God/dårlig pasient

[Fionys]

Hva er en god pasient og hva er en dårlig pasient? Er du en god pasient eller en dårlig pasient?

[AnonymBruker]

En "god" pasient er vel en pasient som tar imot hjelpen vedkommende får. Er motivert for å bli bedre, og er villig til å jobbe for å bli bedre selv. En "god" pasient er også et hyggelig menneske som respekterer helsepersonell.

Anonymkode: 3f55c...16b

[AnonymBruker]

Tror jeg var en dårlig pasient, men var nok en kombinasjon av lite realistisk håp om bedring for sykddommen, samt en personlighet som er litt "negativ" hva gjelder mellommenneskelighet etc, samt litt skepsis til psykologer som profesjon, samt liutt smågreier som gjorde ting vanskelig

Men tjener jo ikke noe på det, eneste som skjedde var at en "bedre" pasient, som trolig vil nyttegjøre seg mye bedre av plassen, fikk plassen min siden jeg føyk ut døra etter 2 besøk (har autisme spekter forstyrrelse)

Anonymkode: 6baca...dca

[Mëmëso]

Har ikke spurt noen, men regner med jeg er en dårlig pasient. Sta, hører ikke alltid på hva legene mener er best eller fornuft. Har lite på hjertet, snakker lite og spør lite. Holder meg for meg selv, dropper en del gruppeaktiviteter som jeg synes er for flaut å delta på. Mye jeg ikke tør å spørre om eller synes er flaut å snakke om.

Endret 25. september 2018 av Mëmëso

[Fionys]

Jeg trodde jeg var en god pasient, men har fått det motbevist da jeg fikk beskjed om at det var vanskelig å se på meg som en pasient.

[Fionys]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En "god" pasient er vel en pasient som tar imot hjelpen vedkommende får. Er motivert for å bli bedre, og er villig til å jobbe for å bli bedre selv. En "god" pasient er også et hyggelig menneske som respekterer helsepersonell.

Anonymkode: 3f55c...16b

Tror det må litt mer til for å bli en god pasient enn det du skriver her for jeg er alt det der, men samtidig en dårlig pasient. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Fionys skrev:

Tror det må litt mer til for å bli en god pasient enn det du skriver her for jeg er alt det der, men samtidig en dårlig pasient. 

Hvorfor er du en dårlig pasient? 

Så lenge man er motivert, tar imot hjelp, hører på helsepersonell, er åpen i den forstand at man ikke er avvisende og negativ til alt, men er villig til å prøve nye behandlingsmuligheter, medisiner o.l så er det ikke så mye mer man kan gjøre. Man må selvsagt også jobbe hardt selv.

Anonymkode: 3f55c...16b

[FjellOgDalar]

Jeg føler jeg kan være en vanskelig pasient til tider. Av og til kan jeg være en sta jævel, være utrolig pessimistisk og lite oppsatt på å ha samtaler. Samtidig er det ikke alltid nødvendig for meg å ha så hyppige samtaler nå med mindre det drar seg til. Terapistadiet er jeg på en måte forbi, men jeg trenger stadig en slags "livshjelp." Likevel blir jeg som regel motsagt om jeg sier at jeg føler meg som en dårlig pasient. Ikke alltid så godt å vite. Staheten min mykner ofte litt etter hvert som jeg har fått tid til å kjøle ned litt.  Så er det det da... Man nyttiggjør seg jo ikke hjelp om man ikke selv vil være med på det. Må vel si at jeg er ganske ambivalent i perioder, men det er viktig å vite at tilgangen er rask og terskelen lav for å komme til. 

[Fionys]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du en dårlig pasient? 

Så lenge man er motivert, tar imot hjelp, hører på helsepersonell, er åpen i den forstand at man ikke er avvisende og negativ til alt, men er villig til å prøve nye behandlingsmuligheter, medisiner o.l så er det ikke så mye mer man kan gjøre. Man må selvsagt også jobbe hardt selv.

Anonymkode: 3f55c...16b

Kanskje fordi jeg har affektfobi og har i flere år opparbeidet meg et slags "skjold" slik at jeg utad ser frisk ut. Dette er ikke noe jeg bare kan skru av.  Får prøve å finne ut mer neste gang jeg har time. 

