Gruppeterapi, noen som har blitt verre

[Lykkeliten84]

Hei 

jeg vet det er en andel pasienter som blir verre ved gruppe terapi, noen som har opplevd dette? 

Jeg går i en gruppe med 7 mennesker. 

Vi er 5 damer og 2 menn. Vi har hatt samlinger 10 ganger, det er 3 stykker som prater om vi andre har så og si ikke sagt så mye. Jeg for min del fryser veldig til, blir redd/engstelig. Hvem er det som vil være «ansvarlig» for og skape trygge rammer og for og få meg til og åpne meg når jeg ikke klarer dette selv ? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lykkeliten84 skrev:

Hei 

jeg vet det er en andel pasienter som blir verre ved gruppe terapi, noen som har opplevd dette? 

Jeg går i en gruppe med 7 mennesker. 

Vi er 5 damer og 2 menn. Vi har hatt samlinger 10 ganger, det er 3 stykker som prater om vi andre har så og si ikke sagt så mye. Jeg for min del fryser veldig til, blir redd/engstelig. Hvem er det som vil være «ansvarlig» for og skape trygge rammer og for og få meg til og åpne meg når jeg ikke klarer dette selv ? 

Jeg er i samme situasjon som deg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke være til bryr til psykologen og sykepleier. Du kan kontakte sykepleieren når du ikke kan vente, men vet ikke om du får rask en time med vedkommende. Det er lurt å snakke om det neste gang.

Anonymkode: 1a0a0...fbc

[emilie321]

Jeg har gått i gruppeterapi en gang, men var vel for dårlig den gangen til å få noe utbytte av det. Det var psykiateren og en sykepleier som styrte gruppa. De dro oss andre med på en fin måte. Ingen der fikk mulighet til å bare å prate og prate gang etter gang. Vet egentlig ikke hva som er riktig da.

Angående det å bli dårligere. Ofte har jeg blitt dårligere etter å ha begynt i terapi eller at jeg i perioder tar opp ekstra vanskelig ting. Tror det er flere som har det slik. Etter å ha blitt dårligere så har jeg blitt bedre.

[Lykkeliten84]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon som deg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke være til bryr til psykologen og sykepleier. Du kan kontakte sykepleieren når du ikke kan vente, men vet ikke om du får rask en time med vedkommende. Det er lurt å snakke om det neste gang.

Anonymkode: 1a0a0...fbc

Jeg syns vi skal kunne gi beskjed til de som leder gruppen, psykiateren. 

Etter jeg løftet en sak, der jeg sa jeg syns vi prater for mye om ting som ikke er relevant i gruppa som politikk, filmer, osv med mindre det har noe med selve utfordringen til de ulike mennneske som er med i gruppa, men fot min del har dette bare gjort det verre. 

[FjellOgDalar]

Jeg har vært i gruppesettinger. Bl.a. da jeg var i behandling for alkoholproblemer for en del år siden (ikke noe AA eller tolvtrinns opplegg). Rammene rundt hva vi pratet om, hva vi syntes var ok, hva de to som ledet gruppen ville at vi skulle jobbe ut i fra/hvilke rammer de tenkte var hensiktsmessige var alltid noe vi passet på. Jeg har og vært i et par typer gruppeterapi under innleggelser hhv. på dps og sykehus. Mye kommer an på de som leder eller har ansvaret for samtalen/terapistyringen. Man må jo strebe etter at alle får snakke, dere som er redde for det trenger heller å bli utfordret enn å høre på hva de som bare prater vekk har å si. Gruppa skal være for alle. Om det er en kopp kaffe å få, så er det likevel ikke kaffeprat man går i gruppeterapi for. Om det antar sånne retninger, synes jeg det vitner om både dårlig organisering og uproffe ledere. Man må jo ha et mål med en gruppeterapi, og da skal man legge til rette for at alle får snakke - samt at man har et helt klart fokus på hvilke rammer man prater innen og hva man vil jobbe mot underveis. 

Noen kan nok oppleve gruppeterapi krevende, og kanskje føle seg verre. Men etter å ha vært md en stund, vil man ofte falle mer på plass. Det kan noen ganger være lurt med både individuelle terapitimer og gruppetimer, så man også har et fokus på individet. Man kan f.eks. jobbe med hva som er vanskelig i gruppa. 

Personlig vil jeg ikke si jeg har blitt verre av det, men jeg har alltid vært der at jeg ikke har vært alene rett etter. Det tror jeg kunne vært krevende, men da ville det vært snakk om noen timer. 

[Betti 11]

Jeg tror det er ikke nok at man må klare seg selv med så vanskelige oppgaver. En gang i uka med terapi uten enkeltsamtaler er for lite. Hva kan man gjøre? Hvilken muligheter har vi? Jeg er på kanten av selvmord og gå til angstmestringskurs. Det hjelper meg ikke.