Må man være til fare for å raskt få intensivert behandling?

[AnonymBruker]

Må man være til fare for seg selv eller andre for å få raskt hjelp? Hva med når det bare indirekte, men likevel kan være psykisk skadelig for sårbare, viktige andre? Hva med for å hindre behov for innleggelse igjen? Var på vei opp til normalen, men nå føles det som det går i utforbakke, og det bare MÅ ikke det! Ekstra viktig at jeg er så frisk som mulig nå framover.

Vet egentlig ikke hva som skal hjelpe da, annet enn medisiner og en behandling legen mente jeg hadde lite effekt av (Vet ikke hva hun bygget det på). Psykoterapi? Ikke motivert, men hvis det virkelig kan hjelpe skal jeg ta et "motiverende intervju" med meg selv. Uansett ville det ikke ha rask effekt.

Hvis jeg hadde sluttet å spise, eller gjort et halvhjertet (for jeg er ikke der (ennå) at jeg vil dø) selvmordsforsøk, hadde jeg kanskje blitt lagt inn og fått hurtigere kommet i gang med mer/annen behandling. Nå er det ikke noe mål for meg å bli innlagt, så jeg gjør det jo ikke. Har blitt innlagt når det har vært behov uten slike drastiske "virkemiddel", men jeg trenger ikke det nå. Vil bare få kommet i gang med intensivert behandling så raskt som mulig. 

 

Anonymkode: 7baa1...839

[AnonymBruker]

Vet du, det er MANGE folk som trenger behandling men som ikke får det og bare ender opp med avslag, så det er ikke bare deg som sitter der å venter å ønsker rask behandling for noen får rett og slett ikke behandling i det hele tatt!. Etter som årene har gått så har jeg bare vendt meg til at når man først har blitt ufør da er man ikke viktig nok for dps å hjelpe..

Anonymkode: 75b7c...215

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, det er MANGE folk som trenger behandling men som ikke får det og bare ender opp med avslag, så det er ikke bare deg som sitter der å venter å ønsker rask behandling for noen får rett og slett ikke behandling i det hele tatt!. Etter som årene har gått så har jeg bare vendt meg til at når man først har blitt ufør da er man ikke viktig nok for dps å hjelpe..

Anonymkode: 75b7c...215

Nei, selvfølgelig, det er ikke bare meg. Dette handler om meg, men kanskje også om systemet generelt? Der jeg skriver "Hvis jeg hadde(...)", er det nok mange som kommer til det punktet.  

Akkurat i mitt tilfelle, så ser jeg ikke at det hadde kosta så mye ekstra å gjort litt forandringer da jeg er i "systemet". Har ikke spesielt behov for hjelp fra DPS.

Får du INGEN behandling? Heller ikke av andre enn DPS? Verken samtaler, medisiner, aktivitetstilbud?

 

Anonymkode: 7baa1...839

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, det er MANGE folk som trenger behandling men som ikke får det og bare ender opp med avslag, så det er ikke bare deg som sitter der å venter å ønsker rask behandling for noen får rett og slett ikke behandling i det hele tatt!. Etter som årene har gått så har jeg bare vendt meg til at når man først har blitt ufør da er man ikke viktig nok for dps å hjelpe..

Anonymkode: 75b7c...215

Tenkte på en i innleggelse for mange år siden. De forandra medisiner andre eller tredje dagen. Hvorfor må man bli så dårlig at man legges inn før det skjer noe?

Anonymkode: 7baa1...839

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må man være til fare for seg selv eller andre for å få raskt hjelp? Hva med når det bare indirekte, men likevel kan være psykisk skadelig for sårbare, viktige andre? Hva med for å hindre behov for innleggelse igjen? Var på vei opp til normalen, men nå føles det som det går i utforbakke, og det bare MÅ ikke det! Ekstra viktig at jeg er så frisk som mulig nå framover.

Vet egentlig ikke hva som skal hjelpe da, annet enn medisiner og en behandling legen mente jeg hadde lite effekt av (Vet ikke hva hun bygget det på). Psykoterapi? Ikke motivert, men hvis det virkelig kan hjelpe skal jeg ta et "motiverende intervju" med meg selv. Uansett ville det ikke ha rask effekt.

