Hyperempati eller paranoia?

[AnonymBruker]

Hei,

Har et plagsomt problem og det er at jeg bryr meg alt for mye om hva andre syns og hvordan andre har det. Det har blitt en leveregel at jeg alltid skal tilpasse meg og det går på bekostning av mine egne behov. Jeg har også lett for å være paranoid på vegne av andre. For eksempel om jeg føler meg skral og skal ringe sjefen og si jeg er syk så tenker jeg alltid at han tenker at jeg skulker. Måten jeg er på har begynt å gi meg en del problemer blant venner og på jobb. Jeg har bipolar1 og har vært psykotisk et par ganger og tenker vel kanskje at jeg mangler litt grenser i en del tilfeller. Spesielt en kollega har fått helt taket på meg, og jeg har kommet dit at jeg føler at jeg har tilpasset meg så mye at jeg har mistet identiteten min. Den personen er manipulerende, men det er nok ikke tilfeldig at jeg har blitt en disippel for vedkommende og jeg må ut av det. Jeg jobber i et typisk "hjelpeyrke" og har også merket at i jobber der jeg er tett på grenseutprøvende folk så klarer jeg ikke jobben, for eksempel å jobbe med rusmisbrukere og på barnevernsinstitusjon går ikke. Jeg har imidlertid en jobb nå der jeg ikke kommer så tett på brukerne, så den biten går greit. Hvordan skal jeg klare å ta mer vare på egne behov og identitet ved å "gir mer faen" i hva folk føler og tenker? Det er nok ganske varige personlighetstrekk og personlig stil som spiller inn her, men kanskje også at jeg er veldig følsom og "flyter litt ut" pga at jeg har et sinn som kan bli psykotisk?

Anonymkode: d8a2c...64c

[kupton]

Det er ikke hyperempati, hva nå dette måtte være. Det er heller ikke paranoia slik jeg ser det. Er det ikke mer en generell unnvikende og nevrotisk stil?

[AnonymBruker]

Ja, unnvikende er det i hvert fall! Nevrotisk vet jeg ikke helt hva betyr.

Men uansett hva man vil kalle det - hvordan slutte med det,- eller hvordan leve bedre og la det få mindre plass i livet?
Skal sies at jeg har vært bedre enn jeg er nå tidligere, og i visse relasjoner og situasjoner så fungerer jeg godt med tanke på å si fra om ting. Mye av problemet nå er knyttet til denne relasjonen med kollegaen som jeg har gitt en makt over meg. Syns jeg ser at han blir lei seg om jeg sier nei til han eller ikke gjør som han forventer. Er som om jeg ikke helt klarer å skille mine følelser og denne personens følelser og at jeg ser det som min jobb at denne personen ikke skal være lei seg. Når det gjelder andre kolleger så unnskylder jeg meg for ting jeg ikke burde, jeg unngår diskusjoner fordi det er ubehagelig osv. Skal sies at jeg har høyest utdannelse på avdelingen, har god kompetanse og lang erfaring, men fordi jeg er en dott så får jeg ikke spesielt mye gjennomslag eller respekt. Jeg føler ikke at det er noe i veien med selvbildet eller selvtilliten, jeg bare feiger ut i veldig mange tilfeller.

Anonymkode: d8a2c...64c