Hvordan håndtere en paranoid pf person?

[Soletti]

Den vet alt om meg men har ikke snakket med meg på lenge. Alt som sies vris til noe annet. Når navn på mennesker kommer opp i en samtale er det alltid en negativ ting som må fortelles. Rakner livet ditt får du hjelp til å holde deg der nede. Hjelp og støtte til å stå i problemer feks «du er god nok som du er» og «dette klarer du, du er så flink» er ting jeg aldri hører og jeg har spurt om ikke jeg kan få høre slike ting i stede for nedrakking. Svaret var nedsettende, hun kunne ikke det. 

Jeg orker rett og slett ikke mere, mennesket bryter meg ned gang på gang. Jeg har nå forsøkt å berette hvor mye dette påvirker meg men personen er ikke villig til å søke hjelp og det til tross for at alle barna nå trekker seg bort. 

[kupton]

Håndteringen blir å gjøre som barna: Trekke seg bort. 

[AnonymBruker]

Så tenker jeg at de som er plaget med paranoide tanker ikke kan generaliseres . Finnes ikke en måte å håndtere dem på. Men du er i din fulle rett til å ta vare på og beskytte deg selv fra nedrakking eller fiendtlighet . Har du sagt tydelig ifra om hvordan hun tror det er å være deg? Hvordan tror du forresten det er å være henne?

Dersom en graver i paranoide menneskers barndomshistorikk(er) kan en finne årsaker , at væremåter kan gå i « sosial arv». Har de opplevd så lite kjærlighet selv at de ikke vet hva det innebærer ? Tror dette kan medføre vaktsomhet i rikt monn. Så var det viljen til å se dette utenifra, utforske hvordan egne verdensbilder og følelser påvirker andre ..det er trolig ikke like lett for alle . Noen gir aldri andre alternativer en sjanse .Kan låses i vanetenkning om at verden er ond, at en må beskytte seg, være føre var. Bitterhet og å forstå alt i verste mening kan nok være en trist konsekvens .

Anonymkode: 35262...c7b

[aa-k-j]

Det nytter ikke å snakke fornuft til slike dessverre. Hadde selv ei venninne som gjorde mye av det du beskriver og la i tillegg skylda på andre om hu sa noe negativt om noen. Hun ble fersket i løgn og nedsettende utsagn om andre, men nektet å se det som noe problem. Det endte med at jeg og ei annen trakk oss helt vekk. Hu tok for mye energi og skapte mye uro. Er synd det blir slik, men en må verne om seg selv når en har slike rundt seg. 

[Soletti]

15 timer siden, kupton skrev:

Håndteringen blir å gjøre som barna: Trekke seg bort. 

Jeg har trekt meg bort. Jeg ser at skal jeg komme noen vei med meg selv må jeg kutte helt kontakten. Det er vanskelig for andre å forstå, spesielt når disse andre har normale relasjoner til sine. 

Jeg har følt på at det er jeg som er dramatisk og vanskelig fordi jeg ikke orker mere. Det hjelper godt å lese svarene her. Jeg har tatt dette opp med personen men det endte med at jeg ble viklet inn i en samtale som ikke hang sammen (kanskje for henne men ikke for meg). Jeg har forsøkt i mange år å forstå at det ikke er lett for den andre heller og iom jeg sliter med min egen psyke vet jeg jo hvor fast ting kan sette seg. Allikevel, jeg kan ikke forstå meg ihjel. Desverre er ikke dette bare en venn men ett familiemedlem, kontakten med andre i familien ryker også nå pga dette. Jeg er ett av barna og ingen av oss søsken klarer å holde kontakt. 

Endret 28. september 2018 av Soletti