AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar Jeg er innlagt for tiden og de fleste av personalet her bare stikker hodet inn og spør om det går greit eller spør "hvordan går det" og stiller ingen oppfølgingsspørsmål når man svarer "det går greit". Men hun som er kontaktpersonen min nå i kveld hun satte seg ned og gav meg tid og stilte direkte spørsmål og forventet et svar og jeg lot meg lure og nå angrer jeg sånn på hvor ærlig jeg var. Hva kan jeg gjøre nå? Jeg angrer så at jeg har lyst å bare mure meg selv inne og aldri åpne meg igjen for noen. Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar Hvorfor angrer du? Og hvordan tenker du at du skal få best mulig hjelp hvis du ikke er ærlig? Anonymkode: 9e357...3ba 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Hvorfor angrer du? Og hvordan tenker du at du skal få best mulig hjelp hvis du ikke er ærlig? Anonymkode: 9e357...3ba Fordi en av de tingen jeg tenker er at jeg ikke fortjener hjelp, å ved å være ærlig kommer de nettopp i best mulig posisjon til å hjelpe. Så det er liksom det som er litt av problemstillingen min. Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Fordi en av de tingen jeg tenker er at jeg ikke fortjener hjelp, å ved å være ærlig kommer de nettopp i best mulig posisjon til å hjelpe. Så det er liksom det som er litt av problemstillingen min. Anonymkode: e65c5...c62 Den tanken er bare et symptom på hvor syk du er. Anonymkode: 9e357...3ba 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Fordi en av de tingen jeg tenker er at jeg ikke fortjener hjelp, å ved å være ærlig kommer de nettopp i best mulig posisjon til å hjelpe. Så det er liksom det som er litt av problemstillingen min. Anonymkode: e65c5...c62 Skriv deg ut da vel. Du er vel ikke på tvang? Anonymkode: 96ffa...671 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Den tanken er bare et symptom på hvor syk du er. Anonymkode: 9e357...3ba Mener du det? Anonymkode: e65c5...c62 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Skriv deg ut da vel. Du er vel ikke på tvang? Anonymkode: 96ffa...671 Jo. Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Mener du det? Anonymkode: e65c5...c62 Hvorfor skulle jeg skrevet det hvis jeg ikke mente det? Anonymkode: 9e357...3ba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvorfor skulle jeg skrevet det hvis jeg ikke mente det? Anonymkode: 9e357...3ba Jeg vet ikke egentlig. Kanskje du bare var ironisk? Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg vet ikke egentlig. Kanskje du bare var ironisk? Anonymkode: e65c5...c62 Det hjelper ikke at andre skal fortelle deg at "jo, du fortjener hjelp". Du kan høre det hundre ganger, og be om det på nett hundre ganger, men det hjelper ikke før du internaliserer det. Du må selv forstå at den tanken er et symptom på din sykdom. Og det er hva helsepersonell kan hjelpe deg med. Anonymkode: 9e357...3ba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Fordi en av de tingen jeg tenker er at jeg ikke fortjener hjelp, å ved å være ærlig kommer de nettopp i best mulig posisjon til å hjelpe. Så det er liksom det som er litt av problemstillingen min. Anonymkode: e65c5...c62 Javel, så da får du la vær å si noe som helst mer til noen. Så blir resten av livet ditt like jævlig som du har det nå. Vil du det? Nei? Nei, da krever det at du tåler å ha det litt utfordrende, er moden og tar i mot hjelp. Anonymkode: acc16...0f3 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg er innlagt for tiden og de fleste av personalet her bare stikker hodet inn og spør om det går greit eller spør "hvordan går det" og stiller ingen oppfølgingsspørsmål når man svarer "det går greit". Slik du formulerte dette, fikk jeg en forståelse av at du ønsket noe mer. Du ønsket at de så deg mer, annet enn bak et forsiktig "det går bra". AnonymBruker skrev (11 minutter siden): og stilte direkte spørsmål og forventet et svar og jeg lot meg lure og nå angrer jeg sånn på hvor ærlig jeg var. Kan du oppklare/forklare - hva mener du med hvor ærlig du var? AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Hva kan jeg gjøre nå? Jeg angrer så at jeg har lyst å bare mure meg selv inne og aldri åpne meg igjen for noen. Rent generelt, om det er nytt for deg å åpne deg for helsepersonell, er det normalt å føle slik du gjør nå. Det betyr ikke at det var galt - tvert imot. Det kan bety at du har gjort noe nytt i eget liv. Hold ut følelsen, og gjør det om igjen selv om du helst vil grave deg et hull i bakken. