AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Skal til psykiater i dag og er så nervøs. Har denne dumme prestasjonsangsten innebygd i min personlighet så den kommer automatisk. Som om timen er mer for psykiateren enn for meg. Og jeg er opptatt av at han skal være fornøyd med meg. Kanskje fordi han er en viktig person som har lange ventelister. Må liksom gjøre meg fortjent til å gå der. Hvis timen ikke går greit så går jeg derfra med en intens selvforakt og holder en indre dialog der jeg «banker opp» meg selv. Skal jeg nå før timen bare roe ned og ikke tenke så mye på hva jeg vil snakke om eller skal jeg sette meg ned og forberede meg?. Noen ganger når jeg har forberedt meg kommer jeg til timen og ramser opp ting som om jeg skulle være på en muntlig eksamen. Anonymkode: bc09f...04c 0 Siter
kupton Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Du kan lese innlegget "Å gå i psykoterapi". Så kan du tenke gjennom forrige time. Fikk du noen hjemmeoppgaver? Var det ting i forrige time du vil gå videre med? Hva er målet med terapien? Hvordan skal livet være når terapien avsluttes? Hva er det viktigst å jobbe med for å komme dit? Det er dette du bør fokusere på i timen. Ja, en bør forberede seg. I tillegg bør en være ute i god tid. Gjerne sitte på venterommet 10 min før timen begynner slik at en kan roe seg ned og fokusere på det som skal komme. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 8 minutter siden, kupton skrev: Du kan lese innlegget "Å gå i psykoterapi". Så kan du tenke gjennom forrige time. Fikk du noen hjemmeoppgaver? Var det ting i forrige time du vil gå videre med? Hva er målet med terapien? Hvordan skal livet være når terapien avsluttes? Hva er det viktigst å jobbe med for å komme dit? Det er dette du bør fokusere på i timen. Ja, en bør forberede seg. I tillegg bør en være ute i god tid. Gjerne sitte på venterommet 10 min før timen begynner slik at en kan roe seg ned og fokusere på det som skal komme. Takk for svar. Har ofte spurt om å få « hjemmeoppgaver» men blitt fortalt at det ikke er nødvendig. Jeg har så sterk angst før timen at at beina nesten ikke bærer meg. Heldigvis er det heis opp dit .Har pleid å komme akkurat til timen for å slippe å sitte på venterommet. Kanskje jeg skal komme litt før i dag. Anonymkode: bc09f...04c 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Jeg pleide gjerne å komme nokså rett før, fordi jeg følte det funket best for meg. Det opplevdes lettere for meg å tenke igjennom hvordan jeg ønsket å bruke timen hjemme, gjerne skrive litt huskeliste eller stikkord i ro og mak. På venterommet ble jeg lett stressa. Litt sånn ala følelsen av plutselig å være frisk når man kommer på venterommet hos fastlegen. Sånn er vi veldig forskjellige. Jeg tenker i grunnen at de tingene du skriver om i det innledende innlegget er saker som kan være svært fornuftige å jobbe med i terapi. Kanskje det kan være nyttig å skrive det ut, for du setter meget godt ord på hvordan du ofte har det med deg selv. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Jeg går hyppig i terapi og bruker å skrive ned noen stikkord som jeg kommer på i løpet av dagene i mellom. Som regel blir det kanskje snakket om en eller to ting av alt det jeg har notert, for behandleren leder meg inn på rett spor. Bare forsøk og være ærlig og deg selv, så går det seg til når du har vært der noen ganger og dere har blitt bedre kjent. Lykke til! Anonymkode: 719e7...820 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Takk for gode råd. Skal prøve å skrive litt ned etter hvert og fortelle akkurat hva jeg føler til psykiateren. Det viktigste er jo at jeg har nytte av det og at det fører til bedring. Har noen ting som jeg absolutt vil ta opp men vet ikke om jeg orker fordi det er så traumatisk. Føler at jeg snakker litt rundt grøten for å unngå dette men psykiateren er fornøyd. Er redd for å begynne med er helt nytt tema når han er så ivrig opptatt av et annet tema. Hvordan ville dere gått frem hvis dere ønsker å snakke om noe annet ?. Anonymkode: bc09f...04c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Vil bare tilføye at jeg det er lettere å snakke om ting man har blitt utsatt for fra andre men veldig vanskelig å snakke om ting man selv har gjort. Jeg ble involvert i et lovbrudd og har måttet stå ansvarlig for det men har ikke fått snakket med en terapaut eller noen om det. Prøvde en gang men psykologen reagerte så rart at jeg ikke turte mer. Men det er dette som ligger som et tungt mørke over meg. Hva vil psykiateren tenke om meg ? Anonymkode: bc09f...04c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Hvis jeg føler at behandler snakker om andre ting enn det jeg ønsker å snakke om innerst inne, så bruker jeg å si at "det er noe jeg har tenkt litt på" og da blir h*n ivrig og stiller meg spørsmål som gjør det enklere å starte. Det går på en måte av seg selv, men du må bare våge å gi av deg selv. Noen ganger spør behandler meg direkte også om vanskelige ting og det gjør det mye lettere å snakke, for da slipper jeg å tenke så mye på hvordan jeg skal greie å begynne. Jeg håper at du får det til, for meg har det tatt veldig lang tid, mye grubling og følelse av å skape tillitt før jeg har kommet så langt. Og enda er det mer å ta tak i, så bare vær tålmodig og ta det i passe tempo så blir det mer naturlig og overkommelig. Anonymkode: 719e7...820 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvis jeg føler at behandler snakker om andre ting enn det jeg ønsker å snakke om innerst inne, så bruker jeg å si at "det er noe jeg har tenkt litt på" og da blir h*n ivrig og stiller meg spørsmål som gjør det enklere å starte. Det går på en måte av seg selv, men du må bare våge å gi av deg selv. Noen ganger spør behandler meg direkte også om vanskelige ting og det gjør det mye lettere å snakke, for da slipper jeg å tenke så mye på hvordan jeg skal greie å begynne. Jeg håper at du får det til, for meg har det tatt veldig lang tid, mye grubling og følelse av å skape tillitt før jeg har kommet så langt. Og enda er det mer å ta tak i, så bare vær tålmodig og ta det i passe tempo så blir det mer naturlig og overkommelig. Anonymkode: 719e7...820 Takk. Tror jeg stresser litt med at tiden går og er redd for at behandlingen skal avsluttes før jeg har fått snakket om noen vanskelige ting. Skal prøve å senke skuldrene litt. Psykiateren har forsikrer meg om at han skal si fra i god tid før han avslutter så jeg får bare stole på han. Anonymkode: bc09f...04c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk. Tror jeg stresser litt med at tiden går og er redd for at behandlingen skal avsluttes før jeg har fått snakket om noen vanskelige ting. Skal prøve å senke skuldrene litt. Psykiateren har forsikrer meg om at han skal si fra i god tid før han avslutter så jeg får bare stole på han. Anonymkode: bc09f...04c Siden han har sagt at han skal si i fra i god tid før han evt.avslutter, så vet du det og kan ta det som det kommer. Anonymkode: 719e7...820 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 Skrevet 12. september 2018 Blir litt misunnelig fordi andre nå er så heldige og ha en annens oppmerksomhet en forhåpentlig lang periode i livet sitt. Håper alt går bra med deg hos psykiateren. Skulle jeg gi noe " råd" så måtte det være: " Det er ikke slik at vi alle må leve i fortida" Noe man kanskje må prøve å huske når man treffer gamle kjenninger som representerer et miljø man ikke trenger nå. Lykke til. Anonymkode: b8412...6b6 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.