Keisersnitt vs vaginal fødsel

[Velouria]

Min søster har ett barn i magen (33 sv.skaps uke) med store skader, barnet vil dø under/rett etter fødsel. Osteogenesis Imperfecta. Den alvorligste graden.

Hun har en datter på snart 3 år som hun fødte vaginalt, hun er frisk. Hun fikk total Ruptur under denne fødselen, sydde 56 sting.. Hun er selvsagt redd for å føde i utgangspunktet og vil nå ha keisersnitt, det ville hun søkt om uansett om barnet var friskt.

Hva kan hun bruke som argument til nemda/legene hun skal snakke med i morgen. Kan hun få epidural eller må hun få full narkose?

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

[laban]

Uffda, Velouria, det var leit å lese.

Jeg har ikke noe greie på dette (heldigvis, kan man kanskje si). Vil bare sende deg og søsteren din en klem

fra

[Gjest retvizan]

En fortvilende situasjon dette her, Velur. Personlig ville jeg gått for keisersnitt og epidural. Da hadde jeg vært smertefri, men samtidig våken, sånn at jeg hadde hatt en mulighet til å se barnet i live.

Varme tanker fra

[Lynx]

Så trist!

Jeg kan ikke skjønne at hun skulle bli nektet keisersnitt med bakgrunn i den fødselen hun hadde sist. Som du sier ville hun ha bedt om dette selv om hun hadde båret på et friskt barn. Et av argumentene mot keisersnitt er at det er "tøffere" for barnet etterpå, og i dette tilfellet der det uansett vil ha en tragisk utgang spiller jo ikke dette noen rolle. Det hevdes også at moren bruker lenger tid til å komme i form igjen etter et keisersnitt enn etter an vaginal fødsel, men jeg synes dette må være opp til moren selv å vurdere.

Når det gjelder epidural, er det vel ingen grunn til ikke å bruke dette når det er et planlagt keisersnitt så en har tid til å sette epidural. Narkose blir vel oftest brukt ved haste-keisersnitt i våre dager.

[Gjest ville valgt keisersnitt]

Jeg ville valgt keisersnitt, og jeg tror at man selv kan bestemme dette i en slik situasjon. Mange av ulempene med keisersnitt er jo at det er vanskelig å ta hensyn til et nyfødt barn man skal amme og samtidig ta hensyn til den nyopererte, men dette er jo ikke tilfellet her. Når mor kan få store doser antibiotika for at såret gror bra, smertestillende, (både antibiotika og smertestillende begrenser man litt pga at det går over i morsmelk) , ikke skal løfte på barnet, får piller som stopper melkeproduksjonen osv, så ville jeg valgt keisersnitt.

[vin]

For en grusom situasjon!!

Synes de andre har gode argumenter , her.....det viktigeste er at hun får det slik hun selv ønsker det!

Kan ikke skjønne noe annet enn at de tar hensyn til hennes ønsker her!

Jeg måtte føde (alt for tidlig) pga komplikasjoner.....jeg nektet å oppleve en fødsel der hvor barnet mitt ville dø under eller rett etter fødselen.

Dette respekterte de og jeg fikk full narkose.

Det er jeg glad for , for jeg vet ikke om jeg hadde taklet det!

Det som er viktigest er i alle fall og støtte henne 100 % etterpå , det kommer hun til å trenge!

[Ine]

Dette må vel din søster selv få avgjøre. Det er ingen andre enn hun selv som vet hvordan det føles for henne. Ingen erfaringer rundt denne type forløsninger er like.

Mitt første barn var dødt før fødselen. Jeg måtte føde.I ettertid har jeg skjønt at selvom fødselen var grusom, har den hjulpet meg med å bearbeide sorgen. For meg var det en enorm prestasjon å se tilbake på: jeg hadde gjort alt jeg kunne for ungen min og til og med født ham til verden. Men jeg hadde ikke hatt noen "skrekkfødsel" tidligere.

mvh

[Gjest (ikke undertegnet)]

Min dypeste medfølelese med din søster og mann.

