Angst kupton og andre

[Betti 11]

Fastlegen skrev ut solbril mot angsten min.Fikk flere angstanfaller, panikk og konstante uro. Hver andre kveld før sovn ta jeg en tablett. Så slipper jeg å få panikk om natta og det virker en dag etter. Angsten min ble litt svakere. Så trodde jeg å holde ut uten piller vipps slå angsten meg ned i følge av uroen. Det var så plagsom at jeg skjelvte hele tida og pusten gikk raskere. Om middagen beslutt jeg å ta en tablett og da fikk jeg etter en stund endelig ro. Nå er det så verst at jeg er tomt for energi. Jeg har ingen krefter. Når jeg gå ett par trappetrinn føles det sånn at jeg løpte tre kilometer. Kan jeg ikke mer uten sobril eller er det depresjonen min? Føler meg verre enn før. Jeg prøver å holde fassaden foran familie fordi det er alt på en bedre veg og jeg vil ikke belaste det på nytt. Det var alt vanskelig nok å bygge opp ekteskapet igjen. Jeg vil ikke sutre med denne tråden. Fastlegen og sykepleieren er på ferie og neste timer er om fire uker. Hvem skal jeg spørre heller? Jeg tror jeg koker over snart.

[stjernestøv]

41 minutter siden, Betti 11 skrev:

Fastlegen skrev ut solbril mot angsten min.Fikk flere angstanfaller, panikk og konstante uro. Hver andre kveld før sovn ta jeg en tablett. Så slipper jeg å få panikk om natta og det virker en dag etter. Angsten min ble litt svakere. Så trodde jeg å holde ut uten piller vipps slå angsten meg ned i følge av uroen. Det var så plagsom at jeg skjelvte hele tida og pusten gikk raskere. Om middagen beslutt jeg å ta en tablett og da fikk jeg etter en stund endelig ro. Nå er det så verst at jeg er tomt for energi. Jeg har ingen krefter. Når jeg gå ett par trappetrinn føles det sånn at jeg løpte tre kilometer. Kan jeg ikke mer uten sobril eller er det depresjonen min? Føler meg verre enn før. Jeg prøver å holde fassaden foran familie fordi det er alt på en bedre veg og jeg vil ikke belaste det på nytt. Det var alt vanskelig nok å bygge opp ekteskapet igjen. Jeg vil ikke sutre med denne tråden. Fastlegen og sykepleieren er på ferie og neste timer er om fire uker. Hvem skal jeg spørre heller? Jeg tror jeg koker over snart.

Det var lenge til du hadde time igjen, kan du ikke kontakte noen andre innen psykisk helse? Hvis det er kommunalt tilbud? Syns ikke det er greit at du skal ha det sånn så lenge, kanskje du trenger AD? 

[Betti 11]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det var lenge til du hadde time igjen, kan du ikke kontakte noen andre innen psykisk helse? Hvis det er kommunalt tilbud? Syns ikke det er greit at du skal ha det sånn så lenge, kanskje du trenger AD? 

Jeg kan kontakte en annen sykepleier men hvet ikke hva de skal gjøre med angsten min. Det er kroppen som verker og psyken som gir ingen ro. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Betti 11 skrev:

Jeg kan kontakte en annen sykepleier men hvet ikke hva de skal gjøre med angsten min. Det er kroppen som verker og psyken som gir ingen ro. 

Må da finnes hjelp for dette, de vet nok hva de skal gjøre. Høres utmattende ut det du er midt i nå. Merker det selv når angsten er der, etterpå tapper det meg for krefter. 

[Betti 11]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Må da finnes hjelp for dette, de vet nok hva de skal gjøre. Høres utmattende ut det du er midt i nå. Merker det selv når angsten er der, etterpå tapper det meg for krefter. 

Jeg ringer sykepleieren i morgen føler meg ikke bra.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Betti 11 skrev:

Jeg ringer sykepleieren i morgen føler meg ikke bra.

Bra du gjør det. Lykke til!

[kupton]

Jeg kvier meg litt for å skrive dette selv om jeg vet at det er slik det er.

For mange er hovedfokus å få vekk det vonde ubehaget som angsten gir enten dette fokus er rettet mot medisiner eller som et fokus i psykoterapi: Bort med ubehag!  Dette vil dessverre aldri fjerne angsten selv om den kan holdes nede med benzo.

Varig bedring kan kun skje om en tar neon skritt tilbake og helst litt oppover og prøver å få et større bilde (metaperspektiv) på hva angsten er og hvordan en forholder seg til den. Angst er innbilt fare. Det finnes ingen reell fare. Faren er kun noe som konstrueres inne i ens eget hode. Hvordan vil du forholde deg til det?

Jeg kan skrive mer om dette dersom det gir gjenklang et sted.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, kupton skrev:

Jeg kvier meg litt for å skrive dette selv om jeg vet at det er slik det er.

For mange er hovedfokus å få vekk det vonde ubehaget som angsten gir enten dette fokus er rettet mot medisiner eller som et fokus i psykoterapi: Bort med ubehag!  Dette vil dessverre aldri fjerne angsten selv om den kan holdes nede med benzo.

Varig bedring kan kun skje om en tar neon skritt tilbake og helst litt oppover og prøver å få et større bilde (metaperspektiv) på hva angsten er og hvordan en forholder seg til den. Angst er innbilt fare. Det finnes ingen reell fare. Faren er kun noe som konstrueres inne i ens eget hode.

Hvordan skal man håndtere hvis hvis det ikke er noe en er spesielt redd for? Altså, en har masse angst-symptomer, så alvorlig at en virkelig føler seg syk, men det er umulig å knytte dette mot noe konkret. (Har aspergers).

