Traumebehandling og seksuelle fantasier om behandler. Pliz hjelp!

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke døm meg, men heller prøv å hjelpe meg å forstå.

Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep (incest) som barn, og nå går jeg til psykolog og traumebehandling. Her har det vokst frem en ny utfordring, og det er at jeg har seksuelle fantasier om psykologen min. Ikke som overgrep, men som bra sex. Og jeg har blitt helt opphengt i det, jeg bruker alt for mye tid på å tenke og fantasere om det.

Det er uaktuelt å fortelle psykologen dette. Han er dobbelt så gammel som meg, og jeg er ikke tøff nok til å komme med en slik bekjennelse. Derfor tenkte jeg at veien ut av dette er å prøve å få tak i hva det er som gjør at jeg føler et behov for å ha sex med han. Kanskje noen kan hjelpe meg på noen måte? 

Dette er ikke bare en liten bagatell. Det er et intenst ønske og behov, og nå er psykologen den første jeg tenker på om morgenen, og den siste jeg tenker på om kvelden. Og resten av dagen. Jeg har blitt helt besatt :s 

Anonymkode: 1d135...9b2

[kupton]

Seksuell lyst og andre gode følelser oppstår gjerne overfor personer som behandler oss pent, som respekterer, som lytter, som ser oss osv. Det er ikke noe nytt, og heller ikke noe unormalt.

Så må en huske at fantasier er kun det - fantasier. Og det er noe helt annet en gjerninger :-)

[AnonymBruker]

Jeg har ikke blitt utsatt for overgrep, men jeg hadde også seksuelle fantasier om behandleren min, så jeg fikk jo ikke noe utbytte av behandlingen da jeg ikke var mottakelig for noe da det eneste jeg klarte å tenke på under timene var sex. Det er visst ganske vanlig har jeg hørt. Jeg klarte aldri å bli kvitt det eller tenke mindre på det så jeg byttet til en annen behandler.

Anonymkode: 8a6b3...d5d

[AnonymBruker]

Jeg betrodde psykologen at jeg syns han var temmelig tiltalene( rødme, droppet å si seksuelle fantasier dog ). Og vet du hva...! Han sa så godt som nøyaktig det samme som Kupton.

Betroelsen  fikk forøvrig ingen ubehagelige konsekvenser på samspillet vårt .Heller ikke pratet mer om utover samtalen vi tok ut fra hva jeg sa. Det ga meg likevel en  ok følelse å ha luftet det, siden de følelsene jeg kunne kjenne på ble litt støy i hodet mitt.

Vanskeligere å leve med når terapien er slutt. Mannen fylte meg med farme følelser , ja jeg følte met sett...Så tenker jeg .. ok - han var på jobb når vi snakket sammen . I det virkelige liv er det ikke sikkert jeg ville fått hans oppmerksomhet, selv om kjemien mellom oss ikke var så aller verst . Han minnet meg i alle fall på at fine menn eksisterer «der ute»...;) 

Anonymkode: 95be0...478

[AnonymBruker]

Takk, så gode svar  

Anonymkode: 1d135...9b2