Noen råd ?

[AnonymBruker]

Jeg har kjent angstdiagnose og har slitt veldig psykisk noen år. Har « overlevd» pga AD som har dempet det veldige intense kroppslige ubehaget. Har nå klart meg uten medisiner en stund og ønsker egentlig å leve uten pga bivirkningene.  Problemet er at jeg har en 18-åring som har kommet i « dårlig selskap « og gjør opprør mot alt og alle. Jeg vet ofte ikke hvor han er om natten. Jeg vet jo at det er normalt  å være bekymret som mor men hos meg utløser det en sterk angst. Pusteproblemer, hjertebank og verk i kroppen. Rett og slett veldig sterk angst. Følelsen blir mer og mer langvarig.  Det er som om at jeg ikke tåler noen form for belastning lenger. Burde jeg bare stå i denne angsten eller burde jeg begynne med medisiner igjen?. Prøver å tenke som Ingmar Wilhelmsen og dette med at « livet er et usikkert prosjekt» men det funker ikke. Jeg er overveldet av angst. Tror nok at problemene med min sønn ikke vil ordne seg med første og jeg blir dårligere for hver dag. Noen råd?. 

Anonymkode: ada5d...ebd

[Gjest]

Jeg er ingen lege og burde egentlig ikke uttalt meg om medisiner, men i dette tilfellet tør jeg å gjøre det fordi det er så innlysende at medisiner gjør deg sterkere - du skriver det selv: 

«Har « overlevd» pga AD som har dempet det veldige intense kroppslige ubehaget.»

[AnonymBruker]

13 timer siden, MxxM skrev:

Jeg er ingen lege og burde egentlig ikke uttalt meg om medisiner, men i dette tilfellet tør jeg å gjøre det fordi det er så innlysende at medisiner gjør deg sterkere - du skriver det selv: 

«Har « overlevd» pga AD som har dempet det veldige intense kroppslige ubehaget.»

Du har sikkert rett. Men medisinen gjør meg også mer likegyldig til alt. Til selve livet. Jeg blir en overvektig, treig person som verken kan le eller gråte. Da jeg gikk på medisiner klarte jeg ikke å ta tak i problemene rundt meg heller. Ble «supergod» på å fortrenge ting samtidig som angsten alltid var der. Får inntrykk av at behandlere flest foretrekker at man ikke bruker medisiner mot angst. Problemet er vel at hvis jeg forsetter slik jeg har det nå ender det gjerne opp i en ny depresjon. Jeg vet virkelig ikke hva som er best å gjøre. 

Anonymkode: ada5d...ebd

[Gjest]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har sikkert rett. Men medisinen gjør meg også mer likegyldig til alt. Til selve livet. Jeg blir en overvektig, treig person som verken kan le eller gråte. Da jeg gikk på medisiner klarte jeg ikke å ta tak i problemene rundt meg heller. Ble «supergod» på å fortrenge ting samtidig som angsten alltid var der. Får inntrykk av at behandlere flest foretrekker at man ikke bruker medisiner mot angst. Problemet er vel at hvis jeg forsetter slik jeg har det nå ender det gjerne opp i en ny depresjon. Jeg vet virkelig ikke hva som er best å gjøre. 

Anonymkode: ada5d...ebd

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt. Depresjon er så vondt.. 

[AnonymBruker]

Kanskje medisin er eneste løsningen.? 

Anonymkode: ada5d...ebd