Gjest anbr42 Skrevet 1. september 2018 Del Skrevet 1. september 2018 Jeg er veldig ustabil for tiden. Veksler mellom høy og normal. Sier, skriver, gjør mye rart og dumt når jeg er høy. Så roer det seg igjen, og jeg innser tabbene mine. Men jeg er ikke deprimert, enda i alle fall... Dette har pågått ca en uke nå. Hva bør jeg gjøre for å roe meg ned når jeg merker at jeg blir "klin gal"? Det verste er jo at jeg ikke VIL roe meg ned, fordi jeg har det så morsomt og bra. Men fornuften sier meg at jeg ikke kan fortsette å holde på slik. Diagnose bp2. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ColaZero Skrevet 1. september 2018 Del Skrevet 1. september 2018 33 minutter siden, anbr42 skrev: Jeg er veldig ustabil for tiden. Veksler mellom høy og normal. Sier, skriver, gjør mye rart og dumt når jeg er høy. Så roer det seg igjen, og jeg innser tabbene mine. Men jeg er ikke deprimert, enda i alle fall... Dette har pågått ca en uke nå. Hva bør jeg gjøre for å roe meg ned når jeg merker at jeg blir "klin gal"? Det verste er jo at jeg ikke VIL roe meg ned, fordi jeg har det så morsomt og bra. Men fornuften sier meg at jeg ikke kan fortsette å holde på slik. Diagnose bp2. Har du en behandler? Om du har så burde dere ha skrevet en kriseplan? Kriseplan kan man selvsagt skrive selv også. Hva har hjulpet tidligere? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. september 2018 Del Skrevet 1. september 2018 1 time siden, ColaZero skrev: Har du en behandler? Om du har så burde dere ha skrevet en kriseplan? Kriseplan kan man selvsagt skrive selv også. Hva har hjulpet tidligere? På den måten har jeg det innimellom også og det gjør meg bare forvirret. Jeg tar en liten dose antipsykotika og det er akkurat nok til å holde meg jevn. Jeg vet hvor utrolig vanskelig det er å motarbeide den herlige sinnsstemningen man får ved mani, men bare gjør det før det er for sent og skaden allerede er gjort. Depresjonen kommer alltid etterpå og tar deg igjen og det regner jeg ned at du ikke ønsker å oppleve. Anonymkode: 75173...179 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ISW Skrevet 2. september 2018 Del Skrevet 2. september 2018 Du bør snakke med legen din om to doseringer av AP - en når du er stabil eller deprimert og en når du har hypomani. Denne medisinen virker veldig ulikt i ulike doser. MEN: Ikke begynn å tukle med dette selv. Ring legen i morgen 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 2. september 2018 Del Skrevet 2. september 2018 På 1.9.2018 den 23.50, ColaZero skrev: Har du en behandler? Om du har så burde dere ha skrevet en kriseplan? Kriseplan kan man selvsagt skrive selv også. Hva har hjulpet tidligere? Jeg har kriseplan bare ved depresjoner, siden hypomanier ikke egentlig føles så ille for meg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 2. september 2018 Del Skrevet 2. september 2018 7 timer siden, issomethingwrong skrev: Du bør snakke med legen din om to doseringer av AP - en når du er stabil eller deprimert og en når du har hypomani. Denne medisinen virker veldig ulikt i ulike doser. MEN: Ikke begynn å tukle med dette selv. Ring legen i morgen Vet ikke om dette egentlig er en "lege-sak". Det er jo gøy, og det går jo over en gang. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 2. september 2018 Del Skrevet 2. september 2018 23 timer siden, AnonymBruker skrev: På den måten har jeg det innimellom også og det gjør meg bare forvirret. Jeg tar en liten dose antipsykotika og det er akkurat nok til å holde meg jevn. Jeg vet hvor utrolig vanskelig det er å motarbeide den herlige sinnsstemningen man får ved mani, men bare gjør det før det er for sent og skaden allerede er gjort. Depresjonen kommer alltid etterpå og tar deg igjen og det regner jeg ned at du ikke ønsker å oppleve. Anonymkode: 75173...179 Er jo ikke sikkert at jeg får depresjon igjen, da. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2018 Del Skrevet 2. september 2018 1 minutt siden, anbr42 skrev: Er jo ikke sikkert at jeg får depresjon igjen, da. Har du noen gang gått fra mani til normalt stemningsleie og blitt der? Det har aldri jeg og depresjonene er voldsomme. Det er selvfølgelig opp til deg og jeg forstår deg, for mani er en fantastisk herlig tilstand...bare så synd at den er falsk. Anonymkode: 75173...179 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anbr42 Skrevet 2. september 2018 Del Skrevet 2. september 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du noen gang gått fra mani til normalt stemningsleie og blitt der? Det har aldri jeg og depresjonene er voldsomme. Det er selvfølgelig opp til deg og jeg forstår deg, for mani er en fantastisk herlig tilstand...bare så synd at den er falsk. Anonymkode: 75173...179 Nei, jeg har ikke blitt der over tid. Det går alltid opp og ned. Nå har jeg det bra, og gidder ikke å tenke på neste nedtur. Jeg får nyte det mens jeg kan, så får jeg deale med depresjonene seinere. Jeg har flest depresjoner. Hypomaniene er sjeldne, derfor vil jeg ri denne bølgen ferdig. I morgen mener jeg kanskje noe annet igjen. Who knows? Eller "Hvem vet... inte jag. Hvem vet... inte du", osv. (Den svenske hiten som du sikkert kjenner til). 