Anonymkode: 67633...769

[Betti 11]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg kvier meg litt for å skrive dette selv om jeg vet at det er slik det er.

For mange er hovedfokus å få vekk det vonde ubehaget som angsten gir enten dette fokus er rettet mot medisiner eller som et fokus i psykoterapi: Bort med ubehag!  Dette vil dessverre aldri fjerne angsten selv om den kan holdes nede med benzo.

Varig bedring kan kun skje om en tar neon skritt tilbake og helst litt oppover og prøver å få et større bilde (metaperspektiv) på hva angsten er og hvordan en forholder seg til den. Angst er innbilt fare. Det finnes ingen reell fare. Faren er kun noe som konstrueres inne i ens eget hode. Hvordan vil du forholde deg til det?

Jeg kan skrive mer om dette dersom det gir gjenklang et sted.

Jeg vil jo akseptere at angsten er en innbilt fare. I mye år har jeg kjempet mot angsten min. Kanskje skulle jeg prøve ut andre muligheter. Avledning virker ikke når det er verst. Jeg vil ikke ta benzo men til jeg få en psykolog se jeg ikke en annen løsning. Når angsten slår til reagerer kroppen og jeg kan ikke styre det. Jeg har så mye engster at jeg ikke vet hvordan jeg kan gå frem og i siste tiden kommer angsten uten forvarsel. Det er ikke bra at jeg må gjemme meg på do før jeg kan handle. Det har blitt litt bedre og jeg vil ikke gi opp. Jeg hadde i barndommen panikk for tordenvær. Med 15 år klarte jeg å bli kvitt denne angsten uten hjelp. Sa for meg selv at det er ingen fare og at jeg er fortsatt i live. Kanskje jeg forventer for mye. Det er også depresjonen og stoffskjifte som jobber mot meg. Jeg gleder meg på mer informasjon. 

[FjellOgDalar]

Min mening er at typen SSRI antidepressiver KAN hjelpe på angst, særlig panikkangst. Det kan kanskje hjelpe i påvente av psykoterapi, eller noe du kombinerer med behandling. Jeg kjenner ikke den ferskeste forskning der ute, men det har i alle fall vært en oppfating av at kombinasjonsterapi gir de beste resultatene. Men man kan fint ha angst selv om man tar AD som demper den litt. Det er en type kronisk smerte man må lære å leve med, og det er i regelen fullt mulig selv om prosessen er tøff. Jeg kan anbefale å lese en bok som heter Trange rom og åpne plasser. Den handler om angst, hva som skjer i toppen og kroppen og hvordan man kan jobbe mot å mestre den igjennom en kognitiv tilnærming. Forfatterne er psykologer med mye erfaring.

Jeg kan føle meg fysisk dårlig på samme måte som du skriver om jeg er deprimert. En følelse av at å falle om etter å ha gått 50 meter. Her må man rett og slett være så sta som man kalerer, og allikevel  delta i aktiviteter selv om det er et helvete. Men det er vanskelig å klare; det vet jeg selv, og den staheten fører ikke alltid fram. Så det eer ikke utenkelig at AD vil hjelpe deg, men det er en diskusjon du selv må ta med legen din.

[kupton]

Ved panikklidelse og sosial fobi kan SSRI være til meget god hjelp. Her har F&D helt rett (igjen).

[Betti 11]

7 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Min mening er at typen SSRI antidepressiver KAN hjelpe på angst, særlig panikkangst. Det kan kanskje hjelpe i påvente av psykoterapi, eller noe du kombinerer med behandling. Jeg kjenner ikke den ferskeste forskning der ute, men det har i alle fall vært en oppfating av at kombinasjonsterapi gir de beste resultatene. Men man kan fint ha angst selv om man tar AD som demper den litt. Det er en type kronisk smerte man må lære å leve med, og det er i regelen fullt mulig selv om prosessen er tøff. Jeg kan anbefale å lese en bok som heter Trange rom og åpne plasser. Den handler om angst, hva som skjer i toppen og kroppen og hvordan man kan jobbe mot å mestre den igjennom en kognitiv tilnærming. Forfatterne er psykologer med mye erfaring.

Jeg kan føle meg fysisk dårlig på samme måte som du skriver om jeg er deprimert. En følelse av at å falle om etter å ha gått 50 meter. Her må man rett og slett være så sta som man kalerer, og allikevel  delta i aktiviteter selv om det er et helvete. Men det er vanskelig å klare; det vet jeg selv, og den staheten fører ikke alltid fram. Så det eer ikke utenkelig at AD vil hjelpe deg, men det er en diskusjon du selv må ta med legen din.

Tusen takk. Legen min er egentlig veldig hjelpsom og når jeg forklarer ham hvordan jeg hadde det få jeg kanskje ssri. Jeg kommer ikke videre på den måten. Det er vanskelig å finne på noe å delta når angsten for mennesker bremser. Det er ingen i familie som har lyst å gjøre noe annet enn å se på tv. Så må jeg gå ut alene. Snart har jeg en angstmestringskurs og jeg håper at det blir bedre etter den men jeg må vente fem uker. Det har blitt verre med meg og jeg vil ikke vare til bryr. 

[Betti 11]

2 timer siden, kupton skrev:

Ved panikklidelse og sosial fobi kan SSRI være til meget god hjelp. Her har F&D helt rett (igjen).

Jeg ta det opp med legen etter ferien og jeg håper han hadde en dialog med sykepleieren min allerede. Tusen takk!