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det hjelper ikke at andre skal fortelle deg at "jo, du fortjener hjelp". Du kan høre det hundre ganger, og be om det på nett hundre ganger, men det hjelper ikke før du internaliserer det. Du må selv forstå at den tanken er et symptom på din sykdom. Og det er hva helsepersonell kan hjelpe deg med. Anonymkode: 9e357...3ba Nei, jeg skjønner det og det er heller ikke det jeg ønsker at noen skal si det til meg for jeg tror ikke på det uansett. Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar Eva Sofie skrev (1 minutt siden): Slik du formulerte dette, fikk jeg en forståelse av at du ønsket noe mer. Du ønsket at de så deg mer, annet enn bak et forsiktig "det går bra". Ja, kanskje innerst inne? Eva Sofie skrev (2 minutter siden): Kan du oppklare/forklare - hva mener du med hvor ærlig du var? Hun spurte hvorfor jeg ønsket å dø og jeg svarte at jeg følte jeg måtte og at jeg ikke fortjente å leve. (Kan skrive det her siden jeg er anonym men det satt langt inne å si det til henne på ekte). Jeg har heller ikke snakket med henne så mange ganger så følte på en måte at det ble feil å åpne seg så mye da når hun er praktisk talt en ukjent. Eva Sofie skrev (4 minutter siden): Rent generelt, om det er nytt for deg å åpne deg for helsepersonell, er det normalt å føle slik du gjør nå. Det betyr ikke at det var galt - tvert imot. Det kan bety at du har gjort noe nytt i eget liv. Hold ut følelsen, og gjør det om igjen selv om du helst vil grave deg et hull i bakken. Det er ikke helt nytt for meg, men det sitter veldig langt inne. Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Javel, så da får du la vær å si noe som helst mer til noen. Så blir resten av livet ditt like jævlig som du har det nå. Vil du det? Nei? Nei, da krever det at du tåler å ha det litt utfordrende, er moden og tar i mot hjelp. Anonymkode: acc16...0f3 Du har jo et poeng i det du sier. Jeg tar jo på en måte i mot hjelp, jeg snakker jo når jeg blir snakket til og er så ærlig jeg klarer men holder tilbake så mye jeg klarer. Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Den tanken er bare et symptom på hvor syk du er. Anonymkode: 9e357...3ba Det er også et tegn på at et menneske strever og har det vondt. AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Det hjelper ikke at andre skal fortelle deg at "jo, du fortjener hjelp". Du kan høre det hundre ganger, og be om det på nett hundre ganger, men det hjelper ikke før du internaliserer det. Du må selv forstå at den tanken er et symptom på din sykdom. Og det er hva helsepersonell kan hjelpe deg med. Anonymkode: 9e357...3ba Hvordan skal din hjelp bidra konstruktivt til TS sin situasjon akkurat nå, tenker du? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (8 minutter siden): men holder tilbake så mye jeg klarer Hva tror du at du oppnår med det? Bedring skjer gjennom å stå i ubehag. Vil du bli bedre, må du tåle det. Det er ikke farlig. Bare ubehagelig. Og det går over. Anonymkode: 8bd69...e53 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar Eva Sofie skrev (13 minutter siden): Det er også et tegn på at et menneske strever og har det vondt. Hvordan skal din hjelp bidra konstruktivt til TS sin situasjon akkurat nå, tenker du? Ved å hjelpe TS til å forstå at tanken er et symptom, og ikke sannhet. Anonymkode: 9e357...3ba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Du har jo et poeng i det du sier. Jeg tar jo på en måte i mot hjelp, jeg snakker jo når jeg blir snakket til og er så ærlig jeg klarer men holder tilbake så mye jeg klarer. Anonymkode: e65c5...c62 Tenker du ikke da på at andre bør få plassen din? Du saboterer jo og holder tilbake informasjon. En annen vil kanskje nyttiggjøre seg hjelpen bedre enn deg. Anonymkode: 96ffa...671 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. februar Skrevet 26. februar AnonymBruker skrev (13 timer siden): Hva tror du at du oppnår med det? Bedring skjer gjennom å stå i ubehag. Vil du bli bedre, må du tåle det. Det er ikke farlig. Bare ubehagelig. Og det går over. Anonymkode: 8bd69...e53 Beskytte meg selv. AnonymBruker skrev (13 timer siden): Tenker du ikke da på at andre bør få plassen din? Du saboterer jo og holder tilbake informasjon. En annen vil kanskje nyttiggjøre seg hjelpen bedre enn deg. Anonymkode: 96ffa...671 Jo, det tenker jeg absolutt. Anonymkode: e65c5...c62 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.