Samtaler med psyk.sykepleier

[Betti 11]

Jeg har ikke stor tillit i dette tjenesten. Jeg fikk neste time fire uker fordi det er ferietid. Jeg føler det hjelper meg ikke men hadde bare to samtaler for tiden. Kanskje jeg er litt utalmodig men jeg føler meg virkelig dårlig. Jeg fortalte henne at selmordtanker blir verre og hun spurte bare om konkrete planer. Jeg er så lei av alt og jeg har ingen interesse av omverden min. Ingen som gjør meg glad. Jeg kan ikke forstille meg å har et bedre liv i framtida. Jeg hater livet mitt. Sykepleieren mente jeg skulle treffe nye mennesker. Veldig god råd med angsten min. Det orker jeg ikke. Skal til angstmestringskurs neste måned og jeg vet ikke om jeg orker det. Jeg er prøvd å komme litt mer ut av det onde men sinker bare dypet. Jeg har snakket med mannen min om mine tanker. Han ville vare ødelagt når jeg tar selvmord. Han strekker seg så langt for å hjelpe meg og redde ekteskapet. Jeg vil ikke skuffe han, men jeg se ingen lys i tunnelen. Det å gjøre gode ting og kommer seg litt ut virker ikke fordi jeg har ingen glede av det. Det er en plikt og jeg må fungere. Her jeg egentlig en sjanse å kommer ut av det? 

[Fionys]

Du bør absolutt delta på angstmestringskurs selv om det føles tung og uoverkommelig. 

Hva ønsker du hjelp til og på hvordan måte ser du for deg at noen kan hjelpe deg med det? 

Ja du har en sjanse å komme ut av det, i alle fall bli bedre, men det krever litt av deg selv. 

[Lillemus]

1 time siden, Betti 11 skrev:

Jeg har ikke stor tillit i dette tjenesten. Jeg fikk neste time fire uker fordi det er ferietid. Jeg føler det hjelper meg ikke men hadde bare to samtaler for tiden. Kanskje jeg er litt utalmodig men jeg føler meg virkelig dårlig. Jeg fortalte henne at selmordtanker blir verre og hun spurte bare om konkrete planer. Jeg er så lei av alt og jeg har ingen interesse av omverden min. Ingen som gjør meg glad. Jeg kan ikke forstille meg å har et bedre liv i framtida. Jeg hater livet mitt. Sykepleieren mente jeg skulle treffe nye mennesker. Veldig god råd med angsten min. Det orker jeg ikke. Skal til angstmestringskurs neste måned og jeg vet ikke om jeg orker det. Jeg er prøvd å komme litt mer ut av det onde men sinker bare dypet. Jeg har snakket med mannen min om mine tanker. Han ville vare ødelagt når jeg tar selvmord. Han strekker seg så langt for å hjelpe meg og redde ekteskapet. Jeg vil ikke skuffe han, men jeg se ingen lys i tunnelen. Det å gjøre gode ting og kommer seg litt ut virker ikke fordi jeg har ingen glede av det. Det er en plikt og jeg må fungere. Her jeg egentlig en sjanse å kommer ut av det? 

Om jeg ikke husker feil så har du en datter? Du skylder henne å gjøre alt du kan - bl.a. å delta på dette angstmestringskurset. Jeg synes også  man skylder sin partner å gjøre det man kan for å bli bedre - for deg er det første steget nå å delta på dette kurset selv om det føles uoverkommelig for deg akkurat nå. Desto større grunn til at du må delt på det!

[Betti 11]

16 minutter siden, Fionys skrev:

Du bør absolutt delta på angstmestringskurs selv om det føles tung og uoverkommelig. 

Hva ønsker du hjelp til og på hvordan måte ser du for deg at noen kan hjelpe deg med det? 

Ja du har en sjanse å komme ut av det, i alle fall bli bedre, men det krever litt av deg selv. 

Jeg vil bare ut av det tunge tankene mine og bearbeide traumaer. Jeg vil har mitt gamle selv tilbake, den sterke som for eksampel klarte å planlegge hele utvandringen. Bare en time samtale er ikke nok og nå er det ferietid. Jeg har neste time om fire uker. Det er vanskelig å tar det opp nok fordi det er så mye å snakke om. Hvorfor får jeg ingen psykolog? Jeg spurte siste gang og sykepleieren sa jeg få en psykolog.

