Arv og forskudd på arv

[AnonymBruker]

Mine foreldre nevnte i dag at de ville bruke opp arven til meg og mine søsken sånn at vi ikke skulle få noe når de dør. Javel, tenker jeg. Hvis de synes at vi har vært så jævlige barn, så får det bare være. Jeg gidder ikke å kjempe om noe for min egen del. Men jeg har to barn, har ikke de "krav" på arv etter besteforeldrene? De har tre barnebarn til, altså 5 i tallet. Både jeg og mine søsken har allerede det vi trenger og mer til, så det går bra for oss å ikke få noe.

Altså, det jeg lurer på er om de kan nekte barnebarn arv? Er det f.eks. lurt av oss foreldre å søke om forskudd på arv til våre barn, før de bruker opp penga? 

Anonymkode: 194fc...e12

[AnonymBruker]

Barnebarn har ikke krav på arv.

Anonymkode: e890f...673

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre nevnte i dag at de ville bruke opp arven til meg og mine søsken sånn at vi ikke skulle få noe når de dør. Javel, tenker jeg. Hvis de synes at vi har vært så jævlige barn, så får det bare være. Jeg gidder ikke å kjempe om noe for min egen del. Men jeg har to barn, har ikke de "krav" på arv etter besteforeldrene? De har tre barnebarn til, altså 5 i tallet. Både jeg og mine søsken har allerede det vi trenger og mer til, så det går bra for oss å ikke få noe.

Altså, det jeg lurer på er om de kan nekte barnebarn arv? Er det f.eks. lurt av oss foreldre å søke om forskudd på arv til våre barn, før de bruker opp penga? 

Anonymkode: 194fc...e12

De kan gjøre som de vil med egne penger, selvfølgelig.

Anonymkode: 828c2...63a

[AnonymBruker]

Det er først etter at folk er gått bort at arvereglene kommer inni bildet. Og da er det stort sett bare livsarvinger som teller med.

Anonymkode: 90f02...4fb

[emilie321]

Hva mener du med å søke om forskudd på arv?  Forskudd på arv er noe foreldrene selv velger selv å gi. Ikke noe en kan søke om.

 

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre nevnte i dag at de ville bruke opp arven til meg og mine søsken sånn at vi ikke skulle få noe når de dør. Javel, tenker jeg. Hvis de synes at vi har vært så jævlige barn, så får det bare være. Jeg gidder ikke å kjempe om noe for min egen del. Men jeg har to barn, har ikke de "krav" på arv etter besteforeldrene? De har tre barnebarn til, altså 5 i tallet. Både jeg og mine søsken har allerede det vi trenger og mer til, så det går bra for oss å ikke få noe.

Altså, det jeg lurer på er om de kan nekte barnebarn arv? Er det f.eks. lurt av oss foreldre å søke om forskudd på arv til våre barn, før de bruker opp penga? 

Anonymkode: 194fc...e12

Du har misforstått dette med arv.

1. Barnebarn har ikke krav på arv med mindre foreldren er død og de går inn i dennes sted som livsarvinger, men så lenge du lever har ikke dine barn krav på noe som helst etter dine foreldre. Hvorfor mener du de skulle ha det? De som har rett på arv er slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje (om avdøde har barn arver vel ikke foreldre?), altså foreldre eller egne barn.

2. Dine foreldre står i sin fulle rett til å gjøre akkurat hva de vil med egne penger så lenge de er tilregnelige. De kan ikke gi alt de eier til ett barn og ingenting til det andre tror jeg, da trer det vel noen regler inn, men utover det er det selvfølgelig ingenting som hindrer dem i å gi alt de eier og har til Dyrebeskyttelsen eller Amnesty eller bruke det opp på seg selv.

3. Søke om arv? Hvor i huleste har du det fra!? Du har ingenting med hva foreldrene dine bruker pengene sine på og hvem skulle du søke til for å få pengene deres?

Ut fra det du skriver her har jeg en viss forståelse for dine foreldres bestemmelse...

[AnonymBruker]

Det er ikke stort man kan kreve. Tror ikke man har lovhjemmel til å kreve blodprøve eller dna eller fars og morsskapstest engang.

Anonymkode: 90f02...4fb

[AnonymBruker]

Kanskje foreldrene deres synes dere har besøkt og hjulpet dem for lite? En Lien pensjon er ikke stort å leve av spesielt om man kanskje ikke har vært nok i arbeidslivet.

Anonymkode: 90f02...4fb

[laban]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke stort man kan kreve. Tror ikke man har lovhjemmel til å kreve blodprøve eller dna eller fars og morsskapstest engang.

Man kan ikke kreve arv.

