo mer ut på glattisen havner jeg. Ferien byr på andre rutiner. Rutiner jeg ikke er vant til. Som skaper krøll. Også blir jeg redd, og takler det på min gamle dumme måte. Ikke hjelper det at min mann fremdeles har ferie, fordi jeg ikke har hjerte til å be om ekstra hjelp, for det er for dumt at han skal sitte hjemme alene, mens jeg kaver på et DPS eller sykehus. Mine faste behandlere har ferie, foruten kontakten i kommunen. Men er redd for å være for ærlig med henne. 

Men jeg må innrømme at jeg er redd. Redd for den raske utviklingen. Bare på en halv ukes tid. Og jeg er så innmari skuffet over meg selv. Jeg vet ikke om jeg klarer å si noe til noen. Det er ting jeg ikke tør si her en gang. 

Jeg har nesten ingen krefter mer. 

[XbellaX]

15 minutter siden, florista skrev:

Skammes. Er redd. Har havnet utpå glattisen igjen. Ikke så sterkt som før, men nok til at jeg kjenner at jo flere dager som går, jo mer ut på glattisen havner jeg. Ferien byr på andre rutiner. Rutiner jeg ikke er vant til. Som skaper krøll. Også blir jeg redd, og takler det på min gamle dumme måte. Ikke hjelper det at min mann fremdeles har ferie, fordi jeg ikke har hjerte til å be om ekstra hjelp, for det er for dumt at han skal sitte hjemme alene, mens jeg kaver på et DPS eller sykehus. Mine faste behandlere har ferie, foruten kontakten i kommunen. Men er redd for å være for ærlig med henne. 

Men jeg må innrømme at jeg er redd. Redd for den raske utviklingen. Bare på en halv ukes tid. Og jeg er så innmari skuffet over meg selv. Jeg vet ikke om jeg klarer å si noe til noen. Det er ting jeg ikke tør si her en gang. 

Jeg har nesten ingen krefter mer. 

Du har mengder av krefter... men du bruker dem på å skjule, holde tilbake, til å unngå,  -og til å skamme deg.

[florista]

Men vet ikke hvordan snu det. Har ikke hjerte til å be om ekstra hjelp når min mann har ferie. Da skal man liksom være sammen. 

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Men vet ikke hvordan snu det. Har ikke hjerte til å be om ekstra hjelp når min mann har ferie. Da skal man liksom være sammen. 

Jo, du vet hvordan florista.

[florista]

Hvordan da? 

[XbellaX]

Det har du alt skrevet i hovedinnlegget ditt. Du vil hjelpe både deg selv og din mann mye om du lar vær å bruke kreftene på å skamme deg, være flau eller på å unngå. Bruk energien på å si ifra, vær tydelig på hvordan du har det - fordi det gjør det så mye enklere å være ham (og deg). 

Ferier er vanskelige, ingen forventer at alt skal gå på skinner men du må si ifra og ikke lulle deg inn i gammel hengemyr. Hold fast på hvor du skal og hvor langt du er kommet. Ny dag i morgen, ta sats.

[florista]

Men når jeg har ramla utpå med destruktive handlingsmønstre? Som jeg føler jeg ikke klarer å få kontroll over? 

Har dårlig samvittighet for at jeg kunne ønske han ikke hadde ferie lenger. 

[XbellaX]

2 minutter siden, florista skrev:

Men når jeg har ramla utpå med destruktive handlingsmønstre? Som jeg føler jeg ikke klarer å få kontroll over? 

Har dårlig samvittighet for at jeg kunne ønske han ikke hadde ferie lenger. 

Da er svaret det samme. Du sier i fra at du trenger hjelp og beskriver for hjelpeapparatet hvor du er i det mentale landskapet. Du har en person du kan kontakte i kommunen, gjør det.

Har dere (du og behandler) laget en "kriseplan"/tiltaksplan for hva du kan ta deg til når alt går i vasken i ferier/helger? Om ikke kan det være nyttig å gjøre når dere er tilbake i hverdagen. 

[florista]

Jeg har en kriseplan. Først snakke med min mann. Klarer ikke det. Så kontakt med hun fra kommunen. Møtte henne idag. Gråt store deler av tiden uten å klare å si noe. Så kontakt med behandlere og fastlege, de har ferie. Deretter legevakten. 

Klarer ikke bruke det jeg skal gjøre som avledning, etc. 

Sannheten: litt opp i vekt i ferien pga ikke fått gjort som jeg skal og vil. Dét er nok til å ikke takle mer. Er skamfull for veiing som ligger foran meg. Griske meg. Fæle meg. Ekle meg:( 

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Jeg har en kriseplan. Først snakke med min mann. Klarer ikke det. Så kontakt med hun fra kommunen. Møtte henne idag. Gråt store deler av tiden uten å klare å si noe. Så kontakt med behandlere og fastlege, de har ferie. Deretter legevakten. 