[Betti 11]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Om jeg ikke husker feil så har du en datter? Du skylder henne å gjøre alt du kan - bl.a. å delta på dette angstmestringskurset. Jeg synes også  man skylder sin partner å gjøre det man kan for å bli bedre - for deg er det første steget nå å delta på dette kurset selv om det føles uoverkommelig for deg akkurat nå. Desto større grunn til at du må delt på det!

Jeg sa til sykepleieren at jeg gå til denne kurset. Nå går ingen veg tilbake men egentlig er det selvmordtanker som plager meg mer fordi jeg hater livet mitt.

[stjernestøv]

58 minutter siden, Betti 11 skrev:

Jeg sa til sykepleieren at jeg gå til denne kurset. Nå går ingen veg tilbake men egentlig er det selvmordtanker som plager meg mer fordi jeg hater livet mitt.

Forstår det med selvmordstanker, men har du konkrete planer? Tror alle kan få selvmordstanker når livet er vanskelig, og det er veldig slitsomt. 

[Fionys]

3 timer siden, Betti 11 skrev:

Jeg vil bare ut av det tunge tankene mine og bearbeide traumaer. Jeg vil har mitt gamle selv tilbake, den sterke som for eksampel klarte å planlegge hele utvandringen. Bare en time samtale er ikke nok og nå er det ferietid. Jeg har neste time om fire uker. Det er vanskelig å tar det opp nok fordi det er så mye å snakke om. Hvorfor får jeg ingen psykolog? Jeg spurte siste gang og sykepleieren sa jeg få en psykolog.

Jeg ville også ha mitt gamle jeg tilbake, men har innsett at jeg fremdeles er meg selv, bare at jeg nå har noen begrensninger som jeg er usikker på om jeg noen gang blir kvitt. Det som har hjulpet meg en del selv om det har vært utrolig tungt er å holde meg selv i gang med de tingene jeg pleier å gjøre. 

Har du sagt til sykepleier hva du mener om at det er fire uker til neste time?

3 timer siden, Betti 11 skrev:

Jeg sa til sykepleieren at jeg gå til denne kurset. Nå går ingen veg tilbake men egentlig er det selvmordtanker som plager meg mer fordi jeg hater livet mitt.

Har vært en del plaget med selvmordstanker, i tillegg til selvmordsplaner. Begynte å bruke medisin etter at tankene gikk over til å bli planer. I senere tid når selvmordstankene har kommet så har jeg avledet de med å si til meg at dette ikke er en løsning og familien trenger meg. Det har faktisk funket veldig bra for meg, men jeg tror man oppriktig må mene og tro på det. 

[Betti 11]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Forstår det med selvmordstanker, men har du konkrete planer? Tror alle kan få selvmordstanker når livet er vanskelig, og det er veldig slitsomt. 

Jeg skrev tidligere om det og det er vanskelig for familien min. Det er vanskelig å forklare det. Det er annerledes som om jeg er i en boble og jeg kommer ikke ut. Føler bare den store smerte og likegyldighet. Jeg har ingen konkrete planer. 

[Betti 11]

54 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg ville også ha mitt gamle jeg tilbake, men har innsett at jeg fremdeles er meg selv, bare at jeg nå har noen begrensninger som jeg er usikker på om jeg noen gang blir kvitt. Det som har hjulpet meg en del selv om det har vært utrolig tungt er å holde meg selv i gang med de tingene jeg pleier å gjøre. 

Har du sagt til sykepleier hva du mener om at det er fire uker til neste time?

Har vært en del plaget med selvmordstanker, i tillegg til selvmordsplaner. Begynte å bruke medisin etter at tankene gikk over til å bli planer. I senere tid når selvmordstankene har kommet så har jeg avledet de med å si til meg at dette ikke er en løsning og familien trenger meg. Det har faktisk funket veldig bra for meg, men jeg tror man oppriktig må mene og tro på det. 

Det samme som meg. Hvordan kommet du ut av selvmordtsnker? Har du vart i terapi? 