Farskapstest kan kreves, men da i tilfeller der det er strid / tvil om hvem som er far til et nyfødt barn.  Det er ikke det denne tråden handler om.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Jeg hadde ikke kunnskap om temaet, derfor skrev jeg her og spurte litt. Men jeg skjønner jo nå at det heller hadde vært bedre å sette seg ned med google noen minutter. Google gir ikke personkarakteristikker. 

Det gjør ikke meg til et dårlig menneske å ikke ha kunnskap om et tema. 

Jeg ble bare så opprørt i går da mamma sa det hun sa, og tenkte straks på mine egne og mine søskens barn. Men nå har jeg lært at barnebarn ikke har krav på arv. 

Og selvsagt kan foreldrene mine bruke sine egne penger på hva de vil! Som sagt trenger ikke jeg og mine søsken noe fra dem uansett, for vi greier oss fint.

Hvis det er av interesse for noen, så kan jeg fortelle at vi søsken ble utsatt for utsrakt omsorgssvikt i oppveksten. Så da mamma sa det hun sa i går, følte jeg at det var et nytt slag, en ny ydmykelse. Og så tenkte jeg at selv om de hater oss, så behøver de ikke å hate våre barn. 

Så beklager til alle de jeg måtte ha opprørt med mine spørsmål. Jeg hadde bare ikke kunnskap om temaet. 

Anonymkode: 194fc...e12

[Kayia]

Ser du har fått gode svar som gjør at du har skjønt dette. Vil bare legge til at dine barn arver deg, så du får bare sørge for å fortsette å forvalte egen formue klokt, så greier de seg godt de også når den tid kommer  

[AnonymBruker]

En ting jeg har hørt som jeg ikke vet om medfører riktighet eller er likt over hele landet er at tingrettene hvor folks bortgang blir innmeldt av begravelsesbyrået ofte har så enormt å gjøre at de ikke sjekker ut alt omkring arveoppgjøret. Mye overlates til den sterkeste rett. De kaster bare ballen videre til den første og beste av pårørende som kanskje tar føringen av alt og det kan oppstå stor strid om ting som har affeksjonsverdi og kanskje er nettopp hva som forbindes med barndomshjemmet. Men hvor mye man skal stole på dyre advokater vet jeg. Men alt sammen er det jo " døde ting". Det er jo menneskers liv som teller. At de lever. Som du er inne på. De fleste har hva de trenger i dag av alt. En ting jeg kom borti var dette spørsmålet om nærmeste pårørende i alt. Alle har jo ikke engang det. På en måte er det lettere for hva man klart å prate om i forkant. Som jeg opplevde det.

Anonymkode: 90f02...4fb

[laban]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mye overlates til den sterkeste rett. De kaster bare ballen videre til den første og beste av pårørende som kanskje tar føringen av alt og det kan oppstå stor strid om ting som har affeksjonsverdi og kanskje er nettopp hva som forbindes med barndomshjemmet

Det er klare regler og mange formaliteter rundt arv og arveoppgjør. Selv når det er livsarvinger som skal foreta privat skifte, må de gi hverandre fullmakter og fylle ut papirer for å få skifteattest og tilgang til f.eks. bankkontoer, selv når de hadde disposisjonsrett til dem fra før. 

Så det foregår ikke så tilfeldig som du stadig framstiller det som. Selvfølgelig kan det bli krangel om ting med affeksjonsverdi, men myndighetene kan jo ikke legge seg opp i det? 

[AnonymBruker]

Det er ting som bare kommer til alle engang tror jeg.

Anonymkode: 90f02...4fb

[AnonymBruker]

17 timer siden, Lillemus skrev:

Du har misforstått dette med arv.

1. Barnebarn har ikke krav på arv med mindre foreldren er død og de går inn i dennes sted som livsarvinger, men så lenge du lever har ikke dine barn krav på noe som helst etter dine foreldre. Hvorfor mener du de skulle ha det? De som har rett på arv er slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje (om avdøde har barn arver vel ikke foreldre?), altså foreldre eller egne barn.

2. Dine foreldre står i sin fulle rett til å gjøre akkurat hva de vil med egne penger så lenge de er tilregnelige. De kan ikke gi alt de eier til ett barn og ingenting til det andre tror jeg, da trer det vel noen regler inn, men utover det er det selvfølgelig ingenting som hindrer dem i å gi alt de eier og har til Dyrebeskyttelsen eller Amnesty eller bruke det opp på seg selv.

3. Søke om arv? Hvor i huleste har du det fra!? Du har ingenting med hva foreldrene dine bruker pengene sine på og hvem skulle du søke til for å få pengene deres?

Ut fra det du skriver her har jeg en viss forståelse for dine foreldres bestemmelse...

