Hva gjør man om man trenger hjelp?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er så nedbrutt nå og vet ikke lenger hva jeg kan gjøre. Hva kan man gjøre når man bare venter på å få hjelp? Er det en plass jeg kan henvende meg å få bedre hjelp?

Jeg går til fastlegen min for oppfølging hver 3 uke, men nå er han i permisjon og jeg har begynt å gå til ei ny. 

Jeg har vært i systemet på dps, kom til ei nyutdannet psykolog, vi klarte egentlig aldri få et godt samarbeid. Jeg håpte flere ganger på at jeg ville få en ny som kunne hjelpe meg mer. Med hun jeg gikk til var det mye snakk om hva vi skulle gjøre, men det ble aldri gjort. Hun fikk diagnosert meg for ADD og nevnte at hun mente jeg hadde noen personlighetsforstyrrelser.

Jeg ble sykmeldt på jobb mens jeg sto i kø for å komme inn på dps. Det var et veldig tungt år i livet mitt. Jeg har aldri hatt god selvtilit og er en person som setter andre foran meg selv. Når jeg ble sykmeldt var angsten, depresjonen, selvfølelsen og alt på bunn. Jeg følte jeg druknet.

Så begynte jeg med medisiner for ADD og en endring begynte skje. Jeg følte meg bedre med meg selv, jeg stolte mer på meg selv, rotet jeg alltid har levd i ble lettere å holde ryddig. Jeg klarte fullføre prosjekter som styrket selvtilliten og jeg begynte å komme litt mer inn på jobb.

Så ble jeg gravid med nr 3. Medisinene ble satt på frys, oppfølgingen ble sjeldnere, gå på jobb ble vanskeligere og jeg var tilbake i en følelse av å fungere dårlig. Bare 1 uke etter fødsel fikk jeg innkalling til møte på jobb. De skulle nedbemanne og jeg var på listen over aktuelle arbeidstakere som risikerte få sparken. Det var grufullt tungt. Men en uke etterpå fikk jeg beskjeden om at jeg fikk beholde jobben av sosiale hensyn, og måtte understreke at det ikke var pga min kompetanse, som selv nå idag ligger å gnager på selvfølelsen min. Liksom en bekreftelse på at jeg egentlig ikke er god nok.

Så får jeg beskjeden fra psykologen min på dps at hun skal slutte og at hun ikke vil sette opp til at jeg skal få gå der videre. Fordi hun vil anbefale legen min å sende henvendelse til en privat psykolog/psykiater også kunne hun sette meg på venteliste på å komme inn til noe gruppeterapi. Problemet var at det kun er en sånn gruppe på dps og det kan ta en stund før det blir ledige plasser.

Fastlegen min sender ut henvendelser til psykiatere og psykologer i hele byen. Nå har jeg stått på "vent" i 1,5 år. Nesten alt blir sent  i retur pågrunn av for lange ventelister, og ingen har kapasitet til å ta meg inn i nærmeste fremtid.

Oppfølgingen jeg får fra dps nå er kun med lege for medisinering. Pågrunn av amming tok det en stund før jeg fikk startet opp med prøving av medisiner igjen.

Så da, permisjonen er over. Jeg skal tilbake på en jobb jeg har vært sykmeldt fra og i permisjon fra i nesten 3 år. Fortsatt er jeg langt nede, angsten er veldig destruktiv, og jeg sliter med forholdet hjemme, et usunt forhold som virkelig sliter på meg og selvtilliten. Men jeg har 3 barn, jeg må prøve være sterk i hverdagen for dem. På innsiden har jeg det ikke godt og føler jeg er i fritt fall. Jeg har begynt opp med medisineringen for å takle gå på jobb, og ting har blitt verre hjemme pga det da mannen min ikke liker at de medisinene hjelper meg og gjør at han mister kontrollen han alltid har hatt over meg.

Nå sitter jeg egentlig å bare føler meg så desperat etter å få hjelp. Kognitiv terapi, oppbygging av selvtillit, takle nye hverdagen med en ADD diagnose og medisiner, snu det negative tankene, få dempet angsten og den sosiale angsten. Etter å føle at man bare venter, så trenger jeg å vite om det er noe jeg kan få hjelp hos nå?

Gå til privat psykiater uten støtte har jeg ikke råd til. Jeg sliter sånn med å se hvorfor dps bare skal slutte behandle meg når det er rett før jeg skal prøve komme meg tilbake i arbeidslivet. Jeg har ikke gått på aap siden permisjonen sluttet, og sånn vil jeg helst holde det. Men jeg sliter med å komme inn i arbeidslivet igjen. Føler meg sånn alene og usikker på hvordan jeg skal takle det. Jeg er sliten, redd for fremtiden og føler meg veldig alene. Er det ikke noe innen psykisk helse for å hjelpe, annet enn de som har råd til å betale over 2000 kroner timen privat?

Det ble et lengre innlegg enn jeg egentlig mente, men har du lest deg igjennom alt så setter jeg så utrolig pris på råd og eventuelle løsninger/muligheter jeg kan se på.

Anonymkode: 6120e...eae

[AnonymBruker]

Sjekk nettsidene til kommunen. Flere kommuner har psykisk helsehjelp med samtaler. 

Få fastlegen din til å henvise deg på nytt til DPS. 

Anonymkode: 4e70c...f57

[FjellOgDalar]

Støtter innlegget over. Tenkte og at det kanskje kan være lurt å få jobbet litt med forholdet til mannen din? Hva er galt med at du må ta medisiner som faktisk hjelper deg? Den skjønner jeg virkelig ikke. Har han et så voldsomt kontrollbehov? Kanskje en familieterapeut kunne hjulpet dere?

[Lillemus]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har begynt opp med medisineringen for å takle gå på jobb, og ting har blitt verre hjemme pga det da mannen min ikke liker at de medisinene hjelper meg og gjør at han mister kontrollen han alltid har hatt over meg.

Anonymkode: 6120e...eae

Hvis dette faktisk er tilfelle så er det jo meget bekymringsfullt... 

[emilie321]

Støtter alle innleggene over.

Kanskje familievernkontoret kunne hjelpe dere med å få det bedre sammen.

Vet av egen erfaring at en blir ikke bedre psykisk hvis forholdet til partneren ikke er likeverdig.