kupton/andre. Hva er det med slike mennesker?

[Gjest]

28 minutter siden, Mëmëso skrev:

Jo, men jeg tror at personen mener det, men jeg klandrer dem ikke for at de mener det, om det forklarer bedre. Blir jo ofte mye rot og tull fordi jeg tolker og tenker. 

Jeg googlet litt og fant bla dette som kanskje kan hjelpe litt; 

«Krenke» og «såre» er synonymer i noen sammenhenger, men ikke i andre. For synonymer overlapper i betydning, men representerer ikke definisjonsmessig identitet. Distinksjonen mellom «å krenke» og «å såre» understreker dermed forskjellen på menneskeverd og følelser, selv om det å få menneskeverdet krenket kan føre til sårede følelser. Men sårede følelser er ikke bevis på krenket menneskeverd. For vi blir såret av svært mye.»:

https://www.dagbladet.no/kultur/a-vaere-krenket-og-a-vaere-saret-er-ikke-det-samme/6974447

og bl.a: 

«- Hva er en krenkelse?

- Jeg vil si at det er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna, hissig eller såret.

En krenkelse handler om at det er noen som devaluerer deg som menneske og som gjør det vanskelig å forsvare seg. Det har å gjøre med at det er maktforskjeller mellom den som krenker og den som blir krenket.»

https://forskning.no/filosofiske-fag-juridiske-fag-statsvitenskap/hvorfor-blir-noen-krenket/519720

 

 

[Mëmëso]

1 time siden, MxxM skrev:

Jeg googlet litt og fant bla dette som kanskje kan hjelpe litt; 

 

Veldig interessant lesning. Men veldig vanskelig å bli klok på. Mange nyanser og meninger. Skjønner ikke hvordan det kan oppsummeres og plasseres. Får prøve å sove litt på det.

[Soletti]

Jeg kan nok lett ta meg nær av ting men jeg er klar over det og forsøker alltid å gi det tid for å se om samme person fortsetter eller om det viser seg å være et engangstilfelle. Er det kun den ene gangen vet jeg det er meg som er nærtagende. Skjer det igjen og igjen blir jeg forvirret, sint og deprimert. I den rekkefølgen. Men. Det jeg også opplever er at de som sårer/krenker eller forsøker å bryte meg ned igjen og igjen etter hvert viser en manipulativ side. Feks ringer andre og er hissige ang ting de kunne ringt meg for (eks for å få ett klokkeslett eller ja/nei svar på avtalte møter) og fått avklart med en gang, altså lager drama ut av ingenting. Slike er jeg redd for og da har jeg ikke noe annet verktøy å ta til enn å trekke meg unna.

[Gjest]

6 timer siden, Mëmëso skrev:

Veldig interessant lesning. Men veldig vanskelig å bli klok på. Mange nyanser og meninger. Skjønner ikke hvordan det kan oppsummeres og plasseres. Får prøve å sove litt på det.

Jeg skjønner det er vanskelig å bli klok på. Men som kupton mener jeg at det handler om gradsforskjeller, og det mener jo den ene i artikkelen også: «Jeg vil si at det (krenkelse) er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna, hissig eller såret.» 

 

[Betti 11]

2 timer siden, MxxM skrev:

Jeg skjønner det er vanskelig å bli klok på. Men som kupton mener jeg at det handler om gradsforskjeller, og det mener jo den ene i artikkelen også: «Jeg vil si at det (krenkelse) er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna, hissig eller såret.» 

 

Jeg er enig i det. Å kutte kontakt med denne venn er riktig men jeg burde gi henne en sjanse å kommer til forstand igjen.

[Mëmëso]

12 timer siden, MxxM skrev:

Jeg skjønner det er vanskelig å bli klok på. Men som kupton mener jeg at det handler om gradsforskjeller, og det mener jo den ene i artikkelen også: «Jeg vil si at det (krenkelse) er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna, hissig eller såret.» 

