Hva svarer psykologer/psykiatere til dette ?

[AnonymBruker]

Er de fleste terapeuter overbevist om at det ikke finnes noen Gud eller plan med oss?. Hvordan da forholde seg til eksistensiell smerte ? En tanke om at livet skulle være noe mer enn dette daglige strevet ?. Jeg prøver å slå meg til ro med dette som mange andre er tilfreds med men jeg føler på en stor tomhet, en følelse av å kaste bort livet. Har jeg drømt for stort? For jeg hadde en gang store drømmer og da blir jo skuffelsen større. Jeg er alltid rastløs og på leit liksom. Prøver å tenke slik som de som snakker om i mindfullness. Glede meg over de små ting, stoppe opp for å« lukte på en blomstene » , være takknemlig, glede meg over familien. Men det skal veldig mye til for å engasjere meg. Er jeg for kravstor og utakknemlig? Er så ufattelig lei av denne indre uroen som slår seg ut i konstante smerter i kroppen. Er så lei av livet mitt i litt for stor grad handler om å takle indre smerte !!! 

Anonymkode: 3de1c...a6b

[AnonymBruker]

Tror nok det er like store individuelle forskjeller i terapeuters religiøse tro som i den øvrige befolkningen.

Anonymkode: b37d3...461

[AnonymBruker]

Du kan finne psykiatere i pinsemenigheter, og alle andre typer religion.

Det er ikke noe krav til livssyn på medisinstudiet, eller psykologi studiet.

Anonymkode: e0f8c...bb9

[kupton]

Jeg tenker at enten de tror på et liv etter dette eller ikke, vil de gjerne hjelpe deg til å få en mening med og glede av også dette livet.

[Gjest franklyscarlet]

Jeg hadde en kristen psykiater da jeg var innlagt i vinter. Husker at han snakket om at han trodde at Gud hadde gitt meg en sjanse til, siden jeg hadde overlevd noe dritt jeg hadde gjort. -At det var et mirakel. Husker at jeg ble litt overrasket over at han fortalte meg det, men jeg likte han godt, og han var veldig dyktig.

[emilie321]

3 timer siden, franklyscarlet skrev:

Jeg hadde en kristen psykiater da jeg var innlagt i vinter. Husker at han snakket om at han trodde at Gud hadde gitt meg en sjanse til, siden jeg hadde overlevd noe dritt jeg hadde gjort. -At det var et mirakel. Husker at jeg ble litt overrasket over at han fortalte meg det, men jeg likte han godt, og han var veldig dyktig.

Jeg har vært borti to psykiatere som jeg vet var kristne. Han eldste av de hadde bibelen liggende på kontoret sitt, godt synlig. Og han andre visste jeg at var med i en menighet (via andre) Ingen av dem nevnte noen gang noe om Gud eller kristendommen. Noe annet hadde jeg synes var rart.  Begge var forøvrig dyktige og hyggelige psykiatere (etter min mening)

Selv synes jeg at det å tro eller ikke tro på Gud er en personlig ting som ikke bør blandes inn i behandlingen.

[AnonymBruker]

6 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg har vært borti to psykiatere som jeg vet var kristne. Han eldste av de hadde bibelen liggende på kontoret sitt, godt synlig. Og han andre visste jeg at var med i en menighet (via andre) Ingen av dem nevnte noen gang noe om Gud eller kristendommen. Noe annet hadde jeg synes var rart.  Begge var forøvrig dyktige og hyggelige psykiatere (etter min mening)

Selv synes jeg at det å tro eller ikke tro på Gud er en personlig ting som ikke bør blandes inn i behandlingen.

Ut fra svarene her virker det som om det er flust med psykologer / psykiatere som er troende men realiteten er faktisk det motsatte. Jeg er enig i at en behandler ikke skal fungere som sjelesørger men samtidig rart å mene at man kan snakke om absolutt ALT annet en den åndelige og eksistensielle delen av oss. Når livet går en imot og man strever med tanker om død, skyld , skam , tilgivelse osv kan det faktisk for noen mennesker lett dukke opp tanker rundt de store spørsmålene. Når man har blitt seksuelt misbrukt av en  pastor  burde jeg vel få snakke om alle de vanskelig følelsene rundt det som grep veldig inn i min tro?  I stedet har psykologene vært unnvikende og dømmende mot troende generelt. Den første psykologen  jeg snakket med var nesten hånlig til at jeg fortsatt hadde en tro. Gjorde narr av alt jeg stod for og at jeg sikkert var psyk fordi jeg hadde vokst opp i et troende hjem. Egentlig tråkker man da på noe av min  identitet og mennesker jeg er glad i. Jeg har snakket veldig lite om åndelige ting med behandlere fordi jeg merker at det er lite populært. Trist egentlig at man mener at det er deler av meg jeg må legge fra meg hjemme og at jeg ikke kan komme med hele meg til behandleren. 

Anonymkode: 3de1c...a6b

[Janus30]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan finne psykiatere i pinsemenigheter, og alle andre typer religion.

Det er ikke noe krav til livssyn på medisinstudiet, eller psykologi studiet.

Anonymkode: e0f8c...bb9

Det er noe herlig ironisk over psykiatere med usynlige fantasivenner.