Økonomisk støtte? 18 åringen sluttet på videregående

[Thebutterfly]

5 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg vet.

Ja. Snakk med dem. 

Viktig å ta det opp med nav, veiledere, og eventuelt lege  

Endret 6. januar 2019 av Thebutterfly

[Kayia]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Sønnen er 18 år men han sliter mye med å handle. Er veldig tiltaksløs. Men det er mulig at nav kan hjelpe ungdommer som han. Jeg skal forsøke å få han til å ta seg en time hos veileder i nav.

2. Han spiser dårlig og er blitt veldig tynn også. 

3. Jeg tror han sliter litt psykisk. Og at han behøver litt ekstra hjelp til å komme seg i jobb og bra aktiviteter.

4. Jeg håper faren kan trå til med økonomisk støtte til mat osv selv om han sluttet skolen. For dette går mye ut over meg økonomisk (..)

1. Om dette var min jr ville jeg gjort alt i min makt for å få gutten i jobb, om det så betød at jeg måtte kjøre han til relevante arbeidsgivere (jeg ville startet der), vikarbyrå og nav. Jeg ville spurt alle jeg kjente om de hadde bruk for en 18-åring, og KREVD at han stod opp om morgenen og gjorde NOE. Jeg ville dessuten realitetsorientert han på at en 18-åring uten utdannelse ikke kan tillate seg å være kresen, han må ta de jobbene han får. Som Kupton sier er dette et superkritisk punkt for guttens framtidige yrkesliv og utvikling. 

2. Vekt ville jeg brydd meg mindre om akkurat nå, men jeg ville fulgt med på humøret, søvnmønster, spill- og nettvaner og evt endringer i personlighet. Jeg ville også fulgt med på om han mistet venner, evt gikk nye (dårlige?) venner. Jeg ville dessuten tatt kontakt med vennene og hørt hva de tenkte om situasjonen  

3. Sliter med hva? Har slitt lenge? Hvirfor har han sluttet på VG skole forresten?

4. Be heller faren bidra på å støtte og motivere gutten. Far har praktisert konsekvensoppdragelse tydeligvis, og holdt ord om at økonomisk støtte henger sammen med guttens skolering. Ta en prat med far og snakk om hvordan dere kan hjelpe gutten ut over penger. På kort sikt betyr dette at han (raskt) finner et fornuftig, daglig gjøremål, og på lang sikt fullfører en utdannelse han er skikket for.

Som Kupton sier, bør dere gjøre ALT dere kan for å unngå at han skal lære seg at det er greit å leve på trygd eller annen støtte allerede før voksenlivet hans har startet. 

Endret 6. januar 2019 av Kayia

[AnonymBruker]

15 timer siden, kupton skrev:

Nå gjør du dette til i hovedsak foreldrenes ansvar. Gutten må ansvarliggjøres. Han må få seg jobb. Hvis ikke blir dette en varig sosialhjelpsmottager/Naver. Nei, jeg bruker ikke naver om alle som får penger fra nav. Jeg vet bedre enn det. Men et lite antall ungdom som denne havner hos meg i den lite smigrende gruppen.

For ordens skyld, hva er forskjellen på denne gutten og f.eks en gutt med asperger eller andre psykiske lidelser. "tiltaksløs" kan ha mange årsaker, etter å stange hodet i veggen i 18 år er mange aspergere lei blir deprimerte får angst og gir opp livet før eller siden (titaksløse), og søker som regel trygd etter kort tid.

Du kjenner da ingenting til denne ungdommen og dens utfordringer, så synes dette er merkelig forhåndsdømming (?), er alle ungdom som sliter og gir opp "late navere" ?

Kanskje vi skal lempe aspergerne ut fra uføretrygden og "ansvarliggjøre" dem også?

Lykke til

Anonymkode: 6a240...8d2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For ordens skyld, hva er forskjellen på denne gutten og f.eks en gutt med asperger eller andre psykiske lidelser. "tiltaksløs" kan ha mange årsaker, etter å stange hodet i veggen i 18 år er mange aspergere lei blir deprimerte får angst og gir opp livet før eller siden (titaksløse), og søker som regel trygd etter kort tid.

Du kjenner da ingenting til denne ungdommen og dens utfordringer, så synes dette er merkelig forhåndsdømming (?), er alle ungdom som sliter og gir opp "late navere" ?