Hvis jeg hadde sluttet å spise, eller gjort et halvhjertet (for jeg er ikke der (ennå) at jeg vil dø) selvmordsforsøk, hadde jeg kanskje blitt lagt inn og fått hurtigere kommet i gang med mer/annen behandling. Nå er det ikke noe mål for meg å bli innlagt, så jeg gjør det jo ikke. Har blitt innlagt når det har vært behov uten slike drastiske "virkemiddel", men jeg trenger ikke det nå. Vil bare få kommet i gang med intensivert behandling så raskt som mulig. 

 

Anonymkode: 7baa1...839

Høres litt ut som om du krisemaksimerer. Kan du ikke bare ta kontakt med behandler mandag og si du er bekymret for utviklingen?

Anonymkode: c7f89...c28

[FjellOgDalar]

Det er helt legit å ringe DPS (behandleren du har eller har hatt kontakt med) og si at du bekymrer deg for egen helse og synes du trenger hjelp. Det behøver ikke å bety at du må være til fare for deg selv eller andre. Sistnevnte kan brukes som grunnlag for tvangsinnleggelse, og det tror jeg ikke noen ønsker. Om du har fått uvirksom behandling, ville det jo være naturlig å reflektere rundt hva som kan fungere best mulig. Alle har ikke nytte av kognitiv type terapi til alt, selv om man kan implementere elementer av det med hell. Også er det selvsagt viktig hva DU synes hjelper. Leger kan bare basere seg på det de observerer og en samtale med fastlegen er jo gjerne begrenset til et kvarter. 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres litt ut som om du krisemaksimerer. Kan du ikke bare ta kontakt med behandler mandag og si du er bekymret for utviklingen?

Anonymkode: c7f89...c28

Er det ikke noe i det da? 

Jeg mener bare at ting går tregt. Tenker ikke bare på situasjonen her og nå.

Har mast nok allerede. 

Jeg har ikke seriøst vurdert de handlingene jeg skrev om. 

 

Anonymkode: 7baa1...839

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke noe i det da? 

Jeg mener bare at ting går tregt. Tenker ikke bare på situasjonen her og nå.

Har mast nok allerede. 

Jeg har ikke seriøst vurdert de handlingene jeg skrev om. 

 

Anonymkode: 7baa1...839

Hva vil det si at du har mast nok allerede? Og hva er det du ønsker av din behandler som ikke skjer?

Anonymkode: c7f89...c28

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil det si at du har mast nok allerede? Og hva er det du ønsker av din behandler som ikke skjer?

Anonymkode: c7f89...c28

Ag jeg har mastt nok allerede vil si: Jeg har spurt flere ganger, jeg har beskrevet hvorfor jeg ønsker det og jeg har lagt fram konkret hvordan det kan gjøres.

Hva jeg ønsker av min behandler som ikke gjøres, er nok i mange sammenhenger et konstruktivt spørsmål. Jeg vet svaret selv, og min behandler vet svaret.

Nå er det mulig det kommer til å bli gjort, jeg vet ikke ennå, det tar bare litt tid, eller.. kanskje ikke SÅ lang tid, men om jeg ikke får det, så går tiden og så må noe likevel  bli gjort til sjuende og sist.

Som sagt handler ikke sette bare om min situasjon, her og nå. Et annet sterkt ønske jeg hadde, fikk jeg 2 år og 3 depresjonsperioder etter jeg ytret ønske om det. Det var kanskje inkkudert i mitt hhertesukk. Og jeg tenkte også litt mer generelt på at samfunnet kanskje ville spare på å sette inn tiltak før det går så langt at folk legges inn. Spare folk for lidelse og spare økonomisk.

Er forresten IKKE generelt misfornøyd med behandler.

 

Anonymkode: 7baa1...839

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres litt ut som om du krisemaksimerer. Kan du ikke bare ta kontakt med behandler mandag og si du er bekymret for utviklingen?

Anonymkode: c7f89...c28

Tja..  Det er kanskje hypomant antall innlegg og hypoman utålmodighet i en depressiv tung kropp og med depressiv dårlig kognisjon.

Anonymkode: 7baa1...839

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres litt ut som om du krisemaksimerer. Kan du ikke bare ta kontakt med behandler mandag og si du er bekymret for utviklingen?

Anonymkode: c7f89...c28

Behandler tar forresten kontakt. Jeg må bare være tålmodig. 

Anonymkode: 7baa1...839