Innlagt, plis les

[Sørlandschips]

Hei.

Jeg ble forsøkt innlagt for noen dager siden, men ble først med på tanken i går. Psykologen min mener jeg fyller absolutt alle kriteriene for Bipolar type 1, og mistenker mani(type 2). Dette er første gangen. Har pågått i 10dager.

Jeg har sykt mye overskudd til alt, økt seksualdrift, sover ikke/lite, rastløs, uvirkelighetsfølelse og har psykosenære symptomer (typ ser mennesker som ikke er der, kan snakke m dem osv). Greia er St jeg har følt meg sånn helt på topp! Og absolutt ikke sett behovet for hjelp.

Har fått piller (stilnoct) for søvnen, og den bedrer seg gradvis litt etter litt. Er oppe i 4-5timer pr natt nå. Skal prøve uten drugs I natt.

Begynner nå å innse at jeg har godt av behandling. Noen av symptomene har begynt å avta litt, men synes det r merkelig at jeg ikke medisineres. Er ikke det vanlig? Kjenner fortsatt sterkt på uvirkelighetsfølelsen.

Psykologen min snakket om at stemningsstabiliserende sikkert blir aktuelt. Men hadde ikke d beste vært å bare begynt på det med en gang. 

De mener at skjerming er det beste tiltaket, så lite inntrykk som mulig(litt telefon her og der). Men pleier d å være nok? Er redd for at jeg blir "stabil nok" til å skrives ut om et par dager, men at den hypomane/maniske meg avtar så fort jeg kommer meg ut. Har det veldig troa på medisin, men mulig de ikke ønsker d under en akuttinnleggelse? 

Det beste hadde vært om jeg kunne vært til over helga for å sikre at ting går riktig vei, men virker som de vil ha folk ut så fort som overhodet mulig.

 

Så derfor; om noen er enige med meg, har dere noen gode tips? Ev argumenter jeg kan bruke for lengre innleggelse

[Gjest franklyscarlet]

Mani (type 2). Mener du hypomani?

Jeg har BP1, og kjenner meg helt igjen i symptomene du beskriver. Hvis psykologen min mener jeg er «litt hypoman», gjør han ikke så mye. Bare ser det an. Når det kommer bare litt lengre, og særlig når det blir veldig lite søvn -4-0 timer pr natt, så settes jeg på Sobril. Hvis jeg er manisk er det rett på sykehus og Zyprexa + Temesta. Jeg opplever at de tar mani VELDIG seriøst, og det blir gjort umiddelbare tiltak. Hypomani vekker ikke så mye bekymring, men mer nøye overvåking. 

Sammenlignet med mine erfaringer, virker det som om de er litt treige med å medisinere deg. Selv med hypomani får jeg beskjed om tre doser Sobril hver dag + Vallergan som sovemedisin.

Når det gjelder lengde på innleggelse, blir du jo som innlagt vurdert nøye hver dag. Jeg har aldri opplevd å bli skrevet ut for tidlig med mani. Må alltid bli lenger enn jeg selv synes er nødvendig. Jeg synes skjerming er effektivt, sammen med medikamenter. Det er jo enormt vanskelig å skjerme seg seg hjemme når man er manisk. Det er jo et godt argument å få være innlagt litt lenger. Kanskje.

Endret 29. august 2018 av franklyscarlet

[kupton]

Det er svært uvanlig at manier ikke behandles under innleggelse.

[AnonymBruker]

7 timer siden, kupton skrev:

Det er svært uvanlig at manier ikke behandles under innleggelse.

Er det? Jeg er innlagt med mani nå og har vært innlagt i 3 uker. Jeg har fått beskjed om fra behandler at de ønsker å observere meg tilstrekkelig før de setter diagnose og begynner medisinering. Kan det ikke være tilfelle for trådstarter óg?

Anonymkode: 23d15...5f8

[Gjest elina777]

Jeg medisineres kraftig umiddelbart ved mani

[Sørlandschips]

10 timer siden, franklyscarlet skrev:

Mani (type 2). Mener du hypomani?

Jeg har BP1, og kjenner meg helt igjen i symptomene du beskriver. Hvis psykologen min mener jeg er «litt hypoman», gjør han ikke så mye. Bare ser det an. Når det kommer bare litt lengre, og særlig når det blir veldig lite søvn -4-0 timer pr natt, så settes jeg på Sobril. Hvis jeg er manisk er det rett på sykehus og Zyprexa + Temesta. Jeg opplever at de tar mani VELDIG seriøst, og det blir gjort umiddelbare tiltak. Hypomani vekker ikke så mye bekymring, men mer nøye overvåking. 

