Voksne med ADHD

[Aldriro]

Jeg tror jeg skriver på vegne av flere, når jeg hevder at et hjelpetilbud til voksne som sliter med ADHD er vanskelig å finne. En diagnostisering i godt voksen alder gir svar på så mye. Det ga ihvertfall meg mange svar, ikke minst på hvorfor det hele mitt liv har vært en tilstedeværende følelse av annerledeshet i meg. 

Etter utredningen ble jeg altså beæret med disse fire bokstavene, og en resept på "farmasia". Det var det. Lykke til!  

Nå har det altså gått et par år, og jeg strever og fomler. Halvveis i livet skjønner jeg at dette som er annerledes ved meg er i ferd med å slite meg ut. Og paradokset er, at jo mer sliten jeg blir dess mer drivstoff til dette kraftverket inne i meg... Jo mer sliten jeg blir, dess mer uhåndterlig blir denne "ADHD apekatten" på ryggen min, men nå er jeg i det minste klar over dens eksistens. Jeg er klar over dens uforutsigbarhet, evne til å ikke gi meg søvn, følelsesmessige stormer, osv..., listen er lang. Mye å håndtere, ikke bare for meg selv men også for mine nærmeste.

Jeg etterlyser et slags tilbud/oppfølging til de som har gjennomgått en utredning i voksen alder. En resept på sentralstimulerende kan være bra det, og kan hjelpe på mange av symptomene, men det er ikke alltid nok. Mestringsstrategier og tilpasningsteknikker tilpasset fra tidlig barndom, og finslipt videre i livet er ikke alltid like bærekraftige som voksen. Overlevelsesteknikker som fungerte i barndommen og som ungdom, kan virkelig rote det til og virke mot sin hensikt i det voksne liv. Det er nok av eksempler på de som råtner på rot i ensomhet etter et liv i kaos. Mislykkede forhold og ekteskap, mistet kontakt med sine barn og familie. En personlig økonomi i ruiner, og veldig ofte er det rus involvert også.

Hvordan lære seg å leve med ADHD etter å ha fått diagnosen som voksen, hvordan forstå denne apekatten slik at det blir håndterbart?  Hvis det fantes muligheter for et litt mer variert oppfølgingstilbud, så kunne kanskje bruken av sentralstimulerende midler kuttes ned betraktelig. Medisinene ville ihvertfall fått en bedre forutsetning for å virke bedre.  Slik det er idag, så virker det nærmest som om målet er oppnådd når man har fått diagnosen... En diagnose alene er ikke alltid nok. Et liv med negativt stress gjør noe med deg, og det kan være nødvendig med litt profesjonell hjelp for å få livet på skinner.  Et liv med kvalitet og verdighet. 

 

 

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Aldriro skrev:

Jeg tror jeg skriver på vegne av flere, når jeg hevder at et hjelpetilbud til voksne som sliter med ADHD er vanskelig å finne. En diagnostisering i godt voksen alder gir svar på så mye. Det ga ihvertfall meg mange svar, ikke minst på hvorfor det hele mitt liv har vært en tilstedeværende følelse av annerledeshet i meg. 

Etter utredningen ble jeg altså beæret med disse fire bokstavene, og en resept på "farmasia". Det var det. Lykke til!  

Nå har det altså gått et par år, og jeg strever og fomler. Halvveis i livet skjønner jeg at dette som er annerledes ved meg er i ferd med å slite meg ut. Og paradokset er, at jo mer sliten jeg blir dess mer drivstoff til dette kraftverket inne i meg... Jo mer sliten jeg blir, dess mer uhåndterlig blir denne "ADHD apekatten" på ryggen min, men nå er jeg i det minste klar over dens eksistens. Jeg er klar over dens uforutsigbarhet, evne til å ikke gi meg søvn, følelsesmessige stormer, osv..., listen er lang. Mye å håndtere, ikke bare for meg selv men også for mine nærmeste.

