Trenger hjelp til å skille mellom dissosiering og depresjon.

18. oktober 2018

Hei. Jeg har bipolar lidelse type 1 og PTSD, og synes det er vanskelig å skille mellom depresjonsymptomer og dissosiasjon. Egentlig tror jeg at jeg skjønner det, men jeg har fått høre fagpersoner at jeg dissosierer i blant når jeg selv tenker at det kommer av depresjon.

Min teori er at depresjon er over tid. Så hvis jeg er trist, kraftløs, utslitt, umotivert, vil dø m.m over flere uker uten opphold, så er det depresjon. Hvis det er en liten stund i løpet av en dag der jeg faller ut, går på autopilot, blir forferdelig trøtt e.l, så er det heller det som er dissosiasjon. Jeg vet ikke. Jeg tror ikke egentlig at jeg dissosierer så mye, men at jeg gjorde det mer før, for noen år siden, nærere da traumet skjedde.

Det føles i alle fall rart for meg hvis noen forteller meg at jeg dissosierer mye når jeg selv føler meg deprimert. Det er kanskje heller ikke vanlig å dissosiere i perioder i løpet av året, men at det er mer typisk for bp depresjoner å komme i bolker ila et år?

En typisk situasjon der jeg får høre det er: jeg er deprimert, orker egentlig ikke dra til psykologen, drar likevel fordi jeg tenker at det er lurt, ordener meg og reiser, er på timen - etterpå er jeg fullstendig utmattet fordi jeg har presset meg til å gjøre mer enn jeg orket, og mer enn jeg vanligvis gjør som deprimert. Ligger ellers bare i sengen, men denne ene dagen er det dette. Da er jeg så sliten etterpå at jeg må sette meg på et offentlig toalett, og er så sliten at jeg hverken klarer å tene eller røre meg. Orker ikke reise hjem, og blir sittende i alt fra 30 minutter til 5 timer før jeg kommer meg videre. Dette kaller behandleren min dissosiering. Jeg mener det bare er at jeg er utslitt fordi jeg ikke hadde energi til å dra i utg.pkt.

Noen som kan hjelpe meg å oppklare litt? :S

Anonymkode: 2c9ba...e71