Kanskje vi skal lempe aspergerne ut fra uføretrygden og "ansvarliggjøre" dem også?

Lykke til

Anonymkode: 6a240...8d2

Tenkte det samme.

Anonymkode: 1d337...d5d

[kupton]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kjenner da ingenting til denne ungdommen og dens utfordringer

Når mor skriver et langt innlegg og ikke nevner et ord om sykdom, formoder jeg at vedkommende er frisk. Dersom han er syk, er første steg å få han til lege.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Når mor skriver et langt innlegg og ikke nevner et ord om sykdom, formoder jeg at vedkommende er frisk. Dersom han er syk, er første steg å få han til lege.

Ok. mine foreldre nevnte heller aldri noe om sykdom når jeg ble kastet ut hjemmefra midt i tenårene for å "ansvarliggjøres" og for at de ikke orket å ha meg boende med min "oppførsel", men i ettertid kom det frem at jeg hadde nevnte sykdom.... Så det er nok ikke alt foreldre vet om, men du er tilgitt  

Anonymkode: 6a240...8d2

[AnonymBruker]

50 minutter siden, kupton skrev:

Når mor skriver et langt innlegg og ikke nevner et ord om sykdom, formoder jeg at vedkommende er frisk. Dersom han er syk, er første steg å få han til lege.

Det som er veldig vanskelig i situasjonen er at sønnen har slitt veldig i hjemmet til faren. Jeg vil ikke utlegge alt om det her. Jeg kjenner også lite til situasjonene rundt det. Men det var slik at sønnen anklaget stemor for vold, og motsatt. Derfor ble situasjonen ganske sørgelig. Barnevernet var flere ganger involvert. Nå er han 18 år, og bor pga situasjonen hos meg. Han oppfører seg fint, men er tiltaksløs, og virker til å være veldig sårbar. 

Jeg har forsøkt å oppmuntre han. I dag ble han enig i at noe må gjøres. Han er villig til å gå rundt i butikker, og levere CV. Han sier seg innforstått med at han må jobbe. Han er enig i at han må gå å prate med NAV. Han var heldigvis i samarbeid om situasjonen i dag. Han har påvist mangel på visse vitaminer i blodprøver. Det gjør han mulig sliten.. Han er veldig kresen, og det er mye å jobbe med her. 

Men som du sier så har han ingen diagnose. Han har gått frem og tilbake til lege siden han var liten. Han slet mye på skolen,  i det ene hjemmet, og med tiltaksløshet. Lærere har trodd at han var deprimert, og vært mye bekymret for han. Men vi har aldri fått en diagnose. 

Anonymkode: 53558...eac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det som er veldig vanskelig i situasjonen er at sønnen har slitt veldig i hjemmet til faren. Jeg vil ikke utlegge alt om det her. Jeg kjenner også lite til situasjonene rundt det. Men det var slik at sønnen anklaget stemor for vold, og motsatt. Derfor ble situasjonen ganske sørgelig. Barnevernet var flere ganger involvert. Nå er han 18 år, og bor pga situasjonen hos meg. Han oppfører seg fint, men er tiltaksløs, og virker til å være veldig sårbar. 

Jeg har forsøkt å oppmuntre han. I dag ble han enig i at noe må gjøres. Han er villig til å gå rundt i butikker, og levere CV. Han sier seg innforstått med at han må jobbe. Han er enig i at han må gå å prate med NAV. Han var heldigvis i samarbeid om situasjonen i dag. Han har påvist mangel på visse vitaminer i blodprøver. Det gjør han mulig sliten.. Han er veldig kresen, og det er mye å jobbe med her. 

Men som du sier så har han ingen diagnose. Han har gått frem og tilbake til lege siden han var liten. Han slet mye på skolen,  i det ene hjemmet, og med tiltaksløshet. Lærere har trodd at han var deprimert, og vært mye bekymret for han. Men vi har aldri fått en diagnose. 

Anonymkode: 53558...eac

Hvordan er det med venner og det sosiale?