 

Ja, ser den, men synes ikke det er så enkelt likevel. De fleste der hadde jo litt ulike syn. Og forskjellene på å bli krenket og føle seg krenket. Den som føler seg krenket opplever det kanskje likt som den som faktisk blir krenket? Hvordan opplever man egentlig krenkelse? Noen føler seg mindre krenket av det som er krenkelse enn de som føler seg krenket av det som ikke er krenkelse? Og så mye ulikt man kan bli krenket av, avhengig av verdier og livssyn. Og hva føler egentlig noen som "bare" er såret? Bet meg litt merke i det hun forskeren på krenkelser sa: "- Det er en følelse du får når du forventer å bli respektert, men ikke blir respektert" og det sosialantropologen sa: "I tillegg til å innebære en subjektiv smerte, innebærer krenkelser en fornemmelse av ondsinnet intensjon." Og er det å føle seg krenket eller såret egentlig fordomsfullt (eller noe sånt)? Hmm. 

[Gjest]

1 time siden, Mëmëso skrev:

Ja, ser den, men synes ikke det er så enkelt likevel. De fleste der hadde jo litt ulike syn. Og forskjellene på å bli krenket og føle seg krenket. Den som føler seg krenket opplever det kanskje likt som den som faktisk blir krenket? Hvordan opplever man egentlig krenkelse? Noen føler seg mindre krenket av det som er krenkelse enn de som føler seg krenket av det som ikke er krenkelse? Og så mye ulikt man kan bli krenket av, avhengig av verdier og livssyn. Og hva føler egentlig noen som "bare" er såret? Bet meg litt merke i det hun forskeren på krenkelser sa: "- Det er en følelse du får når du forventer å bli respektert, men ikke blir respektert" og det sosialantropologen sa: "I tillegg til å innebære en subjektiv smerte, innebærer krenkelser en fornemmelse av ondsinnet intensjon." Og er det å føle seg krenket eller såret egentlig fordomsfullt (eller noe sånt)? Hmm. 

Dette er ikke så enkelt å forklare, men jeg skal prøve: 

Min far krenket meg som barn ved å forgripe seg på meg. Han tråkket på meg på den måten. Da _ble_ jeg krenket - min far tok bl.a fra meg masse verdighet. Jeg ble også utestengt sosialt og baksnakket på skolen. Det gjorde også noe med min selvverdi osv. 

Denne selvverdien, som følge av mine opplevelser, har jeg slitt med hele livet. Jeg har frks følt meg lite verdt, skitten, mindre verdt enn andre osv. 

Idag kan jeg føle at min behandler tråkker på meg om han påpeker såre ting hos meg og som får meg til å gå til «motangrep». Det er jo bare ment som vennlig veiledning fra hans side, men som jeg altså tolker helt feil. Jeg føler at han vil meg vondt. 

Jeg kan bli «bare» såret og lei meg over ting jeg også uten at det har noe med krenkbarhet å gjøre - feks hvis noen velger andre fremfor meg i en situasjon. Det er sårt og vondt at andre velges/foretrekkes fremfor meg, men jeg blir «bare» såret og lei meg, ikke krenket - med mindre jeg begynner å tenke at  de gjør det mot meg med vilje for å såre meg/vil meg vondt. 

Å oppleve krenkelse er svært vondt. Det er noe som går på meg som person, mine følelser og min verdi. Hos meg er krenkelse også noe som stikker mye dypere enn å bli såret. Det viktige er å korrigere disse følelsene med fakta. 

..

Forsrår du mer nå? 

Jeg sliter med å forklare og finne eksempler akkurat nå, er sliten i hodet. 

Ps. Det tok meg lang tid å skjønne alt selv. 

 

[Gjest]

12 timer siden, Betti 11 skrev:

Jeg er enig i det. Å kutte kontakt med denne venn er riktig men jeg burde gi henne en sjanse å kommer til forstand igjen.

Det er hun som har kuttet kontakten med deg - ikke omvendt. Husk det. Det er heller ikke ditt ansvar å få henne til å komme til forstand igjen. 

Jeg ville latt henne være i fred. Om hun derimot innser at hun har et problem og vil gjøre noe med det, hadde jeg latt henne få en ny sjanse dersom hun ønsket å komme tilbake. 

[Mëmëso]

46 minutter siden, MxxM skrev:

Forsrår du mer nå? 

Jeg sliter med å forklare og finne eksempler akkurat nå, er sliten i hodet. 

Ps. Det tok meg lang tid å skjønne alt selv. 