Klarer ikke bruke det jeg skal gjøre som avledning, etc. 

Sannheten: litt opp i vekt i ferien pga ikke fått gjort som jeg skal og vil. Dét er nok til å ikke takle mer. Er skamfull for veiing som ligger foran meg. Griske meg. Fæle meg. Ekle meg:( 

Hjelper det deg å sitte messe på hvor forferdelig du er? Føler du deg bedre av det? Blir du glad? Får du ro i sjelen din?

Er ikke dette samme metode du har brukt i årevis - som nettopp ikke har fungert? Som tvert i mot har vært med på å vedlikeholde det destruktive mønsteret du sammen med behandlere ønsket å komme ut av? 

Tenk om du kunne prøve en annen taktikk. Hva tror du vil skje da?

[florista]

Nei jeg får ikke ro i sjelen. Jeg forstår deg:( Hatet mot meg selv vokser i takt med størrelse på kropp. Er skamfull. Planen er videre opp i vekt men ikke uten kontroll, slik disse ukene har vært:( Da blir jeg dårlig:( 

 

[XbellaX]

2 minutter siden, florista skrev:

Nei jeg får ikke ro i sjelen. Jeg forstår deg:( Hatet mot meg selv vokser i takt med størrelse på kropp. Er skamfull. Planen er videre opp i vekt men ikke uten kontroll, slik disse ukene har vært:( Da blir jeg dårlig:( 

 

Jeg skjønner at opp i vekt ukontrollert stresser deg og setter deg ut, og jeg tror også du trenger mer rutiner. Ferier kan være en sann prøvelse..

Å jobbe mot å bli bedre kan være intenst mye vanskeligere og mer krevende enn å sitte i smerte. Men det er verdt det.

[florista]

Men hva kan jeg konkret gjøre?  Vil ikke fortsette denne utviklingen. Men vil ikke ødelegge ferien for min mann

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Men hva kan jeg konkret gjøre?  Vil ikke fortsette denne utviklingen. Men vil ikke ødelegge ferien for min mann

Ringe kommunedamen, snakke med henne på tlf i morgen. 

Skrive refleksjonsdagbok/terapidagbok,- slik at du minner deg selv på hvor du har vært og hvor du skal. Skriv ned hva som hjelper og hva som ikke gjør det. Sorter tankene dine. Gjør dem konkrete og dermed mulig å håndtere. Ikke skriv "skamfull, flau" - skriv hvorfor du er det, og hvordan du kan løse det. Finn andre måter å håndtere dritten på enn de teknikkene du tidligere har forsøkt.

Tillate deg selv kun 15 min med kjefting på deg selv hver dag. Du vet fra før at slik bare har dårlig effekt på deg. Å kjefte = vedlikeholde gamle mønster. 

Lytt til musikk du liker. Pust med magen. Les en bok. Fyll hodet ditt med noe positivt. 

Snakk med din mann. Du aner ikke hvor godt det er å bli inkludert, selv når det gjelder en nær persons smerte. 

Hent frem vanlige rutiner som fikk ting til å gå enklere for deg. Du jobbet mot et mål men vektøkningen skjedde roligere slik at du opplevde å ha mer kontroll.

 

[florista]

Jeg skal ringe henne i morgen. I alle fall sende melding. Selv om jeg ikke vet hva hun kan hjelpe med. 

Jeg skal lese svaret ditt flere ganger og ta det så godt til meg som jeg klarer. 

Tusen takk! 

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan det er å falle og skammes til tusen. Har netttopp vært gjennom det selv. Det ser mørkt ut nå, men du klarer det - du også. Klem 

Anonymkode: b43e7...d16

[florista]

Tusen takk ❤️

[Lillemus]

15 timer siden, florista skrev:

Men hva kan jeg konkret gjøre?  Vil ikke fortsette denne utviklingen. Men vil ikke ødelegge ferien for min mann

Jeg er helt sikker på at din mann vil synes det forferdelig om han etter ferien får vite at du har slitt noe voldsomt, men har latt som ingenting fordi du ikke ville ødelegge ferien hans! Ikke tenkt på at han har ferie, men fortell ham hvor vondt du har det og hvordan du sliter nå - jeg er sikker på at han vil sette pris på at du forteller ham det og hjelpe deg om han kan.

[florista]

Tusen takk for svar. Han ser jeg sliter, og jeg prøver å være ærlig, men det er ikke så lett. Men jeg har kontakt med hjelpeapparatet og vi prøver å løse dette poliklinisk, så må jeg gjøre min jobb med å klare å holde meg på beina. Men mister litt kontroll innimellom. Men jeg prøver.