Det jeg vet er at et keisersnitt kan være kritisk - det er en stor operasjon som kan gi komplikasjoner. Men det viktigste aspektet, er jo at din søster kan få problemer med å bli gravid/ senere gravididteter pga et keisersnitt. Dessuten kan livmor i verste tilfelle sprekke under en senere fødsel.

Jeg har full forståelse for at hun bare ønsker å bli lagt i narkose, og forsvinne for så å vokne opp uten et barn i magen. Jeg spurte selv om det samme da mitt barn døde i magen, men i dag er jeg glad for at legene snakket meg til fornuft. Når barnet blir født såpass lenge før termin, er barnet heller ikke så stort og dermed mindre smertefullt å føde (mtp åpningsstørrelsen). Jeg håper søsteren din tenker seg godt om og heller tar en prat med legene på syskehuset for å få deres anbefalinger for hva hun bør gjøre. Selv om hele prosessen er veldig smertefull NÅ, er det jo synn å sette evt nye muligheter i fare for fremtiden.

Jeg ønsker dem lykke til i den vanskelige tiden de har foran seg, men et tips er å lytte til hva leger og annet sykehuspersonell har å si - for oss viste det seg at alle de anbefalinger som vi fulgte var veldig riktige.

Livet MÅ gå videre, selv om jeg etter to år føler meg like trist - livet blir aldri det samme, hverken på godt eller vondt.

[Velouria]

Min dypeste medfølelese med din søster og mann.

Det jeg vet er at et keisersnitt kan være kritisk - det er en stor operasjon som kan gi komplikasjoner. Men det viktigste aspektet, er jo at din søster kan få problemer med å bli gravid/ senere gravididteter pga et keisersnitt. Dessuten kan livmor i verste tilfelle sprekke under en senere fødsel.

Jeg har full forståelse for at hun bare ønsker å bli lagt i narkose, og forsvinne for så å vokne opp uten et barn i magen. Jeg spurte selv om det samme da mitt barn døde i magen, men i dag er jeg glad for at legene snakket meg til fornuft. Når barnet blir født såpass lenge før termin, er barnet heller ikke så stort og dermed mindre smertefullt å føde (mtp åpningsstørrelsen). Jeg håper søsteren din tenker seg godt om og heller tar en prat med legene på syskehuset for å få deres anbefalinger for hva hun bør gjøre. Selv om hele prosessen er veldig smertefull NÅ, er det jo synn å sette evt nye muligheter i fare for fremtiden.

Jeg ønsker dem lykke til i den vanskelige tiden de har foran seg, men et tips er å lytte til hva leger og annet sykehuspersonell har å si - for oss viste det seg at alle de anbefalinger som vi fulgte var veldig riktige.

Livet MÅ gå videre, selv om jeg etter to år føler meg like trist - livet blir aldri det samme, hverken på godt eller vondt.

Takk for fint svar.

Hun ønsker ikke narkose uansett, hun vil helst ha epidural/spinal bedøvelse slik at hun kan være våken.

Mye har skjedd siden jeg skrev hovedinnlegget, de er på Riket nå, på smtaler og undersøkelser. De siste "nyhetene" er at legen, som er sjef for hele kvinneklinikken (og som jeg ikke husker navnet på i farten), sa at på de 35 årene han hadde jobbet der hadde han aldri sett ett barn som var så sterkt skadet. Nå lurer de på om det i det hele tatt er mulig å føde barnet vaginalt, siden det er så skjørt som det er, de kaller det "glassknokler" på dansk, og det er vel ganske dekkende. De har vært i kontakt med spesialister og i hele Norden og England, for å få hjelp, siden dette er ett så ekstremt tilfelle.

Det ser ut som det går "riktig" vei i den grad det kan komme noe godt ut av dette ville jeg jo tro at det beste for barnet, må jo være å slippe med en gang. I stedet for å bli holdt i livet i kanskje max 10 dager, helt neddopet og fullt av smerter..

takk igjen for svar, det kommer sikkert flere spørsmål fra oss senere.

[Gjest bix]

Min dypeste medfølelese med din søster og mann.

