Hva gjør diagnosen din med deg?

[HelleHelle]

Jeg er nysgjerrig på hva det gjør med dere å få en psykisk diagnose? Blir dere uvirkelig eller virkelig av det? Er det oppklarende eller blir dere bare mer uklare? Og hvorfor? Føles det uverdig eller får dere verdighet av det? Føler dere at dere får en diagnose tredd over hode eller er det noe det blir spurt om dere er enig i? Er du uenig tør du da å si i fra? Tenker du mye på det? Skulle du ønske du kunne velge den bort, og egentlig bare godtar den fordi det gir deg rettigheter i Nav? Føler du du deg sykeliggjort og dømt eller fikk du mere håp når du fikk diagnosen? Forteller du den til andre eller holder du det for deg selv?  

[AnonymBruker]

32 minutter siden, HelleHelle skrev:

Jeg er nysgjerrig på hva det gjør med dere å få en psykisk diagnose? Blir dere uvirkelig eller virkelig av det? Er det oppklarende eller blir dere bare mer uklare? Og hvorfor? Føles det uverdig eller får dere verdighet av det? Føler dere at dere får en diagnose tredd over hode eller er det noe det blir spurt om dere er enig i? Er du uenig tør du da å si i fra? Tenker du mye på det? Skulle du ønske du kunne velge den bort, og egentlig bare godtar den fordi det gir deg rettigheter i Nav? Føler du du deg sykeliggjort og dømt eller fikk du mere håp når du fikk diagnosen? Forteller du den til andre eller holder du det for deg selv?  

Diagnosen spiller ingen rolle. Merker ingen forskjell fra før jeg fikk den. Eneste fordelen er i forhold til nav.

Anonymkode: bfe24...0d9

[AnonymBruker]

Diagnosen er bare et navn på alle plagene jeg har. 

Anonymkode: c1f4e...d35

[Trine]

6 timer siden, HelleHelle skrev:

Jeg er nysgjerrig på hva det gjør med dere å få en psykisk diagnose?

Ikke noe annet enn det diagnosene gjorde med meg før jeg visste jeg hadde dem.

6 timer siden, HelleHelle skrev:

Blir dere uvirkelig eller virkelig av det?

Skjønner ikke hva du mener her. Jeg er meg uansett om sånn jeg er har et navn. Så jeg er like virkelig som jeg alltid har vært.

6 timer siden, HelleHelle skrev:

Føler dere at dere får en diagnose tredd over hode eller er det noe det blir spurt om dere er enig i?

Noen diagnoser fikk jeg kastet på meg, men det har vi oppklart i over tid. Diagnosene jeg har nå, har jeg blitt grundig utredet for og har ikke fått de tredd over hodet.

 

7 timer siden, HelleHelle skrev:

Er du uenig tør du da å si i fra?

Ja

7 timer siden, HelleHelle skrev:

Tenker du mye på det?

Nei, jeg blir frustrert når jeg blir misforstått, men tenker ikke veldig mye på det.

7 timer siden, HelleHelle skrev:

Skulle du ønske du kunne velge den bort, og egentlig bare godtar den fordi det gir deg rettigheter i Nav?

Om alternativet hadde vært å være uten diagnoser, hadde jo det så klart vært bedre. Men jeg godtar ikke disanosene fordi de gir rettigheter i NAV. Når jeg har diagnosene, må jeg jo nesten bare akseptere det. De blir ikke borte.

7 timer siden, HelleHelle skrev:

Føler du du deg sykeliggjort og dømt eller fikk du mere håp når du fikk diagnosen?

Jeg får mer riktig hjelp etter at jeg fikk diagnosene. Jeg har jo alltid forstått at det er noe anderledes med meg, og det er bedre å få stilt diagnosene og vite hva man har å forholde seg til, enn å prøve å være normal. Etter at jeg fikk diagnosene og hjelp, har jeg hatt mindre suicidale tanker.

7 timer siden, HelleHelle skrev:

Forteller du den til andre eller holder du det for deg selv?

Kommer an på om det passer å si det eller ikke. Jeg forteller ikke om diagnosene, sånn helt uten grunn. Det er fint for meg dersom andre vet, men jeg aner ikke hvordan man sier til folk at man har de diagnosene man har, med mindre det plutselig blir snakk om slikt.

[FjellOgDalar]

Den gjør at jeg får behandling som faktisk hjelper. Ikke perfekt, men noe helt annet enn de årene jeg gikk uten eller med feil diagnose. Det "¨ha en diagnose" plager meg ikke. Jeg er den jeg er.

[AnonymBruker]

Jeg er bare kommet til erkjennelsen av at alle har vi vårt vi bare må ta opp med Vår Herre ,men at fremtiden blir kanskje en annen.

Anonymkode: 8ba11...a59

[AnonymBruker]

Bryr meg ikke så mye om hvilke diagnoser jeg har, det er jo greit å ha dem slik at helsepersonell kan tilpasse behandlingen både etter diagnoser og meg som person. Jeg har en diagnose som gjør at man helst bør unngå innleggelse, men både jeg og psykiatrien her jeg bor skjønner at jeg ikke vil ha innleggelse hvis det ikke er helt krise, f.eks kraftig forverring, akutt suicidalitet eller depresjon med akutt suicidalitet. Jeg er heller ikke glad i innleggelser og vil aller helst klare meg selv, og tar helt ansvar for eget liv, så de skjønner at jeg ikke vil bli innlagt fordi jeg vil fraskrive meg ansvaret. Som regel blir jeg ikke innlagt før det er krise og må overtales til det. Så diagnosen gir ikke negative konsekvenser fordi de fleste evner å se hvilke behov jeg har uten å se seg blind på diagnoser. Det er jo hovedsakelig på grunn av behandling at man setter diagnoser, så jeg tenker at så lenge helsepersonell gir med adekvat behandling for det jeg sliter med så er ikke diagnoser noe jeg henger meg opp i. 

Anonymkode: 83d1a...465

[emilie321]

Diagnosen gjør ikke annet enn å forklare hvorfor jeg er som jeg er (angående svingninger o.l) Diagnosen er også et verktøy til hvordan jeg kan få det bedre/holde meg friskest mulig.