Syk eller frisk? Hvem er det jeg lurer?

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med å skjønne om jeg er deprimert eller ei. Jeg rives mellom å tenke at jeg er veldig deprimert og lett deprimert, og å tenke at jeg bare tuller eller har angst, tvangstanker eller munchausen. Jeg hadde en veldig dårlig periode før ferien, da jeg gravde meg ned i negative tanker. Hadde problemer med å sove, gjøre jobben min, kjøre bil, husarbeid, mat smakte ikke, orket ikke være i meg selv, orket ikke inntrykk. Med mer. Var sammen med mange mennesker i ferien, klarte til en viss grad å ta meg sammen for å ikke ødelegge for andre, og opplevde at ferie, bading og samvær hjalp veldig i løpet av bare en ukes tid. Tilbake fra ferie opplever at jeg holder på å gli inn i noe dårlig igjen. Men kan smile til folk, klippe gress og sover godt. Så jeg lurer på hva som egentlig er greia med meg. Jeg føler jeg lurer meg selv og de som hjelper meg. Har jeg en av/på bryter som jeg bruker etter hvordan jeg ønsker å føle meg? Kan jeg heve meg over følelsene mine? Trenger jeg egentlig hjelp? Og sånn går tankene og spinner. Er det noen av dere som har svar eller som skjønner?

Anonymkode: f396e...6fc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter sånn med å skjønne om jeg er deprimert eller ei. Jeg rives mellom å tenke at jeg er veldig deprimert og lett deprimert, og å tenke at jeg bare tuller eller har angst, tvangstanker eller munchausen. Jeg hadde en veldig dårlig periode før ferien, da jeg gravde meg ned i negative tanker. Hadde problemer med å sove, gjøre jobben min, kjøre bil, husarbeid, mat smakte ikke, orket ikke være i meg selv, orket ikke inntrykk. Med mer. Var sammen med mange mennesker i ferien, klarte til en viss grad å ta meg sammen for å ikke ødelegge for andre, og opplevde at ferie, bading og samvær hjalp veldig i løpet av bare en ukes tid. Tilbake fra ferie opplever at jeg holder på å gli inn i noe dårlig igjen. Men kan smile til folk, klippe gress og sover godt. Så jeg lurer på hva som egentlig er greia med meg. Jeg føler jeg lurer meg selv og de som hjelper meg. Har jeg en av/på bryter som jeg bruker etter hvordan jeg ønsker å føle meg? Kan jeg heve meg over følelsene mine? Trenger jeg egentlig hjelp? Og sånn går tankene og spinner. Er det noen av dere som har svar eller som skjønner?

Anonymkode: f396e...6fc

Hvorfor skal du avgjøre det? Er du i tvil så oppsøk fastlegen din. 🙂 

Anonymkode: 0e65c...2d5

[AnonymBruker]

Kanskje holder du på med en overdreven selvmonitorering?

Hva mener du konsekvensene skal være dersom du nå kan sies å være klinisk deprimert? Og hva skal konsekvensene være om du kun er frustrert og synes livet er litt vanskelig?

Anonymkode: dee3f...7d5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal du avgjøre det? Er du i tvil så oppsøk fastlegen din. 🙂 

Anonymkode: 0e65c...2d5

Jeg har ikke lyst til å gå til fastlegen og føle meg dum etterpå fordi jeg gikk dit uten at det er nødvendig. Like lite som jeg vil gå til fastlegen med mild forkjølelse.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje holder du på med en overdreven selvmonitorering?

Hva mener du konsekvensene skal være dersom du nå kan sies å være klinisk deprimert? Og hva skal konsekvensene være om du kun er frustrert og synes livet er litt vanskelig?

Anonymkode: dee3f...7d5

Dersom det skulle vise seg at jeg er deprimert kan jeg kanskje slå meg til ro med det. Kanskje få hjelp uten å føle at det er feil og tenke at hjelpere ler av meg og himler med øynene bak ryggen min. Om livet bare er vanskelig, kan jeg slå meg til ro med at det er slik livet er/skal være og bite det i meg. Gå videre. 

Takk for svar begge to.

Anonymkode: f396e...6fc

[kupton]

Du har høyst sannsynlig en depresjon.

I tillegg har du heldigvis den ressursen at du kan ta deg sammen.

Tørr nesten ikke skrive "ta seg sammen" på dette nettsted da det er tilnærmet tabu. Men det er faktisk en viktig ressurs å ha at en har evne til dette.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter sånn med å skjønne om jeg er deprimert eller ei. Jeg rives mellom å tenke at jeg er veldig deprimert og lett deprimert, og å tenke at jeg bare tuller eller har angst, tvangstanker eller munchausen. Jeg hadde en veldig dårlig periode før ferien, da jeg gravde meg ned i negative tanker. Hadde problemer med å sove, gjøre jobben min, kjøre bil, husarbeid, mat smakte ikke, orket ikke være i meg selv, orket ikke inntrykk. Med mer. Var sammen med mange mennesker i ferien, klarte til en viss grad å ta meg sammen for å ikke ødelegge for andre, og opplevde at ferie, bading og samvær hjalp veldig i løpet av bare en ukes tid. Tilbake fra ferie opplever at jeg holder på å gli inn i noe dårlig igjen. Men kan smile til folk, klippe gress og sover godt. Så jeg lurer på hva som egentlig er greia med meg. Jeg føler jeg lurer meg selv og de som hjelper meg. Har jeg en av/på bryter som jeg bruker etter hvordan jeg ønsker å føle meg? Kan jeg heve meg over følelsene mine? Trenger jeg egentlig hjelp? Og sånn går tankene og spinner. Er det noen av dere som har svar eller som skjønner?