 

Nei, sorry, skjønner ikke mer av det. Synes du forklarer godt og synes eksemplene gir mening, men skjønner ikke mer av det likevel.

[Gjest]

45 minutter siden, Mëmëso skrev:

Nei, sorry, skjønner ikke mer av det. Synes du forklarer godt og synes eksemplene gir mening, men skjønner ikke mer av det likevel.

Ok  

Ps. Jeg håper ikke du/dere tror at jeg ER sånn. 

 Jeg belaster ikke familie og venner med mine følelser, og jeg går heller ikke rundt og blir fornærmet over alt og ingenting. 

Jeg vil definitivt ikke bli behandlet med silkehansker, det får meg bare til å føle meg liten og svak. 

Jeg får imidlertid hjelp, og vi jobber mye med det i terapien. 

Endret 3. januar 2019 av Gjest

[Soletti]

2 timer siden, MxxM skrev:

Dette er ikke så enkelt å forklare, men jeg skal prøve: 

Min far krenket meg som barn ved å forgripe seg på meg. Han tråkket på meg på den måten. Da _ble_ jeg krenket - min far tok bl.a fra meg masse verdighet. Jeg ble også utestengt sosialt og baksnakket på skolen. Det gjorde også noe med min selvverdi osv. 

Denne selvverdien, som følge av mine opplevelser, har jeg slitt med hele livet. Jeg har frks følt meg lite verdt, skitten, mindre verdt enn andre osv. 

Idag kan jeg føle at min behandler tråkker på meg om han påpeker såre ting hos meg og som får meg til å gå til «motangrep». Det er jo bare ment som vennlig veiledning fra hans side, men som jeg altså tolker helt feil. Jeg føler at han vil meg vondt. 

Jeg kan bli «bare» såret og lei meg over ting jeg også uten at det har noe med krenkbarhet å gjøre - feks hvis noen velger andre fremfor meg i en situasjon. Det er sårt og vondt at andre velges/foretrekkes fremfor meg, men jeg blir «bare» såret og lei meg, ikke krenket - med mindre jeg begynner å tenke at  de gjør det mot meg med vilje for å såre meg/vil meg vondt. 

Å oppleve krenkelse er svært vondt. Det er noe som går på meg som person, mine følelser og min verdi. Hos meg er krenkelse også noe som stikker mye dypere enn å bli såret. Det viktige er å korrigere disse følelsene med fakta. 

..

Forsrår du mer nå? 

Jeg sliter med å forklare og finne eksempler akkurat nå, er sliten i hodet. 

Ps. Det tok meg lang tid å skjønne alt selv. 

 

Altså slike jeg tolker en krenkelse så er det to kategorier. Det er krenkelser ALA det du har opplevd i oppveksten, det ser jeg på som en berettiget krenkelse. Så har man krenkelser som ikke er krenkelser, ett spørsmål eller en kommentar som fra andre ikke er vondt ment men som mottakeren lar seg krenke av og så låser det seg helt. Altså krenkelse gitt en annen som en krenkelse og krenkelser som blir gitt som noe annet (i verste fall sårende) men som blir mottatt som krenkelse. Er jeg inne på noe nå? 

[Kayia]

2 timer siden, MxxM skrev:

Det er hun som har kuttet kontakten med deg - ikke omvendt. Husk det. Det er heller ikke ditt ansvar å få henne til å komme til forstand igjen. 

Jeg ville latt henne være i fred. Om hun derimot innser at hun har et problem og vil gjøre noe med det, hadde jeg latt henne få en ny sjanse dersom hun ønsket å komme tilbake. 

Enig, syns du har belyst dette godt i tråden!

Endret 3. januar 2019 av Kayia

[Gjest]

7 timer siden, Soletti skrev:

Altså slike jeg tolker en krenkelse så er det to kategorier. Det er krenkelser ALA det du har opplevd i oppveksten, det ser jeg på som en berettiget krenkelse. Så har man krenkelser som ikke er krenkelser, ett spørsmål eller en kommentar som fra andre ikke er vondt ment men som mottakeren lar seg krenke av og så låser det seg helt. Altså krenkelse gitt en annen som en krenkelse og krenkelser som blir gitt som noe annet (i verste fall sårende) men som blir mottatt som krenkelse. Er jeg inne på noe nå? 