Jeg etterlyser et slags tilbud/oppfølging til de som har gjennomgått en utredning i voksen alder. En resept på sentralstimulerende kan være bra det, og kan hjelpe på mange av symptomene, men det er ikke alltid nok. Mestringsstrategier og tilpasningsteknikker tilpasset fra tidlig barndom, og finslipt videre i livet er ikke alltid like bærekraftige som voksen. Overlevelsesteknikker som fungerte i barndommen og som ungdom, kan virkelig rote det til og virke mot sin hensikt i det voksne liv. Det er nok av eksempler på de som råtner på rot i ensomhet etter et liv i kaos. Mislykkede forhold og ekteskap, mistet kontakt med sine barn og familie. En personlig økonomi i ruiner, og veldig ofte er det rus involvert også.

Hvordan lære seg å leve med ADHD etter å ha fått diagnosen som voksen, hvordan forstå denne apekatten slik at det blir håndterbart?  Hvis det fantes muligheter for et litt mer variert oppfølgingstilbud, så kunne kanskje bruken av sentralstimulerende midler kuttes ned betraktelig. Medisinene ville ihvertfall fått en bedre forutsetning for å virke bedre.  Slik det er idag, så virker det nærmest som om målet er oppnådd når man har fått diagnosen... En diagnose alene er ikke alltid nok. Et liv med negativt stress gjør noe med deg, og det kan være nødvendig med litt profesjonell hjelp for å få livet på skinner.  Et liv med kvalitet og verdighet. 

 

 

 

Jeg lurer på det samme.

Anonymkode: 6143b...8a1

[AnonymBruker]

Det hadde jo selvfølgelig vært god hjelp i å gå til en psykolog/ psykiater men jeg vet ikke om man har rett på dette gjennom det offentlige. Jeg er mor til ungdom som har ADHD. Selv om det er lettere å få hjelp til unge mennesker opplever jeg litt det samme. Det er et veldig apparat for å utrede og stille diagnoser men lite oppfølging sånn helt konkret for hvordan leve med en diagnose. Dette tror jeg gjelder flere diagnoser.  Det jeg har blitt rådet til er å kontakte ulike organisasjoner som feks :ADHD Norge. Der står litt informasjon som kanskje kan være nyttig? 
http://adhdnorge.no/avdeling/voksen/

 

 

Anonymkode: 348d8...b2a

[Trine]

På dps her har de adhd-gruppe. Psykoedukasjon, eller hva de nå kalte det. Lære om diagnosen og hvordan man kan håndtere den. Psykologen ville ha meg på en sånn gruppe, men legen min var enig med meg at det bare ville bli stress for meg (har asperger i tillegg). Nå går jeg til en psykiater for ny medisinutprøving, også får jeg hjelp av ambulerende tjenester i kommunen for å lære hva jeg må gjøre for å fungere bedre og ha det bedre med meg selv.

Tilbudene finnes som regel, det er bare ikke alltid man blir opplyst om dem.

[Aldriro]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jo selvfølgelig vært god hjelp i å gå til en psykolog/ psykiater men jeg vet ikke om man har rett på dette gjennom det offentlige. Jeg er mor til ungdom som har ADHD. Selv om det er lettere å få hjelp til unge mennesker opplever jeg litt det samme. Det er et veldig apparat for å utrede og stille diagnoser men lite oppfølging sånn helt konkret for hvordan leve med en diagnose. Dette tror jeg gjelder flere diagnoser.  Det jeg har blitt rådet til er å kontakte ulike organisasjoner som feks :ADHD Norge. Der står litt informasjon som kanskje kan være nyttig? 
http://adhdnorge.no/avdeling/voksen/

 

 

Anonymkode: 348d8...b2a

Hei

Psykolog får man henvisning til fra fastlegen, men i hele Oslo området finnes bare en avtalespesialist for ADHD hos voksne.

Jeg kjenner godt til ADHD Norge. De gjør en flott Jobb, og jeg anbefaler alle familier som er berørt, om å melde seg inn som medlemmer.

[Psykia AS]

Bruk 15 minutter på denne videoen og du vil få en god forståelse av hva som kan gjøres og hvordan:

 

 

 

[Janus30]

13 timer siden, Psykia AS skrev:

Bruk 15 minutter på denne videoen og du vil få en god forståelse av hva som kan gjøres og hvordan:

 

 

 

Russell Barkley er fantastisk. Helt eksepsjonelt god på AD/HD.