Hvordan behandle bipolar depresjon?

[Gjest franklyscarlet]

Jeg trenger litt hjelp, tror jeg. Etter et par måneder med hypomani, har jeg nå vært deprimert i flere uker. Ligger bare på soverommet med rullegardinene nede. Klarer omtrent ikke annet enn å gå på do. Tar litium, men trenger noe mer, tror jeg. Noen som har noe å anbefale mot bp depresjon? Noe jeg kan spørre etter? 

Endret 20. august 2018 av franklyscarlet

[kupton]

Først må du sjekke serumkonsentrasjon på litium. Så kan det være aktuelt med et AD.

[Gjest franklyscarlet]

Okei, takk, da skal jeg gjøre det. Det er kanskje bedre å be om medisiner enn å vente til det går over 😔

[AnonymBruker]

19 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Okei, takk, da skal jeg gjøre det. Det er kanskje bedre å be om medisiner enn å vente til det går over 😔

Jeg ønsker ikke å kuppe tråden din, men høre hvordan du egentlig føler deg? Jeg har vært hypoman i sommer og nå er jeg nede, orker ikke mennesker, smågråter, føler meg i en stor dyp dal og blir utrolig fort utslitt av den minste anstrengelse. Er du bipolar 1 eller 2?

Anonymkode: 913a2...2bd

[Gjest franklyscarlet]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å kuppe tråden din, men høre hvordan du egentlig føler deg? Jeg har vært hypoman i sommer og nå er jeg nede, orker ikke mennesker, smågråter, føler meg i en stor dyp dal og blir utrolig fort utslitt av den minste anstrengelse. Er du bipolar 1 eller 2?

Anonymkode: 913a2...2bd

Det er helt greit.

Jeg har bipolar 1. Det føles litt som om jeg har en «klo» som klemmer rundt sjela. Ganske sterk emosjonell smerte. Det er som om farger har forsvunnet, og alt er grått. Våkner tidlig, men orker ikke stå opp. Det er først på kvelden at jeg orker å gjøre litt, feks å lage mat. Gråter mye. Negative og triste tanker. Tenker bare på hvor mislykket jeg er, at livet aldri blir bedre, og at jeg ikke kommer til å lykkes med noe. At jeg er en belastning for venner, familie og samfunn. Har sosial angst. Vil bare være alene, i stillhet og mørke. Veldig sliten, orker ikke se på TV, eller noen ting. Sover mye. Kroppen føles tung og treig. Mat smaker ikke så godt lenger. Føler ingen glede, motivasjon osv. Tja. Litt sånn.

[FjellOgDalar]

1. Ta for all del kontakt med den som behandler deg for bp. 

2. Følg Kuptons anbefaling.

3. Har du prøvd andre stemningsstabiliserende? Lamictal? Kombinasjon Lamictal+Litium? Nå har jeg bp2, men jeg tok sistnevnte kombo en periode. Knakk i og for seg depresjon, men jeg ble dessverre flat i følelseslivet + at jeg ble skjelven av litiumen. Men det er ikke slik at alle får de bivirkningene. Nå bruker jeg Lamictal+ad (Brintellix) og Quetiapin. Mange mulige kombinasjoner, så det er viktig å holde alternativene åpne

[Gjest franklyscarlet]

1 time siden, FjellOgDalar skrev:

1. Ta for all del kontakt med den som behandler deg for bp. 

2. Følg Kuptons anbefaling.

3. Har du prøvd andre stemningsstabiliserende? Lamictal? Kombinasjon Lamictal+Litium? Nå har jeg bp2, men jeg tok sistnevnte kombo en periode. Knakk i og for seg depresjon, men jeg ble dessverre flat i følelseslivet + at jeg ble skjelven av litiumen. Men det er ikke slik at alle får de bivirkningene. Nå bruker jeg Lamictal+ad (Brintellix) og Quetiapin. Mange mulige kombinasjoner, så det er viktig å holde alternativene åpne

Takk for svar. Har tatt blodprøve nå i dag, for å sjekke serumkonsentrasjon av litium, og sa blir AD diskutert denne uka, så jeg får vite mer om hva de anbefaler på mandag. Jeg kan dessverre ikke bruke Lamictal, da jeg fikk en veldig ille allergisk reaksjon på den medisinen. Har spurt om å få prøve igjen, men det var visst ikke snakk om. Vanskelig dette med medisiner. Litium fungerer liksom ok, men ikke helt bra nok. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, franklyscarlet skrev:

Det er helt greit.

Jeg har bipolar 1. Det føles litt som om jeg har en «klo» som klemmer rundt sjela. Ganske sterk emosjonell smerte. Det er som om farger har forsvunnet, og alt er grått. Våkner tidlig, men orker ikke stå opp. Det er først på kvelden at jeg orker å gjøre litt, feks å lage mat. Gråter mye. Negative og triste tanker. Tenker bare på hvor mislykket jeg er, at livet aldri blir bedre, og at jeg ikke kommer til å lykkes med noe. At jeg er en belastning for venner, familie og samfunn. Har sosial angst. Vil bare være alene, i stillhet og mørke. Veldig sliten, orker ikke se på TV, eller noen ting. Sover mye. Kroppen føles tung og treig. Mat smaker ikke så godt lenger. Føler ingen glede, motivasjon osv. Tja. Litt sånn.

Akkurat på den måten har jeg også vært og jeg har dessuten også sosial angst som gjør ting enda tyngre. Jeg sliter med å holde motivasjonen oppe om å fortsette, men det har heldigvis gått bra hver gang. Det er så slitsomt og utrolig vanskelig når jeg føler den sårheten i meg selv og hvor utrolig liten og redd jeg er og ikke minst helt uten egenverdi. Jeg føler at jeg kjemper den samme kampen om igjen hele tiden og motbakken er større enn jeg makter og da fungerer jeg overhodet ikke. Kroppen er helt totalt uten energi, jeg er mye trøtt, maten smaker ikke og jeg er frustrert over at ting ikke har blitt noe bedre. Jeg ser alt i et dårlig lys når jeg er som nå.....

Anonymkode: 913a2...2bd