Det er mye jeg ikke lenger klarer, men at jeg skulle mislykkes som pasient hadde jeg aldri trodd.

[FjellOgDalar]

Fobier er jo noe psykiatrien er der for å behandle. Komplekse som mindre komplekse. Jeg har måttet trene på å være sint.

Kom på at jeg spurte en behandler jeg hadde stor tillit til hva hun syntes var de vanskeligste pasientene. Svaret hennes overrasket meg. "Jeg synes ikke noen er vanskelige, men det jeg synes er den største utfordringen er å føle at jeg sitter med et menneske jeg ikke klarer å hjelpe." Det overrasket meg absolutt, for jeg hadde nok ventet meg noe mer ala noe en legespesialist jeg spurte svarte. For han var de mest utfordrende pasientene de som sto på (de lange) ventelistene hans, kom for å få råd og ikke fulgte opp tross oppmuntringer. Men også for han lå det litt underforstått at det var en utfordring med de pasientene som han ikke klarte å hjelpe til å følge rådene. 

Så selv om vi føler oss vanskelige, krevende, masete, kapasitetsslukende... Jeg tror ikke det er slikt helsepersonell ser på som vanskelig. Noen har selvsagt holdninger de ikke burde ha, men mange vil virkelig bare hjelpe og strekker seg langt for å få pasientene med på laget. Kunsten å finne den riktige tilnærmingen kan være vanskelig å mestre, siden vi er forskjellige og kanskje trenger en type uprøvd tilnærming. Kognitiv terapi er f.eks. riktig for mange, men ikke for alle. Noen blir med på å ta imot hjelp med litt bearbeiding. De som konsekvent ikke vil er nok de vanskeligste - i alle fall om det dreier seg om mennesker som ikke vet sitt eget beste. 

Jeg mener og at helsepersonell har sin del av ansvaret ved å gi klare tilbakemeldinger på hva de synes fungerer bra, og hva de føler går mindre bra. Det er fint når de er direkte og to the point uten å bli ubehagelige. En slik dialog må få gå begge veier i en god relasjon. 

[AnonymBruker]

Jeg tror noen syns det er slitsomt med pasienter som stiller spørsmål , har lest litt selv og ikke nødvendigvis godtar helsevesenets diagnostiske makt til å vite hvordan plager skal kategoriseres eller forstås.

Da må en passe seg for ikke å bli diagnostisert f eks som kverulant eller høg på deg selv .

Dps kalte meg kverulant når jeg stilte spørsmål og hadde egne argumenter , i tillegg til å gjøre forsøke på å la de hjelpe meg.

Noen forsvars mekanismer kan du og bli stemplet med om  du er litt sta og viser du ikke bare vil være en blind mottaker av « gitt» helse hjelp . 

Jeg tenker du kanskje betraktes som  en ok pasient om du legger kortene på bordet og klarer å være ærlig om plager . Ikke maser eller stiller større «krav» enn høyst nødvendig .  Sier du prøver å stole på deres vurderinger ... tross at du er uenig ..og er en anelse takknemlig for god hjelp ...:) 

Anonymkode: 4b60e...9d4

[AnonymBruker]

Så glemte jeg å nevne en god pasient og trolig er villig til å prøve og bli bedre , selv om det ikke alltid er lett. Kan ta i mot et budskap , reflektere oa.

Kanskje blir en og betraktet som en dårlig pasient om en vekker motoverføringer i helsevesenet Sikkert en utfordring å skjule det  ...Samt at jeg tror de ( en del ) syns det er mektig irriterende   og provoserende med folk som står fast og ser seg selv som ofre Ikke klarer å løsne tross lang behandling Stagnasjon ikke populært .  For ikke å si rus...( forståelig nok )...hysteri oa

Men dette var nå bare mine tanker ....

Anonymkode: 4b60e...9d4

[Villanda]

2 timer siden, Fionys skrev:

Hva er en god pasient og hva er en dårlig pasient? Er du en god pasient eller en dårlig pasient?

Er nok både óg, eller midt i mellom, og det er ikke statisk.

Kan man egentlig definere pasienter som gode eller dårlige?