Sammenlignet med mine erfaringer, virker det som om de er litt treige med å medisinere deg. Selv med hypomani får jeg beskjed om tre doser Sobril hver dag + Vallergan som sovemedisin.

Når det gjelder lengde på innleggelse, blir du jo som innlagt vurdert nøye hver dag. Jeg har aldri opplevd å bli skrevet ut for tidlig med mani. Må alltid bli lenger enn jeg selv synes er nødvendig. Jeg synes skjerming er effektivt, sammen med medikamenter. Det er jo enormt vanskelig å skjerme seg seg hjemme når man er manisk. Det er jo et godt argument å få være innlagt litt lenger. Kanskje.

Min faste behandler er vel ganske klar på at dette r bipolar. Men føler ikke de her på posten kanskje deler samme syn. De jeg møtte først var ganske klare på at dette var en såkalt "episode". De som behandler her omtaler det som en periode med "uro". Tenker du at d godt kan være en enkelthendelse, uten noen kjemiske forandringer som en ofte ser hos de m bipolar. Vet du ikke har all grunnlag for å kunne vurdere det, men er bare nysgjerrig på å høre. 

 

Føler ikke jeg blir tatt like alvorlig som de i poliklinikken. Tror absolutt jeg hadde hatt gått av å være her over helgen. Bare for å sikre at jeg lander helt lssm, og at det ikke eskalerer igjen. Men virker som de tenker at det kan gå over av seg selv.

 

Føler meg fortsatt veldig ukritisk til livet, selv om jeg R klar over d(som jeg ikke var i starten), så bryr det meg ikke. Redd for å angre i ettertid

[emilie321]

Da jeg var mye innlagt så holdt de meg til jeg var stabil. Da jeg begynte å mase om å komme hjem så holdt de meg gjerne i 3-4 dager til. Det synes jeg var en grei ordning (selv om de siste dagene var dødskjedelig) 

Håper de hører på deg så du får bli over helgen.

[Gjest franklyscarlet]

43 minutter siden, Sørlandschips skrev:

Min faste behandler er vel ganske klar på at dette r bipolar. Men føler ikke de her på posten kanskje deler samme syn. De jeg møtte først var ganske klare på at dette var en såkalt "episode". De som behandler her omtaler det som en periode med "uro". Tenker du at d godt kan være en enkelthendelse, uten noen kjemiske forandringer som en ofte ser hos de m bipolar. Vet du ikke har all grunnlag for å kunne vurdere det, men er bare nysgjerrig på å høre. 

 

Føler ikke jeg blir tatt like alvorlig som de i poliklinikken. Tror absolutt jeg hadde hatt gått av å være her over helgen. Bare for å sikre at jeg lander helt lssm, og at det ikke eskalerer igjen. Men virker som de tenker at det kan gå over av seg selv.

 

Føler meg fortsatt veldig ukritisk til livet, selv om jeg R klar over d(som jeg ikke var i starten), så bryr det meg ikke. Redd for å angre i ettertid

Jeg skjønner at du synes det er vanskelig å vurdere. Som du sier, har jeg ikke kompetanse til å vurdere din situasjon. Samtidig kan jeg jo si at jeg har erfart at ulike fagpersoner og andre (miljøarbeidere f.eks) har ulike meninger om hva som har feilt meg under innleggelse. F.eks: første gang jeg ble innlagt mente psykologen min at jeg hadde en blandet episode, legen jeg møtte da jeg kom på sykehuset mente jeg var manisk, neste lege mente jeg var hypoman, og den etter der mente jeg hadde mani med psykose. Det irriterte meg skikkelig! Så jeg skjønner godt at du blir forvirra når psykologen din mener en ting, og de du er sammen med nå mener noe annet. 

Jeg tok opp denne problemstillingen med en psykiater en annen gang jeg var innlagt. Han sa at det er vanlig at ting endrer seg raskt, og det er noe de er vant til på et psykiatrisk sykehus. Han sa at noen er helt maniske når de kommer inn, men er rolige og bare ligger å sover neste dag, på grunn av en god natts søvn og dempende medikamenter. Variasjon i vår oppførsel gir grunnlag for ulike meninger hos fagpersonene. Det kan også virke som om noen glemmer effekten av medisiner. Det oppleves som litt feil når en lege mener at en ikke er manisk når man i det øyeblikket er sløvet på en høy dose Zyprexa og Temesta. 