Anonymkode: 1d337...d5d

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. mine foreldre nevnte heller aldri noe om sykdom når jeg ble kastet ut hjemmefra midt i tenårene for å "ansvarliggjøres" og for at de ikke orket å ha meg boende med min "oppførsel", men i ettertid kom det frem at jeg hadde nevnte sykdom.... Så det er nok ikke alt foreldre vet om, men du er tilgitt  

Anonymkode: 6a240...8d2

Jeg kunne ha kastet han ut for å "ansvarliggjøre" han, men jeg føler også et ansvar for at han har det bra selv om han er 18 år. Alt kunne vært verre. Det er de som havner helt utpå i den alderen, og det har ikke han gjort. Jeg ønsker at han skal trives, og få seg en jobb og klare seg. Bli selvstendig , og ha det fint i livet sitt. Leger har forsøkt å finne ut om han hadde noen psykiske eller andre sykdommer som var til hinder for han siden han var småbarn. Men de har aldri funnet en diagnose. Det hadde gjerne vært lettere om han hadde en diagnose for da hadde han fått mer oppfølging og hjelp mot tiltaksløsheten og slappheten. 

 

Anonymkode: 53558...eac

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det med venner og det sosiale?

Anonymkode: 1d337...d5d

Da han bodde hos far og stemor så var han ikke sosial i det hele tatt. Men da han flyttet inn til meg så forandret den situasjonen seg til det bedre. Han har to venner som han treffer iblant. Noe han ikke hadde før. Så det er positivt at han har vist fremgang der. 

Anonymkode: 53558...eac

[Madelenemie]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 18 år gammel sønn boende hos meg på fulltid. Han fungerer ikke i huset til faren pga konflikter. Far betaler bidrag for mat, telefon osv til han. Men forutsetningen for det var at han går på videregående skole. Han har desverre droppet ut av skolen. Jeg har en lønn på 16 000 i måneden. Og dette ble litt tungt for meg.  Er det mulig å få stønader i slike situasjoner? 

Anonymkode: 53558...eac

Hei!

Det fins sikkert stønader i en sånn situasjon kanksje...

Men viktigere er jo så raskt som mulig finne ut av hvorfor han droppet ut av skolen. Kanskje siden far er såpass raus at han betaler for barn som er 18 år, om går på vgs, dette må jo ikke fedre gjøre og er frivillig, så kanskje han kan hjelpe i en overgang mens dere finner ut av hva problemene skyldes. ( selv fikk jeg ingen bidrag for barn fyldte 18 år, selv om jeg har lite penger, og de bor hjemme, så din eksmann er jo raus)

Om han kan ha lærervansker, være deprimert, ha en eller annen utviklingsforstyrrelse osv. så er det viktig få klarhet i hvorfor han droppet ut av skolen. Og det kan man som foreldre kreve.  I dag er det lett for enkelte, droppe ut, å komme inn i et helt feil mønster, kanskje føle nok tilfredstillelse i dataspill feks eller andre ting som foregår på nettet.

Siden jeg har barn og ungdom med asperger syndrom, så vet jeg hvor viktig det er å ta tak i vansker raskt, være seg tiltaksløshet, vegring, og selv om de er uenige i diagnosen også, så blir jeg med på feks legetimer, da jeg har oppdaget at versjonen jeg får, kan være en helt annen om jeg ikke er tilstedet. Jeg vet det kan være vanskelig med myndige barn, men i hvert fall vi har en fastlege som forstår hvorfor jeg ofte er med, og dropper man ut av skole og ikke får seg jobb, da kan man kreve åpenhet av sitt myndige barn.

Håper dere finner en løsning raskt.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det fins sikkert stønader i en sånn situasjon kanksje...

Men viktigere er jo så raskt som mulig finne ut av hvorfor han droppet ut av skolen. Kanskje siden far er såpass raus at han betaler for barn som er 18 år, om går på vgs, dette må jo ikke fedre gjøre og er frivillig, så kanskje han kan hjelpe i en overgang mens dere finner ut av hva problemene skyldes. ( selv fikk jeg ingen bidrag for barn fyldte 18 år, selv om jeg har lite penger, og de bor hjemme, så din eksmann er jo raus)

Har ikke foreldre forsørgerplikt så lenge barna går på videregåendeskole?

Anonymkode: 1d337...d5d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det fins sikkert stønader i en sånn situasjon kanksje...