Det jeg vet er at et keisersnitt kan være kritisk - det er en stor operasjon som kan gi komplikasjoner. Men det viktigste aspektet, er jo at din søster kan få problemer med å bli gravid/ senere gravididteter pga et keisersnitt. Dessuten kan livmor i verste tilfelle sprekke under en senere fødsel.

Jeg har full forståelse for at hun bare ønsker å bli lagt i narkose, og forsvinne for så å vokne opp uten et barn i magen. Jeg spurte selv om det samme da mitt barn døde i magen, men i dag er jeg glad for at legene snakket meg til fornuft. Når barnet blir født såpass lenge før termin, er barnet heller ikke så stort og dermed mindre smertefullt å føde (mtp åpningsstørrelsen). Jeg håper søsteren din tenker seg godt om og heller tar en prat med legene på syskehuset for å få deres anbefalinger for hva hun bør gjøre. Selv om hele prosessen er veldig smertefull NÅ, er det jo synn å sette evt nye muligheter i fare for fremtiden.

Jeg ønsker dem lykke til i den vanskelige tiden de har foran seg, men et tips er å lytte til hva leger og annet sykehuspersonell har å si - for oss viste det seg at alle de anbefalinger som vi fulgte var veldig riktige.

Livet MÅ gå videre, selv om jeg etter to år føler meg like trist - livet blir aldri det samme, hverken på godt eller vondt.

Synes det er rene skremselspropagandaen du kommer med,og det er vel unødvendig her...

Det er sjelden at det skjer noe alvorlig når kvinner tar keisersnitt,og et k.snitt forringer ikke muligheten til å få barn senere.

Og det at livmoren sprekker under senere fødsel(som du skriver) er så sjeldent at det er større sjanse for å få en taksten i hodet!

[Gjest anonym]

Synes det er rene skremselspropagandaen du kommer med,og det er vel unødvendig her...

Det er sjelden at det skjer noe alvorlig når kvinner tar keisersnitt,og et k.snitt forringer ikke muligheten til å få barn senere.

Og det at livmoren sprekker under senere fødsel(som du skriver) er så sjeldent at det er større sjanse for å få en taksten i hodet!

Hei bix

Det var som sagt ikke meningen å støte noen, men det å ta keisersnitt så lenge før fullgodt svangerskap medfører faktisk problemer ved sammensying pga av livmoren ikke har strukket seg ut. Dvs at livmorveggen er tykkere enn ved fullgodt svangerskap - derfor kan det bli problemer.

MEN det viktigste argumentet er jo at et keisersnitt er en stor operasjon, med alt det medfører. En fødsel er tøft mens den står på, men når det er over er restitusjonstiden minimal.

Jeg ønsket bare å nyansere bildet litt - det var så mange som foreslo snitt.....

PS! Det erjo ikke for ingenting at kvinner etter et keisersnitt får morfin flere ganger pr dag.... Det høres liksom så greit ut å få det overstått med et keisersnitt, men jeg tror at det er tøffere enn man tror etterpå!

MVH

anonym

[frosken]

Hei Velouria!

Dette har ikke noe med det du spør om - men tenkte jeg skulle tipse om at det finnes en svært oppegående pasientforening for OI - men det vet dere kanskje allerede?

http://home.c2i.net/nfoi/

Antar at det finnes en del foreldre der som har mistet barn med den alvorligste OI-formen.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei bix

Det var som sagt ikke meningen å støte noen, men det å ta keisersnitt så lenge før fullgodt svangerskap medfører faktisk problemer ved sammensying pga av livmoren ikke har strukket seg ut. Dvs at livmorveggen er tykkere enn ved fullgodt svangerskap - derfor kan det bli problemer.

MEN det viktigste argumentet er jo at et keisersnitt er en stor operasjon, med alt det medfører. En fødsel er tøft mens den står på, men når det er over er restitusjonstiden minimal.

Jeg ønsket bare å nyansere bildet litt - det var så mange som foreslo snitt.....

PS! Det erjo ikke for ingenting at kvinner etter et keisersnitt får morfin flere ganger pr dag.... Det høres liksom så greit ut å få det overstått med et keisersnitt, men jeg tror at det er tøffere enn man tror etterpå!

