Angst og depresjon

[Betti 11]

Nå er jeg halvveis med timer på angstmestringskurs. Snart vipper jeg av pinnen og vet ikke hvordan jeg skal komme videre. Jeg vet at jeg må utfordere meg litt men bare tanken om familiehistorien og andre alvorlige hendelser la meg grue. Det er en del fra familien som er årsak hvorfor jeg har angst, depresjon, traumer, selvmordtanker og selvskading. Det er en slags sperre og jeg få nesten panikk når det er temaet. Det går ikke bra med meg. Jeg er tiltaksløs, sliten og jeg har ingen krefter i reserve. Ingen forståelse for psykiatri hjemme og venner har jeg ikke virkelig fikk jeg vitte da jeg trengte hjelp. Den en flytter langt vekk og den andre har aldri tid. Det knekker meg i tillegg. Jeg vil gå videre uten at det sjer en uhel. Jeg tvinger meg ut men bli rask utslitt og trøtt ( har store smerter ). Hva skal jeg gjøre? Samtaler med sykepleieren er utsatt mens kurset løper. Hun er med i kurset. Har dere noen forslag? Er det ikke bedre å bearbeide traumaet først? Hvorfor tenker sykepleieren at jeg ikke trenger samtaler mens kurset forgår? 

[stjernestøv]

45 minutter siden, Betti 11 skrev:

Nå er jeg halvveis med timer på angstmestringskurs. Snart vipper jeg av pinnen og vet ikke hvordan jeg skal komme videre. Jeg vet at jeg må utfordere meg litt men bare tanken om familiehistorien og andre alvorlige hendelser la meg grue. Det er en del fra familien som er årsak hvorfor jeg har angst, depresjon, traumer, selvmordtanker og selvskading. Det er en slags sperre og jeg få nesten panikk når det er temaet. Det går ikke bra med meg. Jeg er tiltaksløs, sliten og jeg har ingen krefter i reserve. Ingen forståelse for psykiatri hjemme og venner har jeg ikke virkelig fikk jeg vitte da jeg trengte hjelp. Den en flytter langt vekk og den andre har aldri tid. Det knekker meg i tillegg. Jeg vil gå videre uten at det sjer en uhel. Jeg tvinger meg ut men bli rask utslitt og trøtt ( har store smerter ). Hva skal jeg gjøre? Samtaler med sykepleieren er utsatt mens kurset løper. Hun er med i kurset. Har dere noen forslag? Er det ikke bedre å bearbeide traumaet først? Hvorfor tenker sykepleieren at jeg ikke trenger samtaler mens kurset forgår? 

Hørtes ikke godt ut, du kan jo be om samtaler hvis du trenger det. 

[Betti 11]

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hørtes ikke godt ut, du kan jo be om samtaler hvis du trenger det. 

Ja men jeg vil ikkw vare så masende.

[stjernestøv]

32 minutter siden, Betti 11 skrev:

Ja men jeg vil ikkw vare så masende.

De er der for å hjelpe deg. Det er ikke mas, det sier alltid sykepleieren at jeg maser ikke. 

[Betti 11]

Jeg prøver å spørre henne. Du har rett. Jeg ble ofte avvist da jeg var barn. Sånn sitter dybt.