Anonymkode: f396e...6fc

Måtte stoppe opp da jeg leste dette. Trodde at jeg leste om meg selv et øyeblikk. Har også hatt det slik i det siste. Jeg går allerede til psykolog. Har tidligere opplevd at antidepressiva har hatt god effekt. Det er helt greit å snakke med legen din om dette. 

Anonymkode: 053ba...a8c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, kupton skrev:

Du har høyst sannsynlig en depresjon.

I tillegg har du heldigvis den ressursen at du kan ta deg sammen.

Tørr nesten ikke skrive "ta seg sammen" på dette nettsted da det er tilnærmet tabu. Men det er faktisk en viktig ressurs å ha at en har evne til dette.

Jeg er ikke tråstarter men må bare si TAKK. Jeg har jobbet i et yrke med mennesker som krever profesjonalitet. Man blir supergod på å ta seg sammen. Noe som ble et dilemma for meg da jeg ble psyk. Så tusen takk for denne oppklaringen. 

Anonymkode: 053ba...a8c

[emilie321]

Jeg er heller ikke trådtarter, men har det selv mye likt. Tar meg mye sammen når jeg er med andre og faller sammen når jeg kommer hjem (bor alene) Selv tror jeg bare at jeg er veldig lat. Til og med å komme seg i dusjen er et problem nå.

Takk @kupton for at du deler din kunnskap. Det har hjulpet meg mang en gang.

[Fionys]

Jeg har vært alvorlig deprimert uten at de rundt meg har merket noe særlig til det bortsett fra at jeg ikke deltar like ofte på sosiale sammenkomster. 

[AnonymBruker]

Takk for svar til Kupton, Emilie og Anonyme. Svarene gjør meg ganske mye roligere. Jeg er enig i det med å ta seg sammen, og at det fungerer til en viss grad, men jeg må innrømme at en av måtene jeg tok meg sammen på de første dagene var ved hjelp av små mengder alkohol, for å holde ut og døyve. Skjønner at det ikke er lurt, men tror ikke det hadde gått like bra uten. Så da er vel kanskje ikke den ressursen like gjeldende, i denne situasjonen ihverfall?

Ellers lurer jeg på om man kan ta seg sammen for mye i løpet av livet, slik at man undertrykker ting, og symptomene kommer opp igjen og igjen, verre og verre?

Anonymkode: f396e...6fc

[kupton]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ellers lurer jeg på om man kan ta seg sammen for mye i løpet av livet, slik at man undertrykker ting, og symptomene kommer opp igjen og igjen, verre og verre?

Ja, det kan man. Men de som gjør dette er nok i klart mindretall sammenlignet med alle de som gjør det for lite.

Vær glad for at du har den evnen :-)

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Ja, det kan man. Men de som gjør dette er nok i klart mindretall sammenlignet med alle de som gjør det for lite.

Vær glad for at du har den evnen :-)

Jeg er ikke tråstarter men lurer på en ting. Hva tenker du om ta seg sammen i møte med lege eller terapeut ? 

Anonymkode: 053ba...a8c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke tråstarter men lurer på en ting. Hva tenker du om ta seg sammen i møte med lege eller terapeut ? 

Anonymkode: 053ba...a8c

I forhold til lege/behandler så tenk hvordan du ville vært i forhold til fysiske sykdommer. Det blir det jo litt det samme som å ikke opplyse at man har 42 i feber og har kastet opp 5 dager i strekk. Hvorfor tilbakeholde informasjon som kan være essensiell for videre behandling?

Anonymkode: 0e65c...2d5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I forhold til lege/behandler så tenk hvordan du ville vært i forhold til fysiske sykdommer. Det blir det jo litt det samme som å ikke opplyse at man har 42 i feber og har kastet opp 5 dager i strekk. Hvorfor tilbakeholde informasjon som kan være essensiell for videre behandling?

Anonymkode: 0e65c...2d5

Nå tenker jeg heller å komme inn til legen rolig og høflig. Gjerne med et lite smil i det man hilser og så fortelle saklig og grundig hva problemet er. Det gjorde jeg første gang uten å bli tatt på alvor. Først da jeg så trist og deprimert ut og grein fikk jeg hjelp. 

Anonymkode: 053ba...a8c

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I forhold til lege/behandler så tenk hvordan du ville vært i forhold til fysiske sykdommer. Det blir det jo litt det samme som å ikke opplyse at man har 42 i feber og har kastet opp 5 dager i strekk. Hvorfor tilbakeholde informasjon som kan være essensiell for videre behandling?

Anonymkode: 0e65c...2d5

Uenig i at dette er sammenlignbart. Mulig depresjon er ikke på noen måte like dramatisk som infeksjonssykdom som gir over 40 i feber og sammenhengende oppkast i 5 døgn. Det er nettopp det å rope like høyt i alle situasjoner som fungerer dårlig. 

Anonymkode: dee3f...7d5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uenig i at dette er sammenlignbart. Mulig depresjon er ikke på noen måte like dramatisk som infeksjonssykdom som gir over 40 i feber og sammenhengende oppkast i 5 døgn. Det er nettopp det å rope like høyt i alle situasjoner som fungerer dårlig. 

Anonymkode: dee3f...7d5

Jeg snakker ikke om å rope høyt men å legge frem sine symptomer og plager. Altså ikke holde tilbake noe men si det slik det er 🙂 

Anonymkode: 0e65c...2d5

[Fionys]

Det er ikke nødvendigvis bra å si så altfor mye, tror det beste er å gjøre det kort, men samtidig å få med seg relevant informasjon.