DPS - skal jeg si fra meg timen?

[Mëmëso]

Har fått brev om time på DPS innen uke 36 (denne uken) etter legetime den 17. Men jeg er på ett annet sted i hode og kropp nå, enn da. Det svinger litt, noen dager bedre enn andre, men jevnt over bedre, og konsentrasjonen er nå ok med litt pauser nå og da. Har vært flere timer på jobb i dag, og det har gått greit. Synes dette her ble altfor dramatisk, og at det blir fryktelig feil at jeg skal ha "hastetime" der nå. Forstår det sånn at time på 2 uker er ganske prioritert. Hadde egentlig ikke trodd at jeg kom til å få det. Bør jeg gi beskjed om at jeg gjerne tar imot hjelp, men at det ikke haster?

[AnonymBruker]

Du burde definitivt gå på timen. Aller mest for din egen del, men også for din familie og venners del som nok er bekymret for deg. De har nok god grunn for å gi deg time så fort og da burde du ta den muligheten. Psykisk sykdom forverrer seg ofte raskt så det er jo best å få hjelp så snart som mulig heller enn å vente.

Anonymkode: c95af...c36

[Mëmëso]

Takk for svar.

Ok, det har vært en tøff sommer, men nå har det jo gradvis forbedret seg litt siden den legetimen. Har sovet godt på sovepiller, begynt å ta Wellbutrin igjen, og jeg tror det hjalp bare å komme til legen og snakke litt med hun, og få litt pause fra livet og forpliktelser siste uka. Fam er bekymret, jeg synes/tror det er overdrevet. 

[motorPrøysen]

Du går til timen som avtalt og forteller ærlig om hvordan det har vært for deg og hvordan du har det nå, ikke verre enn det. Ingen kommer til å dømme deg fordi du nå føler deg bedre.

[Mëmëso]

11 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Du går til timen som avtalt og forteller ærlig om hvordan det har vært for deg og hvordan du har det nå, ikke verre enn det. Ingen kommer til å dømme deg fordi du nå føler deg bedre.

OK, da gjør jeg det. Takk!

[Mëmëso]

Hjelpes, oppdaget at det ikke er DPS jeg skal til, men psykiatrisk poliklinikk. Hva er forskjellen på det? Pårørende må være med, og vi skal møte to stk (overlege og noe med liss). Er dette vanlig? Hva skjer på sånne timer? Kommer jeg til å bli klippet i fillebiter og kastet i sentrifugen? Dette her kommer aldri til å gå bra!

Endret 28. august 2018 av Mëmëso

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mëmëso skrev:

Hjelpes, oppdaget at det ikke er DPS jeg skal til, men psykiatrisk poliklinikk. Hva er forskjellen på det? Pårørende må være med, og vi skal møte to stk (overlege og noe med liss). Er dette vanlig? Hva skjer på sånne timer? Kommer jeg til å bli klippet i fillebiter og kastet i sentrifugen? Dette her kommer aldri til å gå bra!

De kaller det psykiatrisk poliklinikk her også, men det er det samme som dps her ihvertfall. Det går nok bra. 

[Mëmëso]

12 minutter siden, stjernestøv skrev:

De kaller det psykiatrisk poliklinikk her også, men det er det samme som dps her ihvertfall. Det går nok bra. 

Aha. Googlet telefonnummeret, og det ser ut til å være det samme. Synes dette er veldig skummelt. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Mëmëso skrev:

Hjelpes, oppdaget at det ikke er DPS jeg skal til, men psykiatrisk poliklinikk. Hva er forskjellen på det? Pårørende må være med, og vi skal møte to stk (overlege og noe med liss). Er dette vanlig? Hva skjer på sånne timer? Kommer jeg til å bli klippet i fillebiter og kastet i sentrifugen? Dette her kommer aldri til å gå bra!

Lis står for lege i spesialisering og det vil si at det er en lege som holder på å utdanne seg til psykiater. Det er helt vanlig. Det som skjer under den første timen er noe de kaller vurderingssamtale. Det vil si at de stiller deg spørsmål og ber deg forklare det som du sliter med og ønsker hjelp med og også hva du ønsker å oppnå med behandlingen for å danne seg et bilde av hva du trenger ut over det som de har fått vite ut i fra henvisningen fra legen. De har også denne samtalen for å vurdere hvilken utredning det er hensiktsmessig at du skal igjennom.

Anbefaler deg å være så ærlig som du klarer så du får den hjelpen som du behøver og også slik at du får rett behandling og de vet hva som skal til for å gi deg rette metodene til å kunne hjelpe deg selv etter hvert. Om du synes det er vanskelig å si ting høyt eller å huske hva du skal si anbefaler jeg enten å skrive ned stikkord eller skrive alt det du ønsker å si og enten lese det opp for behandlerne eller gi det til dem så de kan lese det selv. Jeg synes ikke at det var så skummelt som jeg hadde forestilt meg, de er vandt med pasienter som er til samtale for første gang og de har også god forståelse for at man ofte er nervøs og finner det vanskelig å være ærlig og åpne seg. Det kommer definitivt til å gå bra og det er virkelig ingenting å grue seg for selv om jeg godt skjønner at du gjør det. Lykke til.

Anonymkode: c95af...c36

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mëmëso skrev:

Aha. Googlet telefonnummeret, og det ser ut til å være det samme. Synes dette er veldig skummelt. 

