Jeg irriterer meg bare over mamma!

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 20-årene som nermer meg 30. Barndommen har hovedsaklig vært trygg, men mamma ble sammen med en mann som etter hvert skulle bli en tyran. Hun visste at ting var jævlig mot oss barna, men hun ville ikke se det der og da. Det ble slutt etter mange år, når jeg var ung voksen. Var litt irritert etter det var slutt også, for hun gikk og snakket om hvor fælt ting har vært. Som om hun likte oppmerksomheten rundt det. Hun kunne gjort noe med det da jeg sa at jeg følte meg utrygg med han, som barn. Har ikke problemer med denne mannen i dag. Jeg er voksen, men føler at mamma likevel henger over meg. Hun har blandet seg opp i ting når jeg har stått ovenfor muligheter/,valg som hun ikke har vært komfortabel med. Det kunne være alt fra at jeg flyttet til et annet land til å date mann jeg ikke kjenner. Hun er en hønemor. Det som gjør meg si t er at jeg ser at hun hàr satt masse angst i meg. Hun tror alt og alle er falrige mennesker, der hun går i den trygge bobla si i bygda som ingen vet hvor er, der hver dag er lik! Jeg ser at hun har blitt "miljøskadd" når hun er byen. 

Til tross for alderen min så blander hun seg, og dessverre lot jeg meg styre. Er redd jeg kan ha arvet hjernen hennes, på den måten at jeg lett lar meg overkjøre/påvirke av andres meninger. Slik jeg har blitt av henne. Hun har alltid villet at jeg skal ha det godt, men hun har vært så redd for meg at hun har hindret meg i å leve livet. Må le litt av henne når hun ringer klarsynte og spør de om hun bør føle skyld for noe, og disse klarsynte sier selvfølgelig at hun ikke skal føle slyld for noen ting. Da handler hun deretter. Synes hun synker enda mer når hun tar i ot slike råd fra en klarsynt... 

er så dritt lei av henne. Jeg har ikke lyst til å være som henne!:( føler jeg vil ha avstand, men det virker som hun er veldig redd for å miste meg. 

Anonymkode: cc7c7...b65