AnonymBruker Skrevet 28. juli 2018 Skrevet 28. juli 2018 Syns det er vanskelig å vurdere om jeg er deprimert. Folk rundt meg ville ikke vurdert det slik( bortsett fra min mann). Var på en sandstrand sammen med venner og familie i går. Det var en en nydelig dag .Plassen har mange minner fra lykkelige tider der jeg har tilbrakt mye tid med mann og barn. Jeg var igjen den vanlige omsorgsfulle mamma som sørget for at alle fikk drikke og mat. Som vanlig hadde jeg med kremene mot solbrenthet og insektstikk. Men jeg strevde med å finne på noe å snakke om. Jeg ville heller uti vannet å svømme. Gjøre noe fysisk. Følte meg tom og sliten av mennesker men samtidig var det godt å være der. Tenkte at livet er Ok. Sånn var det noen timer. Så begynte jeg å bli sliten og jeg ble overveldet av håpløshet og ønske om å ikke være til mer. Med en gang jeg kom hjem var jeg så deprimert og natten var full av tunge tanker. Så kommer dagen og jeg kan ha det greit noen timer. Spesielt når jeg er opptatt med noe, har en avtale eller noe. Hvis jeg ikke skal noe spesielt blir jeg intenst rastløs og kommer ikke i gang med noe. Slik går dagene. Når man har slike fine stunder innimellom kan man da være deprimert? Anonymkode: 13584...bc8 0 Siter
XbellaX Skrevet 28. juli 2018 Skrevet 28. juli 2018 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Når man har slike fine stunder innimellom kan man da være deprimert? Det kan man. Det er grader av depresjon. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.