Min lille "husmorferie" 🤣

[Villanda]

12 år siden sist. Trodde ikke det skulle skje igjen. Trodde jeg skulle bevare fornuften og kontrollen, ta meg sammen og holde ut det som kjentes uutholdelig. Det har jeg jo gjort så mange ganger før.

Det ble ikke som jeg trodde. Det desperate ønsket om å sove bort den uendelig langsomme tiden, tok overhånd. Mitt tiltak for å oppnå mer søvn, virka dårlig, men jeg fortsatte, selv om jeg jo innerst inne visste at det ikke ville hjelpe. Rasjonaliteten var på ferie. Bare litt mer, så kanskje...

Jeg tok kontakt med min behandler og forklarte at jeg trodde jeg holdt på å bli dårlig igjen. Jeg beskrev hvordan jeg hadde det og bad om hjelp til å takle det og om henvisning til ny runde TMS-behandling. Det enda med innleggelse. Jeg hadde nylig sagt da vi jobba med kriseplan: "Innleggelse? Helst ikke!". Nå var det helt greit, og jeg tror faktisk det var nyttig.

Der var ingen kontroll. Hvis jeg ville, kunne jeg lett fortsatt i det destruktive sporet jeg var i, men det var ikke planen. Det var lettere å å holde opp der, fordi det krevde mer energi å dra derfra og hente remedier, og fordi der alltid var noen. Dessuten ville det følest meningsløst å ta opp en seng om jeg uansett skulle fortsette som før. Ikke lett, men jeg greidde holde meg på matta.

Det var også godt å være et sted uten krav. Uten husarbeid og når jeg kunne gå til "duk og dekka bord", kunne jeg bruke min lille tilmålte energi til slikt som hadde blitt forsømt uka i forveien: en dusj, tannpuss, en kort spasertur.

Det var bra å ha permisjoner. Først noen få timer,  senere overnatting én natt, så en helg. Bra å se at jeg greidde være hjemme også. Hadde god hjelp av samtale med sykepleier før og etter. Fikk et godt tips for permisjonene, som jeg kan ha med meg nå etter utskrivelse også: å planlegge hva jeg skal gjøre, gjøre det, og unngå å prøve gjøre mer, heller bruke resten av tida på å slappe av med TV, strikketøy etc. Mot slutten sov jeg så ofte hjemme, at jeg fikk dårlig samvittighet for å ta opp det rommet, men det var bra for meg å ha det slik. Jeg sover bedre hjemme, og det var trygt å kunne komme tilbake om morgenen.

Jeg var heldig. Jeg fikk bli til den dagen jeg kom i gang med TMS. Det er tre dager siden. Jeg grubler. Jeg mangler energi. Det er lite jeg har lyst til. Det er vanskelig å være. Men jeg holder ut.

 

 

[Betti 11]

Fint at du har det bra nå. Dessverre er det ikke så lett med psyken å bli frisk. Heldigvis fikk du nok hjelp. Lykke til videre.

[AnonymBruker]

Godt å høre at du er bedre nå.

Anonymkode: e7403...2c2