Personlig tenker jeg at meningen til den som kjenner deg best bør veie tyngst. Jeg vet ikke hvor lenge du har kjent psykologen din. - Men personlig synes jeg meningen til psykologen min, som jeg har gått til i snart tre år, er viktigere enn meningen til en lege som ikke har fulgt meg opp over tid. 

En ting som var i fokus da jeg ble diagnostisert, var de pårørende. De var på en måte med å understreke diagnosen ved å oppgi deres observasjoner av meg over tid, og i aktuell sykdomsepisode. Jeg tenker at de ansatte ved sykehuset du er innlagt på bør respektere diagnosen psykologen din har stilt. Er det vanlig at de revurderer eller endrer diagnoser? Det vet jeg ikke så mye om. Det er i alle fall slitsomt for pasienten når det ikke er enighet blant fagpersonell om diagnose. Hvordan skal man forholde seg til det, liksom. 

Det ble litt langt det her. Ønsker deg i alle fall lykke til. 

[Gjest elina777]

Jeg skal holdes her på tvang i fire uker til enda jeg bare var manisk noen dager for to uker siden 

[Sørlandschips]

2 timer siden, franklyscarlet skrev:

Jeg skjønner at du synes det er vanskelig å vurdere. Som du sier, har jeg ikke kompetanse til å vurdere din situasjon. Samtidig kan jeg jo si at jeg har erfart at ulike fagpersoner og andre (miljøarbeidere f.eks) har ulike meninger om hva som har feilt meg under innleggelse. F.eks: første gang jeg ble innlagt mente psykologen min at jeg hadde en blandet episode, legen jeg møtte da jeg kom på sykehuset mente jeg var manisk, neste lege mente jeg var hypoman, og den etter der mente jeg hadde mani med psykose. Det irriterte meg skikkelig! Så jeg skjønner godt at du blir forvirra når psykologen din mener en ting, og de du er sammen med nå mener noe annet. 

Jeg tok opp denne problemstillingen med en psykiater en annen gang jeg var innlagt. Han sa at det er vanlig at ting endrer seg raskt, og det er noe de er vant til på et psykiatrisk sykehus. Han sa at noen er helt maniske når de kommer inn, men er rolige og bare ligger å sover neste dag, på grunn av en god natts søvn og dempende medikamenter. Variasjon i vår oppførsel gir grunnlag for ulike meninger hos fagpersonene. Det kan også virke som om noen glemmer effekten av medisiner. Det oppleves som litt feil når en lege mener at en ikke er manisk når man i det øyeblikket er sløvet på en høy dose Zyprexa og Temesta. 

Personlig tenker jeg at meningen til den som kjenner deg best bør veie tyngst. Jeg vet ikke hvor lenge du har kjent psykologen din. - Men personlig synes jeg meningen til psykologen min, som jeg har gått til i snart tre år, er viktigere enn meningen til en lege som ikke har fulgt meg opp over tid. 

En ting som var i fokus da jeg ble diagnostisert, var de pårørende. De var på en måte med å understreke diagnosen ved å oppgi deres observasjoner av meg over tid, og i aktuell sykdomsepisode. Jeg tenker at de ansatte ved sykehuset du er innlagt på bør respektere diagnosen psykologen din har stilt. Er det vanlig at de revurderer eller endrer diagnoser? Det vet jeg ikke så mye om. Det er i alle fall slitsomt for pasienten når det ikke er enighet blant fagpersonell om diagnose. Hvordan skal man forholde seg til det, liksom. 

Det ble litt langt det her. Ønsker deg i alle fall lykke til. 

Takk for svar! Ja, har kjent psykologen min i to år så føler virkelig ingen andre kjenner meg bedre. 

Nå har jeg fått sovet mer, og føler meg mye mer uthvilt. Så tanken på å skulle ut i morgen r ikke like skremmende. Regner med det ikke er vanlig at det tar seg opp igjen.

[Sørlandschips]

2 timer siden, elina777 skrev:

Jeg skal holdes her på tvang i fire uker til enda jeg bare var manisk noen dager for to uker siden 

Hmm... Det høres jo nesten litt rart ut. Har de gitt noen begrunnelse for det? Ev oppstart av nye medisiner

[Gjest elina777]

8 minutter siden, Sørlandschips skrev:

Hmm... Det høres jo nesten litt rart ut. Har de gitt noen begrunnelse for det? Ev oppstart av nye medisiner

Fordi jeg var psykotisk