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2018 Del Skrevet 2. september 2018 1 minutt siden, anbr42 skrev: Nei, jeg har ikke blitt der over tid. Det går alltid opp og ned. Nå har jeg det bra, og gidder ikke å tenke på neste nedtur. Jeg får nyte det mens jeg kan, så får jeg deale med depresjonene seinere. Jeg har flest depresjoner. Hypomaniene er sjeldne, derfor vil jeg ri denne bølgen ferdig. I morgen mener jeg kanskje noe annet igjen. Who knows? Eller "Hvem vet... inte jag. Hvem vet... inte du", osv. (Den svenske hiten som du sikkert kjenner til). Da har du det som meg. Jeg sliter også mest med depresjonene og når "endelig" hypomanien kommer, så er det ikke måte på hvor mye jeg skal ha ut av den!:) Jeg gjør mye dumt i hypomane faser, men det er jo ikke sikkert at du gjør og dersom det ikke får konsekvenser av noe slag, så er det vel bare å nyte i vei.. Anonymkode: 75173...179 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anbr42 Skrevet 3. september 2018 Del Skrevet 3. september 2018 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Da har du det som meg. Jeg sliter også mest med depresjonene og når "endelig" hypomanien kommer, så er det ikke måte på hvor mye jeg skal ha ut av den!:) Jeg gjør mye dumt i hypomane faser, men det er jo ikke sikkert at du gjør og dersom det ikke får konsekvenser av noe slag, så er det vel bare å nyte i vei.. Anonymkode: 75173...179 Joda, jeg gjør også mye dumt i hypomane faser. For det meste går det vel bare utover meg selv, vil jeg tro. Jeg gjør ingenting vondt eller vanskelig for andre, bortsett fra at jeg nok kan gjøre dem brydde og flaue på mine vegne. Ofte i hypomane faser har jeg en uimotståelig trang til å drite meg ut/blammere meg. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg synes bare det kan være sååå morsomt! Om jeg får en crazy idé til ting å gjøre, er det ofte jeg lever det ut. Jeg kan også komme i blandingsfaser hvor jeg får en slags følelse av å være hypoman og depressiv samtidig. Det kan rett og slett være farlig for meg siden jeg har hatt et par nesten-ulykker på grunn av samtidig overmot og likegyldighet. Vanskelig å forklare bedre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anbr42 Skrevet 4. september 2018 Del Skrevet 4. september 2018 Må jo også nevne at i tillegg til å drite meg ut frivillig, så driter jeg meg også ut ufrivillig. Kan f.eks. plapre i vei til fremmede om private ting de overhodet ikke har noe med. Overfamiliær kalles vel det. Jeg kan nok også bli en irriterende bessewisser på noen temaer, og skryte på meg ting. Selvtillit over normalen, ler høyt, forteller vitser og tror at jeg er kjempemorsom og "festens midpunkt", blander meg inn i ting JEG ikke har noe med, og gir råd de ikke har spurt om, osv. Slikt er veldig flaut i ettertid, synes jeg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ColaZero Skrevet 4. september 2018 Del Skrevet 4. september 2018 3 timer siden, anbr42 skrev: Må jo også nevne at i tillegg til å drite meg ut frivillig, så driter jeg meg også ut ufrivillig. Kan f.eks. plapre i vei til fremmede om private ting de overhodet ikke har noe med. Overfamiliær kalles vel det. Jeg kan nok også bli en irriterende bessewisser på noen temaer, og skryte på meg ting. Selvtillit over normalen, ler høyt, forteller vitser og tror at jeg er kjempemorsom og "festens midpunkt", blander meg inn i ting JEG ikke har noe med, og gir råd de ikke har spurt om, osv. Slikt er veldig flaut i ettertid, synes jeg. Hei! Jeg oppfatter det slik at fornuften din sier deg at dette ikke er helt bra, men du søker "egentlig" ikke hjelp på ordentlig fordi du har det gøy og det føles bra 🙂 Du bør ha en kriseplan ved misstanke og tegn på hypomani også. Ellers kan jeg ikke si noe annet enn at du bør kontakte behandler. Du får vel antagelig en depresjon når dette tar slutt. Dessverre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.