Jeg snakkte med mann om mine tanker. Han sa når jeg gjør det burde vare tre liv ødelagt. Han har rett og jeg vet det er egoistisk. Det er familien min som hindrer meg. Hvordan kan jeg leve et godt liv? Det er den store spørsmål. Jeg har ingen krefter mer, hvordan har det bedre når ingenting er en glede., tvinge meg til alt. Jeg vil komme ut av det, men jeg vet ikke hvordan.

Jeg skrev til sykepleieren at jeg ikke har det bra. Jeg har mulighet å snakke med en annen sykepleier, lege eller legevakt. Hva skal jeg sir? Jeg er trist og lei meg? Jeg er ikke så god i å snakke.

[AnonymBruker]

Som du selv innser, og andre har påpekt er selvmord ingen løsning, spesielt ikke når man har nær familie. Hold på tanken om at du viderefører egen smerte til dem ved en slik løsning. 

Jeg tror du bare må gjøre ditt beste for å holde ut, akkurat nå. Prøve å ha tillit til at du vil få det bedre etter hvert, men at akkurat nå, må du tåle at det er som det er og at det ikke finnes noen quick fix. Tettere oppfølging, muligens av psykolog og angstmestringskurs kommer. Enn så lenge - hold ut. 

Anonymkode: 1a859...a64

[stjernestøv]

1 time siden, Betti 11 skrev:

Jeg skrev tidligere om det og det er vanskelig for familien min. Det er vanskelig å forklare det. Det er annerledes som om jeg er i en boble og jeg kommer ikke ut. Føler bare den store smerte og likegyldighet. Jeg har ingen konkrete planer. 

Forstår at det er smerte og vondt. Men det er godt du ikke har konkrete planer, da er det skummelt. 

[Betti 11]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som du selv innser, og andre har påpekt er selvmord ingen løsning, spesielt ikke når man har nær familie. Hold på tanken om at du viderefører egen smerte til dem ved en slik løsning. 

Jeg tror du bare må gjøre ditt beste for å holde ut, akkurat nå. Prøve å ha tillit til at du vil få det bedre etter hvert, men at akkurat nå, må du tåle at det er som det er og at det ikke finnes noen quick fix. Tettere oppfølging, muligens av psykolog og angstmestringskurs kommer. Enn så lenge - hold ut. 

Anonymkode: 1a859...a64

Det er lett sagt men jeg er redd å mister min nærmeste på grunn av depresjonen min. Mannen min kan ikke hjelpe meg. Jeg må gjøre en stor del alene. Jeg vet ikke om han holder det ut.  Så må jeg prøve det ut med sngstmestringskurs.

[Betti 11]

23 minutter siden, stjernestøv skrev:

Forstår at det er smerte og vondt. Men det er godt du ikke har konkrete planer, da er det skummelt. 

Jeg vet at jeg må holde ut. Det er veldig vanskelig for tida. Derfor har jeg et bilde fra datteren på mobilien. Det hjelper litt.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Betti 11 skrev:

Jeg vet at jeg må holde ut. Det er veldig vanskelig for tida. Derfor har jeg et bilde fra datteren på mobilien. Det hjelper litt.

Jeg vet, jeg har bilde av barnebarnet mitt på mobilen og ser ofte på det. Har hatt endel selvmordstanker,tenkte jeg skulle ta seroquel og vival. Vil helst unngå å bli dårlig,men det er jo bare tanker. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Betti 11 skrev:

Det er lett sagt men jeg er redd å mister min nærmeste på grunn av depresjonen min. Mannen min kan ikke hjelpe meg. Jeg må gjøre en stor del alene. Jeg vet ikke om han holder det ut.  Så må jeg prøve det ut med sngstmestringskurs.

Ja, det er lett å si, men vanskelig i praksis, dessverre. Vi må alle gjøre den største jobben selv. Hjelp kan man få, men det er DU som må gjøre jobben. Mener ikke å moralisere, men du plager deg selv unødig når du tror at bare du får (nok) hjelp, så skal alt bli bra. Hva kan du gjøre i dag, for at du får det bittelitt bedre? 

