Kjemi med behandler

[Mëmëso]

Hvordan skjønner man om man har kjemi eller ikke med noen, især behandler? Jeg liker de aller, aller fleste mennesker, men er ikke god på å plukke opp tegn fra andre, og har dummet meg ut mye pga. det. Vil behandler (psyk. poliklinikk) gi beskjed og kutte meg ut dersom han ikke liker meg eller det ikke er kjemi, eller spiller ikke det noen særlig rolle for utredning/behandling? 

[kupton]

Begrepet "kjemi med behandler" har etter min mening blitt en overdreven motesak. Og brukes ofte som unnskyldning dersom en ikke klarer å gjøre fremskritt i terapien.

Relativt sunne folk liker de aller fleste, og for å være behandler må du også være en type som i utgangspunktet liker folk.

Hvis du liker behandler eller i det minste synes h*n er ok, har dere "god kjemi".  Lykke til :-)

[FjellOgDalar]

Jeg fikk en behandler det bare ikke funket å kommunisere godt med. Jeg liker helst at folk er to the point og virker trygge i det de gjør. På grunnlag en en sånn mismatch ble vi enige om at det var værdt å bytte. Det var lurt, for den nye behandleren føltes det ikke problematisk å snakke om de dypereliggende sakene som VIRKELIG er viktige og ikke minst plagsomme for meg. Ble fort bare "kaffeprat med hun det ikke funket så bra med. 

 

Men om en behandler regelrett misliker en pasient... Jeg tror som oftest behandlere er de typene som kan bli frustrerte om de ikke finner ut hvordan de kan hjelpe pasienter med mer sammensatte og krevende utfordringer. 

[Mëmëso]

5 timer siden, kupton skrev:

Begrepet "kjemi med behandler" har etter min mening blitt en overdreven motesak. Og brukes ofte som unnskyldning dersom en ikke klarer å gjøre fremskritt i terapien.

Relativt sunne folk liker de aller fleste, og for å være behandler må du også være en type som i utgangspunktet liker folk.

Hvis du liker behandler eller i det minste synes h*n er ok, har dere "god kjemi".  Lykke til 🙂

Tusen takk. Prøver å slå meg til ro med det. Liker stilen hans. Håper bare han sier ifra hvis han ikke orker meg. 

[Mëmëso]

22 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg fikk en behandler det bare ikke funket å kommunisere godt med. Jeg liker helst at folk er to the point og virker trygge i det de gjør. På grunnlag en en sånn mismatch ble vi enige om at det var værdt å bytte. Det var lurt, for den nye behandleren føltes det ikke problematisk å snakke om de dypereliggende sakene som VIRKELIG er viktige og ikke minst plagsomme for meg. Ble fort bare "kaffeprat med hun det ikke funket så bra med. 

 

Men om en behandler regelrett misliker en pasient... Jeg tror som oftest behandlere er de typene som kan bli frustrerte om de ikke finner ut hvordan de kan hjelpe pasienter med mer sammensatte og krevende utfordringer. 

Så bra at det funket bedre med ny. Hvem av dere var det som tok opp å bytte? Jeg er redd han irriterer seg over å bruke tid på meg som han kunne brukt på pasienter med mindre banale problemer og fortid. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Mëmëso skrev:

Tusen takk. Prøver å slå meg til ro med det. Liker stilen hans. Håper bare han sier ifra hvis han ikke orker meg. 

Min erfaring er at behandlere sier ifra hvis de mener at de ikke kommer overens med pasienten. Det er ikke nødvendig med en fantastisk kjemi, men både pasient og må synes at den andre i hvert fall er "helt ok". Det er likevel ikke et enormt problem hvis en behandler på en akuttpost/mottakspost ikke liker en pasient, da man ikke har samme behov for å skape en terapeutisk allianse, for man driver tross alt ikke med samtaleterapi på en post hvor pasientene som regel ikke er innlagt i mer enn et par dager, og sjeldent mer enn et par uker. På en slik post er hovedfokuset som regel utredning av tilstand med tanke på alvorlighetsgrad, funksjonsnivå, og eventuelt diagnose. Samt hvilken behandling, og hvilket behandlingsnivå pasienten har behov for i den aktuelle tilstanden. Samt stabilisering og miljøterapi. 

Anonymkode: df2ec...1dc

[Mëmëso]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at behandlere sier ifra hvis de mener at de ikke kommer overens med pasienten. Det er ikke nødvendig med en fantastisk kjemi, men både pasient og må synes at den andre i hvert fall er "helt ok". Det er likevel ikke et enormt problem hvis en behandler på en akuttpost/mottakspost ikke liker en pasient, da man ikke har samme behov for å skape en terapeutisk allianse, for man driver tross alt ikke med samtaleterapi på en post hvor pasientene som regel ikke er innlagt i mer enn et par dager, og sjeldent mer enn et par uker. På en slik post er hovedfokuset som regel utredning av tilstand med tanke på alvorlighetsgrad, funksjonsnivå, og eventuelt diagnose. Samt hvilken behandling, og hvilket behandlingsnivå pasienten har behov for i den aktuelle tilstanden. Samt stabilisering og miljøterapi. 

Anonymkode: df2ec...1dc

Takk. Godt å høre at du har erfaring med at de gir beskjed. Må bare presisere at dette ikke gjelder innleggelse eller noen form for akuttpost, men poliklinisk utredning og behandling på sykehuset. Er godt i gang med å grave ut skjeletter fra skapet med andre ord.

Endret 1. november 2018 av Mëmëso

[AnonymBruker]

Jeg vasker på en psykiatrisk klinikk, og snakker med mange behandlere gjennom hele uka - både psykiatriske sykepleiere, spesialsykepleiere, leger, psykiatere, psykologer, miljøperspnale osv. Jeg tenker at de er forsljelllge mennesker med et felles mål: å hjelpe pasientene. Tror ikke kjemi er så viktig jeg. 

Anonymkode: 97be8...11d

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg det viktigste er at psykologen, legen eller psykiateren min behandler meg som et menneske. Jeg har hatt to psykologer der en kan si at kjemien ikke var så god. De hadde begge dårlig tid, de tok meg ikke så seriøst, vant ikke min tillit, og jeg opplevde ikke at de var spesielt interessert i meg. Jeg har hatt to andre psykologen som har gitt meg tid, empati, og de har vært oppriktig interesserte i å hjelpe meg, og de har sett meg, og da har jeg åpnet meg. Da har jeg også opplevd kjemien som god. 

Anonymkode: d1350...f22

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig synes jeg det viktigste er at psykologen, legen eller psykiateren min behandler meg som et menneske. Jeg har hatt to psykologer der en kan si at kjemien ikke var så god. De hadde begge dårlig tid, de tok meg ikke så seriøst, vant ikke min tillit, og jeg opplevde ikke at de var spesielt interessert i meg. Jeg har hatt to andre psykologen som har gitt meg tid, empati, og de har vært oppriktig interesserte i å hjelpe meg, og de har sett meg, og da har jeg åpnet meg. Da har jeg også opplevd kjemien som god. 

Anonymkode: d1350...f22

Å bli behandlet med respekt er det viktigste for meg. 

Anonymkode: 97be8...11d