Knekker sammen

[AnonymBruker]

Knærne skjelver. Jeg har psykisk sykdom og bør med en som har det samme. Jeg har aldri vært psykotisk. Men ofte når vi krangler så ender jeg opp med å si unnskyld. Nesten alltid. Jeg blir redd, for hn truer da med å gå fra meg. Og jeg klarer ikke lenger tolke ting rett. Hm sier det er min feil alt, og jeg blir enig, selv om jeg ikke var det. Jeg tenker at jeg er vanskelig å leve med.

Nå har hn nettopp sagt hn skal flytte ut. Sitter bare og skjelver. Må kanskje trygle hn om å la være som vanlig. Er sinnsykt redd. Og alene. Har ingen andre. 

Tror ikke lenger jeg klarer å tolke virkeligheten riktig. Begynner å tvile på meg selv. Seriøst. 

Anonymkode: ee01e...d00

[Lillemus]

Det høres jo ikke bra ut at din partner "vinner" alle krangler ved å skylde på deg og påstå at det er du som har feil og så gir du deg. Ut fra akkurat dette tror jeg heller det er din partner som er litt vanskelig å leve med.

Hvorfor vil du trygle partneren din om å bli hos deg? Jeg skjønner jo at du er bundet til vedkommende, men vil du virkelig bo sammen med en som helst ikke vil bo sammen med deg? Er dette noe h*n truer med ofte? Det høres sånn ut på det du sier. Helt ærlig så virker det ikke som dere har et forhold som er særlig sunt for noen av dere.