Mens foreldre lever, så kan de velge å gi absolutt alt til ett av sine barn og ingenting til resten. Dette forutsetter imidlertid at transaksjonen er gjennomført mens de lever, det er ikke mulig å bestemme at kun ett barn skal arve, dvs. motta alt etter foreldres død. 

Dersom kun en av foreldrene lever og vedkommende sitter i særeie, er det større begrensninger mht. hva som kan gis bort enn når begge er i livet. 

Anonymkode: 4668c...db0

[AnonymBruker]

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar. Jeg hadde ikke kunnskap om temaet, derfor skrev jeg her og spurte litt. Men jeg skjønner jo nå at det heller hadde vært bedre å sette seg ned med google noen minutter. Google gir ikke personkarakteristikker. 

Det gjør ikke meg til et dårlig menneske å ikke ha kunnskap om et tema. 

Jeg ble bare så opprørt i går da mamma sa det hun sa, og tenkte straks på mine egne og mine søskens barn. Men nå har jeg lært at barnebarn ikke har krav på arv. 

Og selvsagt kan foreldrene mine bruke sine egne penger på hva de vil! Som sagt trenger ikke jeg og mine søsken noe fra dem uansett, for vi greier oss fint.

Hvis det er av interesse for noen, så kan jeg fortelle at vi søsken ble utsatt for utsrakt omsorgssvikt i oppveksten. Så da mamma sa det hun sa i går, følte jeg at det var et nytt slag, en ny ydmykelse. Og så tenkte jeg at selv om de hater oss, så behøver de ikke å hate våre barn. 

Så beklager til alle de jeg måtte ha opprørt med mine spørsmål. Jeg hadde bare ikke kunnskap om temaet. 

Anonymkode: 194fc...e12

Dette synes jeg er en berettiget tilbakemelding til noen av kommentarene i tråden. Og jeg synes det er lett å forstå at beskytterinstinktet ditt kom frem i forhold til barn og tantebarn ut i fra bakgrunnshistorien din. 

Anonymkode: 4668c...db0

[AnonymBruker]

Jeg mener hva kan man egentlig stole på i livet. De gamle hadde en eldgammel reklamebrosjyre liggende i et småtroll de hadde kjøpt i utlandet da min får var sjømann store deler av sitt liv. " En Ford- avtale er til å stole på "var overskriften på den store kulørte brosjyren med bilder av alle de forskjellige bilmodellene med nav i dette bilmerket. Hva hjalp det de gamle  når det tæret  på og sykdom kom for alvor .  Null mix.

Anonymkode: 90f02...4fb

[AnonymBruker]

Som legespesialisten sa til meg når jeg følte det var lite å stole på i verden. " Jeg stoler på deg"  Det er så mye ofte som hende kan. Det ser man ved sykdom hvor vi alle ofte er hjelpeløse.

Anonymkode: 90f02...4fb

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette synes jeg er en berettiget tilbakemelding til noen av kommentarene i tråden. Og jeg synes det er lett å forstå at beskytterinstinktet ditt kom frem i forhold til barn og tantebarn ut i fra bakgrunnshistorien din. 

Anonymkode: 4668c...db0

Tusen takk! Denne støtten trengte jeg! Jeg ser at jeg formulerte meg veldig ufint i hovedinnlegget mitt, og jeg kan godt forstå at noen trakk konklusjoner om at jeg var et dårlig menneske. 

Jeg er veldig sårbar for kritikk, og jeg har vært litt lei meg i dag pga det en person skrev til meg. Selv om jeg har lært at jeg IKKE er et dårlig menneske etter årevis med terapi, gikk altså dette litt inn på meg. Det tok en del år før jeg begynte å tro på meg selv. Det var jo mye å bygge opp! Men vedkommende kunne jo ikke vite hvordan tingenes tilstand var siden jeg ikke skrev noe om det i hovedinnlegget, så jeg forstår godt hennes reaksjon også. 

Så slike tilbakemeldinger får jeg bare tåle når jeg skriver i "impulsiv affekt", og ikke tenker gjennom hva jeg bør skrive - eller ikke skrive.  Da blir det gjerne som det blir.

Men tusen takk til deg igjen, som fikk meg til å føle meg bedre igjen.

Og heretter skal jeg tenke bedre gjennom formuleringene før jeg poster.

 

Anonymkode: 194fc...e12

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men vedkommende kunne jo ikke vite hvordan tingenes tilstand var siden jeg ikke skrev noe om det i hovedinnlegget, så jeg forstår godt hennes reaksjon også. 

Anonymkode: 194fc...e12

Jeg ber om unnskyldning for at jeg var så krass, uten å vite noe om bakgrunnen var det heller ikke så lett å vite at det lå noe slikt bak. Beklager igjen. Håper det gå bedre med deg nå og at du og dine egne barn har et godt og trygt forhold til hverandre.