Men viktigere er jo så raskt som mulig finne ut av hvorfor han droppet ut av skolen. Kanskje siden far er såpass raus at han betaler for barn som er 18 år, om går på vgs, dette må jo ikke fedre gjøre og er frivillig, så kanskje han kan hjelpe i en overgang mens dere finner ut av hva problemene skyldes. ( selv fikk jeg ingen bidrag for barn fyldte 18 år, selv om jeg har lite penger, og de bor hjemme, så din eksmann er jo raus)

Om han kan ha lærervansker, være deprimert, ha en eller annen utviklingsforstyrrelse osv. så er det viktig få klarhet i hvorfor han droppet ut av skolen. Og det kan man som foreldre kreve.  I dag er det lett for enkelte, droppe ut, å komme inn i et helt feil mønster, kanskje føle nok tilfredstillelse i dataspill feks eller andre ting som foregår på nettet.

Siden jeg har barn og ungdom med asperger syndrom, så vet jeg hvor viktig det er å ta tak i vansker raskt, være seg tiltaksløshet, vegring, og selv om de er uenige i diagnosen også, så blir jeg med på feks legetimer, da jeg har oppdaget at versjonen jeg får, kan være en helt annen om jeg ikke er tilstedet. Jeg vet det kan være vanskelig med myndige barn, men i hvert fall vi har en fastlege som forstår hvorfor jeg ofte er med, og dropper man ut av skole og ikke får seg jobb, da kan man kreve åpenhet av sitt myndige barn.

Håper dere finner en løsning raskt.

Jeg pratet med Nav og sosialkontoret tidligere, og de sa at min inntekt er for liten å leve på for to voksne personer. Så jeg håper på at det er stønad å få. Jeg har en inntekt på ca 14 000 til 19 000 per måned. Inntekten varierer. Det er derfor det er tøfft å ha ungdommen boende hos meg, pluss at han dropper ut av skolen og mye å rydde opp i når jeg forsøker å få jobb selv pluss har en ungdom som dropper ut, dårlig økonomi osv. 

Jeg er bekymret for ungdommen. Faren er raus som betalte maten hans mens han gikk på videregående skole. Men det hjelper ikke meg med at jeg får mye slit over på meg. Jeg må forsøke å få han i aktivitet, arbeid, finne ut om han behøver hjelp hos lege anngående tiltaksløshet osv. ... Det er veldig mye for meg å fikse opp i. Men jeg skal forsøke så godt jeg kan. 

Jeg håper at det løser seg.  . Dette med asperger vet jeg lite om. Men min sønn kan virke til å være litt tilbake for alderen anngående modenhet osv.. og han er veldig til å isolere seg. Blir det for mye folk rundt han blir han veldig stresset. Takk for råd. Jeg bør nok finne mer ut om hva som gjør at han sliter sånn. 

Han droppet ut av skolen fordi han klarte ikke å konsentrere seg. Han klarte ikke å møte opp til timer fordi han slet med konsentrasjonen. Men det kan ha med interesse å gjøre for det han holdt på med. Jeg føler at jeg kjenner meg igjen i problemene hans. Jeg slet selv med mye av det samme. Men jeg klarte allikevel å komme gjennom videregående, og å komme meg i arbeid med en gang. 

Anonymkode: 53558...eac

[Madelenemie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke foreldre forsørgerplikt så lenge barna går på videregåendeskole?

Anonymkode: 1d337...d5d

Hei!

Nei, min eksmann betalte ikke fra mnd mitt barn ble 18 år, så jeg tror det er regelen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke foreldre forsørgerplikt så lenge barna går på videregåendeskole?

Anonymkode: 1d337...d5d

Jeg fikk beskjed om det av Nav, og sosialkontoret. De sa at faren har plikt å hjelpe til når moren ikke har penger nok til forsvarlig livsopphold for 18 åringen mens han gikk på videregående skole. For saken er at jeg har ikke nok penger til forsvarlig livsopphold for 18 åringen. Nav og sosialkontoret mente at jeg ikke burde få alt lastet over på meg av kostnader. 

Anonymkode: 53558...eac

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk beskjed om det av Nav, og sosialkontoret. De sa at faren har plikt å hjelpe til når moren ikke har penger nok til forsvarlig livsopphold for 18 åringen mens han gikk på videregående skole. For saken er at jeg har ikke nok penger til forsvarlig livsopphold for 18 åringen. Nav og sosialkontoret mente at jeg ikke burde få alt lastet over på meg av kostnader. 