Anonymkode: 1a859...a64

[Betti 11]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er lett å si, men vanskelig i praksis, dessverre. Vi må alle gjøre den største jobben selv. Hjelp kan man få, men det er DU som må gjøre jobben. Mener ikke å moralisere, men du plager deg selv unødig når du tror at bare du får (nok) hjelp, så skal alt bli bra. Hva kan du gjøre i dag, for at du får det bittelitt bedre? 

Anonymkode: 1a859...a64

Jeg tror jeg gå ned til havet. Jeg hadde en krangel i dag fordi jeg ta alt bokstavlig. Nå spør jeg meg om jeg tok feil av noe hva skjedde for flere uker siden. Dette har gjørt en stor skjade. Jeg sjelver hele dagen men jeg vil ikke ta for mye solbril. Legen sa at jeg kan ta en per dagen. 

[Betti 11]

28 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg vet, jeg har bilde av barnebarnet mitt på mobilen og ser ofte på det. Har hatt endel selvmordstanker,tenkte jeg skulle ta seroquel og vival. Vil helst unngå å bli dårlig,men det er jo bare tanker. 

Hva gjørde du om å få tankene ut? 

[Fionys]

1 time siden, Betti 11 skrev:

Det samme som meg. Hvordan kommet du ut av selvmordtsnker? Har du vart i terapi? 

Jeg snakkte med mann om mine tanker. Han sa når jeg gjør det burde vare tre liv ødelagt. Han har rett og jeg vet det er egoistisk. Det er familien min som hindrer meg. Hvordan kan jeg leve et godt liv? Det er den store spørsmål. Jeg har ingen krefter mer, hvordan har det bedre når ingenting er en glede., tvinge meg til alt. Jeg vil komme ut av det, men jeg vet ikke hvordan.

Jeg skrev til sykepleieren at jeg ikke har det bra. Jeg har mulighet å snakke med en annen sykepleier, lege eller legevakt. Hva skal jeg sir? Jeg er trist og lei meg? Jeg er ikke så god i å snakke.

Jeg har gått i terapi i 3 år så det har hjulpet meg en god del, kan fremdeles få selvmordstanker, men de er ikke like påtrengende. De gangene selvmordstankene har vært som verst så har jeg vært alvorlig deprimert. Jeg har lært veldig mye om meg selv på de 3 årene og har fått en god del kunnskap om diagnosene mine. Kunnskapen jeg har fått igjennom disse årene har gjort at jeg forstår meg selv bedre som igjen gjør at jeg kan takle mine plager på en helt annen måte enn tidligere.

Hvis du har fått tilbud om å snakke med en annen så synes jeg du burde gjøre det. Du trenger ikke å være så flink til å snakke, men du kan jo skrive ned ting du lurer på eller har lyst å snakke om. 

[stjernestøv]

4 minutter siden, Betti 11 skrev:

Hva gjørde du om å få tankene ut? 

Jeg tenker på barn og barnebarn, at de trenger meg. Kan ikke bare dø fra dem heller, det blir jo trist for dem. Tenkte bare på meg selv når jeg tenkte selvmord, ville vekk fra alt vondt og trist. 

[Betti 11]

Akkurat nå, Fionys skrev:

Jeg har gått i terapi i 3 år så det har hjulpet meg en god del, kan fremdeles få selvmordstanker, men de er ikke like påtrengende. De gangene selvmordstankene har vært som verst så har jeg vært alvorlig deprimert. Jeg har lært veldig mye om meg selv på de 3 årene og har fått en god del kunnskap om diagnosene mine. Kunnskapen jeg har fått igjennom disse årene har gjort at jeg forstår meg selv bedre som igjen gjør at jeg kan takle mine plager på en helt annen måte enn tidligere.

Hvis du har fått tilbud om å snakke med en annen så synes jeg du burde gjøre det. Du trenger ikke å være så flink til å snakke, men du kan jo skrive ned ting du lurer på eller har lyst å snakke om. 

Når det ikke blir bedre snakker jeg med en annen sykepleier. Tankene er veldig påtrengende nesten ikke å holde ut. Alt gå meg på nerve og jeg har lyst å ligge i senga for alltid. Det er svart vanskelig å har tillit. Sykepleieren sa at det er på grunn av tap fra mora. Det stemmer tror jeg. Jeg prøver alt jeg kan.