Ja, jeg mener du er inne på noe. 

Men nå trekker jeg meg ut av tråden, føler jeg har blottlagt meg mer enn nok.. det er ganske sårt. Håper iallefall at det har gitt økt forståelse for hva krenkbarhet går ut på. 

[Gjest]

På 2.1.2019 den 22.03, kupton skrev:

Det er noe som heter realitetstesting og virkelighetsoppfatning. Det er viktig på mange områder, også i relasjoner. Mellom friske mennesker skjer det blant annet slik. A tenker at hun skal si "sirkel" til B. Hvis A er dyktig til å formulere seg, kommer det "sirkel" ut av munnen hennes. Øret til B hører "sirkel". Hvis B er frisk, oppfatter hun "sirkel". Men hvis B har en eller annen psykisk skade fortolkes sirkel og hun oppfatter "trekant". Trekant oppfatter hun som stygt eller krenkende. A skjønner ingenting for sirkel var jo positivt ment.

Vet ikke om dette var godt beskrevet, men svært mange av de lettkrenkede fortolker utsagn slik at selv vennlige eller nøytrale utsagt/hendelser oppfattes som uvennlige/fiendtlige. I noen tilfeller er utsagnene lett kritiske, men fortolkes som rene slakt eller krigserklæringer.

Når jeg skriver lett krenkbar så tenker jeg på de som en hele tiden må være forsiktig med hva en sier ting til, ellers blir de krenket.

Hvis en opplever dette, har en nesten alltid med en personlighetsforstyrrelse å gjøre.

 

Hvike(n) pf? 

[kupton]

9 minutter siden, MxxM skrev:

Hvike(n) pf? 

Det kan være mange.

[Soletti]

17 timer siden, MxxM skrev:

Ja, jeg mener du er inne på noe. 

Men nå trekker jeg meg ut av tråden, føler jeg har blottlagt meg mer enn nok.. det er ganske sårt. Håper iallefall at det har gitt økt forståelse for hva krenkbarhet går ut på. 

Det forstår jeg. Det er vanskelig å beskrive slike ting uten å utlevere hele sjela eller ett nøyaktig hendelsesforløp. All respekt for deg Mxxm

[Gjest]

34 minutter siden, Soletti skrev:

Det forstår jeg. Det er vanskelig å beskrive slike ting uten å utlevere hele sjela eller ett nøyaktig hendelsesforløp. All respekt for deg Mxxm

Takk. Jeg har tenkt mye på det etter at jeg utleverte meg så mye I denne tråden. Jeg har vært så bekymret for at brukerne skal tro jeg er nærtakende 24/7, «ondsinnet», manipulerende, slitsom å være sammen med og mer til. Redd for at dere skal ha miste respekten for meg. Jeg er ikke slik jeg fremstår.

Tankene har vært så mange at jeg har vurdert å be om sletting. Men jeg har håpet det skulle være til hjelp, og har det det så er det verdt å bli stående. 

 

[Gjest Maggie55]

På 2.1.2019 den 19.39, MxxM skrev:

Jeg sliter mye med følelser og er også lett krenkbar (inni meg). 

Dette er meget sterke følelser, og jeg tror nok at hun har det veldig vondt av en eller annen grunn.

Enkelte er" ikke helt med oss" føler jeg som driver "å krenker eller overkjører " andre slik. De sliter nok med sitt på sin kant men har jo ingen rett til bare å la det gå ut over andre. Ofte føler jeg det har å gjøre med at den ene ønsker at alle skal være vel forlikt og være glad og tåler ikke at den andre ikke klarer å leve opp til det samme følesregister i øyeblikket da livet føles heller på den mørke sida. Man skal liksom aldri føle seg for trygg. En del av omgangs tone blitt for mange virker det som. Tror det har mye sammenheng med at det er ikke lenger lov å være syk og iallefall ikke psykisk.

[Gjest Maggie55]

Kan det hende hun har fått en sykdom det bare ikke er så lett å "brette ut alt om "og dermed gjøre seg enda mer krenkbar overfor mennesker hun har erfart var lite stabile selv?