Neida det er ikke skummelt,og det er bare vanlige folk der  

[Mëmëso]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lis står for lege i spesialisering og det vil si at det er en lege som holder på å utdanne seg til psykiater. Det er helt vanlig. Det som skjer under den første timen er noe de kaller vurderingssamtale. Det vil si at de stiller deg spørsmål og ber deg forklare det som du sliter med og ønsker hjelp med og også hva du ønsker å oppnå med behandlingen for å danne seg et bilde av hva du trenger ut over det som de har fått vite ut i fra henvisningen fra legen. De har også denne samtalen for å vurdere hvilken utredning det er hensiktsmessig at du skal igjennom.

Anbefaler deg å være så ærlig som du klarer så du får den hjelpen som du behøver og også slik at du får rett behandling og de vet hva som skal til for å gi deg rette metodene til å kunne hjelpe deg selv etter hvert. Om du synes det er vanskelig å si ting høyt eller å huske hva du skal si anbefaler jeg enten å skrive ned stikkord eller skrive alt det du ønsker å si og enten lese det opp for behandlerne eller gi det til dem så de kan lese det selv. Jeg synes ikke at det var så skummelt som jeg hadde forestilt meg, de er vandt med pasienter som er til samtale for første gang og de har også god forståelse for at man ofte er nervøs og finner det vanskelig å være ærlig og åpne seg. Det kommer definitivt til å gå bra og det er virkelig ingenting å grue seg for selv om jeg godt skjønner at du gjør det. Lykke til.

Anonymkode: c95af...c36

Tusen takk!

Tror du vi skal sitte sammen, eller deler de oss?

Jeg vet jo egentlig ikke hva jeg ønsker hjelp til, annet enn disse depresjonene da. Det er vanskelig å tenke at de kan gjøre med meg. Født verdiløs, forblir verdiløs. Det kan man ikke forandre.

En annen ting er hvordan jeg vet at jeg svarer ærlig? Jeg kan fortelle flere versjoner av samme hendelse f.eks. og føler at alle er sanne etter hvordan man ser på det. Vanskelig å være objektiv. Det er vanskelig å si noe i det hele tatt ofte, fordi det ellers blir feil, og jeg angrer på det.

Har prøvd å skrive ned sånt før, det blir det ikke noe greie på. Har skrevet stikkord gjennom sommeren om hvordan jeg ser på meg. Tror du det går ann å ta med det? 

Endret 28. august 2018 av Mëmëso

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Mëmëso skrev:

Tusen takk!

Tror du vi skal sitte sammen, eller deler de oss?

Jeg vet jo egentlig ikke hva jeg ønsker hjelp til, annet enn disse depresjonene da. Det er vanskelig å tenke at de kan gjøre med meg. Født verdiløs, forblir verdiløs. Det kan man ikke forandre.

En annen ting er hvordan jeg vet at jeg svarer ærlig? Jeg kan fortelle flere versjoner av samme hendelse f.eks. og føler at alle er sanne etter hvordan man ser på det. Vanskelig å være objektiv. Det er vanskelig å si noe i det hele tatt ofte, fordi det ellers blir feil, og jeg angrer på det.

Har prøvd å skrive ned sånt før, det blir det ikke noe greie på. Har skrevet stikkord gjennom sommeren om hvordan jeg ser på meg. Tror du det går ann å ta med det? 

Jeg tror definitivt du skal sitte sammen med pårørende og at dere skal være med på samtalen sammen, noe annet ville vært veldig rart synes jeg. Jeg tenker at grunnen til at de ønsker at du skal ha med pårørende er fordi du skal føle deg tryggere og også fordi de da kan spørre pårørende om deres erfaringer og synspunkter rundt din situasjon og det som du sliter med da det ofte ikke er lett å se slike ting selv og også fordi pårørende ofte kan se ting fra et annet perspektiv. Det kan være at de ønsker å fortsette samtalen alene med bare deg etter at de har snakket med pårørende om de tenker at de kommer til å spørre og snakke om ting som de tenker at du kanskje ikke ønsker at pårørende skal vite, men jeg tror at de kommer mest sannsynlig til å spørre deg hva du ønsker og gjør det ikke det kan du bare si at du ønsker at pårørende skal bli værende under samtalen om det er det du ønsker og da vil de definitivt ta hensyn til det.

Om du ønsker det og er åpen for det har jeg stor tro på at du kan få hjelp til depresjonen din, psykiatere og psykologer har mange gode måter som gjør at du kan endre tankemønsteret ditt og få mer hensiktsmessige og realistiske måter å tenke på slik at du på sikt vil bli bedre. Antidepressiva kan jo også være et alternativ om du selv ønsker å prøve dette.

Jeg tenker å begynne med å si at du ønsker hjelp til depresjonen er et godt utgangspunkt og legene er nok flinke til å vite hvilke spørsmål de burde stille for å hjelpe deg til å fortelle videre og for å også finne ut hvilke andre ting du eventuelt også trenger hjelp med.

I forhold til å svare ærlig tenker jeg at du burde si til dem at du finner det vanskelig å vite hva som er mest sant og fortelle begge versjonene av hvordan du oppfatter hendelsen, deg selv etc. Det vil nok gi legene den mest realistiske oppfatningen av hvordan det er for deg. Jeg tenker også at begge versjonene av hvordan du opplever noe kan være sanne, det er ikke nødvendigvis bare den ene som stemmer.

Så klart kan du ta med stikkordene som du har skrevet, det burde du definitivt gjøre. Jeg tror at det kan være til mye hjelp både for deg når du skal snakke også for legene slik at de skjønner mer av situasjonen og den eventuelle sykdommen som du kanskje har. 

Anonymkode: c95af...c36

[Mëmëso]

Tusen takk for veldig mange gode råd. Hjelper veldig. Er skummelt å skulle inn dit og bli forhørt om livet mitt og så få livstidsdommen. Slik sett godt å ha med meg noen, selv om jeg vet at han ikke kommer til å legge fingrene imellom.