Tredje psykiater

[Fionys]

Jeg er spent på å høre hva min 3. psykiater har å si, siden de to forrige ikke var helt enige med hverandre. Det jeg lurer på er om jeg har en bipolar lidelse eller ikke, om litium er riktig medisin eller ikke. Ingen behandlere er enige, ja, ja. Har jo forstått at de sliter litt med å klare og hjelpe meg til å bli bedre, men de har da forsøkt.

[FjellOgDalar]

Det der er ikke lett. Psykiatere, leger, psykologer... De har sine synspunkter som ofte er forskjellige. Det samme gjelder hvilken tilnærming de har. Nå har du fått litium. Føler du det hjelper deg noe? I så fall tenker jeg det er en god indikasjon på at det er noe bipolare inne i bildet. 

Husk at det er viktigst hva DU opplever vanskelig, hvilke innvendinger (positive som negative) du har til de to andre vurderingene. Ikke synsing du ikke kjenner deg igjen i. 

[Fionys]

43 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Det der er ikke lett. Psykiatere, leger, psykologer... De har sine synspunkter som ofte er forskjellige. Det samme gjelder hvilken tilnærming de har. Nå har du fått litium. Føler du det hjelper deg noe? I så fall tenker jeg det er en god indikasjon på at det er noe bipolare inne i bildet. 

Husk at det er viktigst hva DU opplever vanskelig, hvilke innvendinger (positive som negative) du har til de to andre vurderingene. Ikke synsing du ikke kjenner deg igjen i. 

Jeg har brukt litium i litt over ett år og det ble gitt til meg som et forsøk på å se om det kunne hjelpe meg. Synes selv ikke jeg har særlig bra virkning av medisinen, mulig den har hindret min årlige opptur (ekspertene mener det kan minne om hypomani), men mot depresjon som jeg sliter mest med har den ikke hjulpet så veldig. Uansett så synes jeg det er fint å få diskutert dette med en psykiater før jeg bestemmer meg.

Det har vært noen ting jeg ikke har kjent meg igjen i og ikke vært enig i, men det har jeg tatt opp med behandlerne så det har ikke vært noe problem. Det største problemet er vel at samtlige synes jeg virker så frisk, dessverre så klarer jeg ikke å se syk ut fra utsiden og klarer heller ikke å høres så syk ut når jeg snakker om ting. Noen ganger føles det som om de tror jeg sitter og forteller eventyr til de.