MVH

anonym

Jeg synes svaret fra legen på barnemedisin forklarer best hvorfor keisersnitt vil være det rette valget i denne situasjonen:

"Dette var det vondt å høre om. Jeg forstår det slik at det var idag det skulle avgjøres om det skulle bli keisersnitt, så jeg kommer litt sent. Mitt viktigste argument for keisersnitt ville være i forhold til barnet. Siden det er diagnostisert den alvorligste formen av osteogenesis imperfecta, vil en vaginal fødsel sansynligvis føre til mange brudd, og de er smertefulle. Det er ingen grunn til å påføre barnet slik smerte. Det er sikkert også gynekologiske argumenter, men siden jeg er barnelege, tenker jeg på denne måten."

[Gjest Julianes mamma]

Min dypeste medfølelese med din søster og mann.

Det jeg vet er at et keisersnitt kan være kritisk - det er en stor operasjon som kan gi komplikasjoner. Men det viktigste aspektet, er jo at din søster kan få problemer med å bli gravid/ senere gravididteter pga et keisersnitt. Dessuten kan livmor i verste tilfelle sprekke under en senere fødsel.

Jeg har full forståelse for at hun bare ønsker å bli lagt i narkose, og forsvinne for så å vokne opp uten et barn i magen. Jeg spurte selv om det samme da mitt barn døde i magen, men i dag er jeg glad for at legene snakket meg til fornuft. Når barnet blir født såpass lenge før termin, er barnet heller ikke så stort og dermed mindre smertefullt å føde (mtp åpningsstørrelsen). Jeg håper søsteren din tenker seg godt om og heller tar en prat med legene på syskehuset for å få deres anbefalinger for hva hun bør gjøre. Selv om hele prosessen er veldig smertefull NÅ, er det jo synn å sette evt nye muligheter i fare for fremtiden.

Jeg ønsker dem lykke til i den vanskelige tiden de har foran seg, men et tips er å lytte til hva leger og annet sykehuspersonell har å si - for oss viste det seg at alle de anbefalinger som vi fulgte var veldig riktige.

Livet MÅ gå videre, selv om jeg etter to år føler meg like trist - livet blir aldri det samme, hverken på godt eller vondt.

Det er din søster som må ta valget. Men jeg syntes jeg måtte si noe ang. keisersnitt, for det var ikke måte på "svartmaling".

Jeg hadde keisersnitt da mine tvillinger ble født. Hadde spinalbedøvelse. Operasjonen gikk veldig greit. Ingen komplikasjoner i ettertid. Jeg fikk jo smertestillende intravenøst rett etterpå, men dagene etter det tok jeg bare en paracet innimellom. Jeg var på beina dagen etterpå og gikk mye rundt i korridorene på barselavd.

Jeg hadde nok vondt i såret i ca 10 dager etterpå, etter det var jeg i god fysisk form.

Legen sa også at det var ingenting i veien for en vaginal fødsel etter et keisersnitt.

hilsen

[Gjest 5barnsmor]

hei på deg....

jeg har vært igjennom litt av hvert med mine fødsler og har gått på kontroll på sykehus på slutten med alle....(sv,forg., keisersnitt i all hast, store barn som står fast you name it.) da jeg skulle ha sistemann for 12 uker siden var jeg til vurdering på sykehuset for å slippe å gå over tiden siden barna var store og jeg var redd for komplikasjoner....legen spurte meg om meg ville føde eller ta keisersnitt...jeg ville jo helst føde sa jeg, hva kan jeg hjelpe deg med da spurte han, jeg vil ikke gå over termin sa jeg , greit sa han og gav meg time til drypp på termindagen.....be henne si det akkurat slik det er....og ja hun kan få epiduralbedøverlse under planlagt keisersnitt

jeg ville fulgt magefølelsen min, jeg har fått muligheten til å ta keisersnitt med de tre siste men på bestemmelses dagen har jeg valgt vaginal fødsel med løfte om ta keisersnitt hvis det trekker i langdrag og jeg vil det selv....har følt meg respektert og trygg alle gangene (haukeland sykehus)

lykke til....