Når man er trist og det er noe som plager en og en ikke vet hva det er, hva kan man gjøre?

[AnonymBruker]

Når man er trist og det er noe som plager en og en ikke vet hva det er, hva kan man gjøre?

Jeg er innlagt på psykiatrisk akkurat nå og byttet behandler for to uker siden fordi jeg ble flyttet til en annen avdeling, for noen dager siden sa behandleren min at han ser på øynene mine at jeg er trist og at det er noe som plager meg. Han mener også at jeg ikke åpner meg helt og forteller alt, noe jeg ikke er enig i. Den forrige behandleren min har ikke sagt noe om dette. Jeg har ikke tenkt over det før han sa det at jeg er trist og at det er noe som plager meg, men i det han sa det så kjente jeg at jeg hadde det psykisk vondt og at jeg hadde lyst til å begynne å gråte.

Anonymkode: bdf85...8d4

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man er trist og det er noe som plager en og en ikke vet hva det er, hva kan man gjøre?

Jeg er innlagt på psykiatrisk akkurat nå og byttet behandler for to uker siden fordi jeg ble flyttet til en annen avdeling, for noen dager siden sa behandleren min at han ser på øynene mine at jeg er trist og at det er noe som plager meg. Han mener også at jeg ikke åpner meg helt og forteller alt, noe jeg ikke er enig i. Den forrige behandleren min har ikke sagt noe om dette. Jeg har ikke tenkt over det før han sa det at jeg er trist og at det er noe som plager meg, men i det han sa det så kjente jeg at jeg hadde det psykisk vondt og at jeg hadde lyst til å begynne å gråte.

Anonymkode: bdf85...8d4

Er du innlagt for depresjon ?

Anonymkode: d5b0d...a58

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du innlagt for depresjon ?

Anonymkode: d5b0d...a58

Nei, jeg er innlagt på grunn av suicidal fare og mani.

Anonymkode: bdf85...8d4

[kupton]

Savn?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, kupton skrev:

Savn?

Jeg vet ikke helt. Jeg tror ikke det er det egentlig, for siste gangen jeg mistet noen som var nær var da morfar døde og det var 6 år siden. Jeg tenker på han av og til, men jeg savner han ikke egentlig.

Tenkte du det kanskje kunne være savn etter noe annet?

Anonymkode: bdf85...8d4

[kupton]

Jeg tenke på savn, men ikke savn etter noe spesielt. Hva en savner kan være så ulikt, og det trenger ikke være noen som er døde. Det trenger ikke engang være savn etter en person.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg tenke på savn, men ikke savn etter noe spesielt. Hva en savner kan være så ulikt, og det trenger ikke være noen som er døde. Det trenger ikke engang være savn etter en person.

Skjønner. Da kan du nok ha rett tenker jeg.

Anonymkode: bdf85...8d4

[AnonymBruker]

Jeg tenker på savn som noe annet en sorg. Jeg savner gode venner, savner kjærlighet jeg ikke fikk, savner å være helt nær noen, savner noe meningsfullt å holde på med, savner det å være glad og begeistret for noe , savner bedre tider , savner å ha  håp og drømmer for fremtiden. 

Anonymkode: 8de20...4dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på savn som noe annet en sorg. Jeg savner gode venner, savner kjærlighet jeg ikke fikk, savner å være helt nær noen, savner noe meningsfullt å holde på med, savner det å være glad og begeistret for noe , savner bedre tider , savner å ha  håp og drømmer for fremtiden. 

Anonymkode: 8de20...4dd

Jeg savner mange av de samme tingene som du gjør. Men jeg tenker at det er jo litt "rart" dersom det skulle gjøre meg så trist at andre som knapt kjenner meg legger merke til det?

Jeg har googlet litt og mange steder så står det at man kanskje kan være deprimert dersom man er trist uten å vite hvorfor. Er det noen som tenker at det kan være tilfelle? Snakket med lege og han mente at jeg ikke lenger var manisk da han opplevde meg som ganske adekvat akkurat nå.

Anonymkode: bdf85...8d4

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg savner mange av de samme tingene som du gjør. Men jeg tenker at det er jo litt "rart" dersom det skulle gjøre meg så trist at andre som knapt kjenner meg legger merke til det?

Jeg har googlet litt og mange steder så står det at man kanskje kan være deprimert dersom man er trist uten å vite hvorfor. Er det noen som tenker at det kan være tilfelle? Snakket med lege og han mente at jeg ikke lenger var manisk da han opplevde meg som ganske adekvat akkurat nå.

Anonymkode: bdf85...8d4

Jeg kommenterte bare hva savn kan være siden det ble snakket om det. Depresjon kan jo komme av både indre og ytre faktorer har jeg hørt. Ang diagnose er nok ikke jeg kvalifisert for å gi deg det men jeg opplevde å være trist uten noen åpenbar grunn da jeg var deprimert. Ting jeg pleide å like gav meg ingen glede lenger uten at jeg forstod hvorfor.  Psykolog eller lege ba meg fylle ut en test for å vurdere om jeg var deprimert og graden av depresjon. Så tok vi det fra der. 

Anonymkode: 8de20...4dd

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommenterte bare hva savn kan være siden det ble snakket om det. Depresjon kan jo komme av både indre og ytre faktorer har jeg hørt. Ang diagnose er nok ikke jeg kvalifisert for å gi deg det men jeg opplevde å være trist uten noen åpenbar grunn da jeg var deprimert. Ting jeg pleide å like gav meg ingen glede lenger uten at jeg forstod hvorfor.  Psykolog eller lege ba meg fylle ut en test for å vurdere om jeg var deprimert og graden av depresjon. Så tok vi det fra der. 

Anonymkode: 8de20...4dd

Åja, ok. Da så.

Skjønner. Jeg får be psykiateren om en test for depresjon, han snakket om at han ville ta MADRS testen på meg, så det er kanskje på tide med den nå.

Anonymkode: bdf85...8d4

[Soletti]

Jeg er trist nesten hver mandag, vet ikke hvorfor. Min måte å ta det på er å bare slippe ut all gråt hvis jeg får det til. I gråten får jeg ofte svar på hva jeg er lei meg for. Det er helt usaklige ting, banalt som bare det og ikke noe andre friske mennesker blir lei seg for. Men, jeg får det opp og frem iallefall. Om ikke jeg klarer å gråte lar jeg meg selv få lov til å bare være trist, gå i flyten til det går over.