Noen råd når begge i et forhold sliter psykisk ?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk i åresvis. Har vært veldig bevisst på å ikke bli en belastning for familien min. Min mann har aldri tatt hensyn til mine problemer og forventet det samme av meg som om jeg skulle ha vært frisk. Hvis jeg i dårlige perioder har prøvd å snakke om vanskelige ting har han blitt irritert eller bare gått. Han har aldri taklet mine psykiske plager og det kan jeg jo forstå. Jeg snakker heller med psykolog. Problemet er at det siste året har min mann hatt psykiske problemer og han snakker om det hele tiden. Forventer at jeg skal trøste og lytte hver dag. Orker ingenting og vil at jeg skal ta meg av alt i heimen. Veldig opptatt av at alle må ta hensyn til han osv.  Jeg skulle jo forstå mer enn noen hvordan det er å være psyk men jeg kjenner på et sinne mot han. Jeg burde jo nå være en fantastisk kone som visste akkurat hva jeg skulle gjøre men jeg kjenner på en veldig motvilje mot å stille opp. Likevel gjør jeg det. Har jo lovet i « gode og onde dager». Kan noen forstå hvorfor jeg reagerer slik og si meg hva jeg bør gjøre ?

Anonymkode: af417...240

[AnonymBruker]

Forstår absolutt at du reagerer. Har du fortalt hvordan du føler det til han?

Anonymkode: dc77d...7c5

[emilie321]

Må bare si at jeg skjønner deg veldig godt.  Hva med å gå til et familievernkontor? Du kan gå dit alene hvis han ikke vil.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt psykisk i åresvis. Har vært veldig bevisst på å ikke bli en belastning for familien min. Min mann har aldri tatt hensyn til mine problemer og forventet det samme av meg som om jeg skulle ha vært frisk. Hvis jeg i dårlige perioder har prøvd å snakke om vanskelige ting har han blitt irritert eller bare gått. Han har aldri taklet mine psykiske plager og det kan jeg jo forstå. Jeg snakker heller med psykolog. Problemet er at det siste året har min mann hatt psykiske problemer og han snakker om det hele tiden. Forventer at jeg skal trøste og lytte hver dag. Orker ingenting og vil at jeg skal ta meg av alt i heimen. Veldig opptatt av at alle må ta hensyn til han osv.  Jeg skulle jo forstå mer enn noen hvordan det er å være psyk men jeg kjenner på et sinne mot han. Jeg burde jo nå være en fantastisk kone som visste akkurat hva jeg skulle gjøre men jeg kjenner på en veldig motvilje mot å stille opp. Likevel gjør jeg det. Har jo lovet i « gode og onde dager». Kan noen forstå hvorfor jeg reagerer slik og si meg hva jeg bør gjøre ?

Anonymkode: af417...240

Ja..., men han er mann. Sikkert mye likt som ved fysisk sykdom. Som ved manneinfluensa.

Anonymkode: a613c...92b

[Betti 11]

Jeg forstår deg veldig godt. Forståelse fra manns side er faktisk null. Kjemper med angst og depresjon. 

[Betti 11]

Fortell ham hvordan du opplevde det. Du kan ikke gå lenge med disse følelser. Ellers riskerer du at du eksploderer i upassende øyeblikk. Sa ærlig ifra når du ikke kan stille opp for han. Viktig er at dere har en godt kommunikasjon. Kanskje dere kan finne sammen gode løsninger for hverandre.

[AnonymBruker]

Sinne vil jeg anta skyldes at du føler deg sveket av din mann. Han var ikke der i «onde» dager. I tillegg har han gått fra å være den friske til selv og bli psyk som endrer noe i deres forhold, balansen dere i mellom og deres felles hverdag.  Det kan rett og slett bli for mye når begge er på samme sted. 

Som han,  kan du nå velge å be ham håndtere dette selv, søke ekstern hjelp og slik eksludere deg fra denne delen av hans liv. Altså være som han har vært mot deg. En generaltabbe om dere ønsker et fortsatt samliv i mine øyne. Eller dere kan, sammen, oppsøke noen å snakke med om både ditt sinne, din manns svik, hans psykdom og finne ut hvordan håndtere dette i fellesskap om dere ønsker å starte på noe dere lovte hverandre, nemlig i gode og onde dager. 

Om dette er mulig å få til, vet kun dere.

 

 

Anonymkode: 69188...4a4