[Fionys]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror noen syns det er slitsomt med pasienter som stiller spørsmål , har lest litt selv og ikke nødvendigvis godtar helsevesenets diagnostiske makt til å vite hvordan plager skal kategoriseres eller forstås.

Da må en passe seg for ikke å bli diagnostisert f eks som kverulant eller høg på deg selv .

Dps kalte meg kverulant når jeg stilte spørsmål og hadde egne argumenter , i tillegg til å gjøre forsøke på å la de hjelpe meg.

Noen forsvars mekanismer kan du og bli stemplet med om  du er litt sta og viser du ikke bare vil være en blind mottaker av « gitt» helse hjelp . 

Jeg tenker du kanskje betraktes som  en ok pasient om du legger kortene på bordet og klarer å være ærlig om plager . Ikke maser eller stiller større «krav» enn høyst nødvendig .  Sier du prøver å stole på deres vurderinger ... tross at du er uenig ..og er en anelse takknemlig for god hjelp ...:) 

Anonymkode: 4b60e...9d4

Jeg har alltid stilt spørsmål og har ikke bestandig vært enig, men jeg har alltid vært åpen får å prøve og har alltid fulgt rådene. 

1 time siden, FjellOgDalar skrev:

Fobier er jo noe psykiatrien er der for å behandle. Komplekse som mindre komplekse. Jeg har måttet trene på å være sint.

Kom på at jeg spurte en behandler jeg hadde stor tillit til hva hun syntes var de vanskeligste pasientene. Svaret hennes overrasket meg. "Jeg synes ikke noen er vanskelige, men det jeg synes er den største utfordringen er å føle at jeg sitter med et menneske jeg ikke klarer å hjelpe." Det overrasket meg absolutt, for jeg hadde nok ventet meg noe mer ala noe en legespesialist jeg spurte svarte. For han var de mest utfordrende pasientene de som sto på (de lange) ventelistene hans, kom for å få råd og ikke fulgte opp tross oppmuntringer. Men også for han lå det litt underforstått at det var en utfordring med de pasientene som han ikke klarte å hjelpe til å følge rådene. 

Så selv om vi føler oss vanskelige, krevende, masete, kapasitetsslukende... Jeg tror ikke det er slikt helsepersonell ser på som vanskelig. Noen har selvsagt holdninger de ikke burde ha, men mange vil virkelig bare hjelpe og strekker seg langt for å få pasientene med på laget. Kunsten å finne den riktige tilnærmingen kan være vanskelig å mestre, siden vi er forskjellige og kanskje trenger en type uprøvd tilnærming. Kognitiv terapi er f.eks. riktig for mange, men ikke for alle. Noen blir med på å ta imot hjelp med litt bearbeiding. De som konsekvent ikke vil er nok de vanskeligste - i alle fall om det dreier seg om mennesker som ikke vet sitt eget beste. 

Jeg mener og at helsepersonell har sin del av ansvaret ved å gi klare tilbakemeldinger på hva de synes fungerer bra, og hva de føler går mindre bra. Det er fint når de er direkte og to the point uten å bli ubehagelige. En slik dialog må få gå begge veier i en god relasjon. 

Jeg må øve på å være trist, blir ofte sint når jeg er trist eller så skyver jeg bort følelsene.

29 minutter siden, Villanda skrev:

Er nok både óg, eller midt i mellom, og det er ikke statisk.

Kan man egentlig definere pasienter som gode eller dårlige?

Nei man kan vel egentlig ikke definere pasienter som gode eller dårlige, men var en grei måte å spørre på for å få andres meninger.

 

[AnonymBruker]

Synes ikke vi skal rangere på denne måten. 

Anonymkode: 4d055...1b1

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg var litt verdifull og et ganske bra menneske da jeg begynte i terapi. Etter en stund i terapi forstod jeg at jeg ikke er noe. Verden er kald og nådeløs. Jeg hadde en rar tanke om at jeg i psykiatrien skulle bli møtt med varme og empati. Det tok litt tid før jeg fant ut at det var det mest kalde og nådeløse stedet jeg noen gang hadde vært på. Psykiatrien brøt ned all verdighet og selvfølelse. Jeg er nok ingen god pasient. 

Anonymkode: 97ee0...057