Anonymkode: 53558...eac

Jeg trodde at det var regelen helt til jeg gikk på sosialkontoret for å søke om stønader pga jeg følte at inntekten min ikke strakk til for to voksne personer. De sa at det var rett at inntekten min ikke strakk til for to personer. Den strekker til for forsvarlig livsopphold for 1 person. Derfor sa de at sønnen kunne spørre far om bidrag siden han gikk på videregående skole. Hvis faren ikke var samarbeidende så kunne sønnen søke gjennom NAV Om bidrag, siden faren tjener langt mer enn meg. 

Anonymkode: 53558...eac

[Madelenemie]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pratet med Nav og sosialkontoret tidligere, og de sa at min inntekt er for liten å leve på for to voksne personer. Så jeg håper på at det er stønad å få. Jeg har en inntekt på ca 14 000 til 19 000 per måned. Inntekten varierer. Det er derfor det er tøfft å ha ungdommen boende hos meg, pluss at han dropper ut av skolen og mye å rydde opp i når jeg forsøker å få jobb selv pluss har en ungdom som dropper ut, dårlig økonomi osv. 

Jeg er bekymret for ungdommen. Faren er raus som betalte maten hans mens han gikk på videregående skole. Men det hjelper ikke meg med at jeg får mye slit over på meg. Jeg må forsøke å få han i aktivitet, arbeid, finne ut om han behøver hjelp hos lege anngående tiltaksløshet osv. ... Det er veldig mye for meg å fikse opp i. Men jeg skal forsøke så godt jeg kan. 

Jeg håper at det løser seg.  . Dette med asperger vet jeg lite om. Men min sønn kan virke til å være litt tilbake for alderen anngående modenhet osv.. og han er veldig til å isolere seg. Blir det for mye folk rundt han blir han veldig stresset. Takk for råd. Jeg bør nok finne mer ut om hva som gjør at han sliter sånn. 

Han droppet ut av skolen fordi han klarte ikke å konsentrere seg. Han klarte ikke å møte opp til timer fordi han slet med konsentrasjonen. Men det kan ha med interesse å gjøre for det han holdt på med. Jeg føler at jeg kjenner meg igjen i problemene hans. Jeg slet selv med mye av det samme. Men jeg klarte allikevel å komme gjennom videregående, og å komme meg i arbeid med en gang. 

Anonymkode: 53558...eac

Hei!

Vil bare legge til at asperger syndrom er veldig arvelig. Det gjelder jo mange ting..., men siden du nevnte litt om at han er veldig til å isolere seg, og det med umodenhet...det kan aspergere ha på enkeltområder, samt at de kan være veldig flinke på mange av sine interesseområder, men så fullstendig mangle evne til å fokusere på det de ikke interesserere seg for., så bør du kanksje lese litt om asperger  Fordi mange med asperger får sterk vegring, og greier ikke motivere seg for emner utenom sitt interessefelt, får noen feilaktig, diagnoser som add, mens de egentlig har bare asperger syndrom.

Grunnen til at mennesker med høytfungerende autisme, langt på vei kan føle tilfredstillelse i ro og fred, hjemme, for dem selv, eller forran PC`en, er jo nettopp det at man har det ganske så bra alene, når man får være uforstyrret. På lang sikt funker ikke sånn livsstil, man blir på utsiden av samfunnet og på lang sikt, misfornøyd/deprimert, derfor, tar jeg raskt tak i tiltaksløshet. Jeg har flere barn med asperger, og jeg har virkelig fult opp, med å hjelpe både yngre og myndige barn, enten gjennom vgs, eller på universistet, jeg har vel gjort det til en livsoppgave at ingen av mine barn, skal ikke ha en fullført utdanning, og ikke komme i jobb. Men ja, det krever mye av en som foreldre, og det krever ofte ting andre ikke forstår.

 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Vil bare legge til at asperger syndrom er veldig arvelig. Det gjelder jo mange ting..., men siden du nevnte litt om at han er veldig til å isolere seg, og det med umodenhet...det kan aspergere ha på enkeltområder, samt at de kan være veldig flinke på mange av sine interesseområder, men så fullstendig mangle evne til å fokusere på det de ikke interesserere seg for., så bør du kanksje lese litt om asperger  Fordi mange med asperger får sterk vegring, og greier ikke motivere seg for emner utenom sitt interessefelt, får noen feilaktig, diagnoser som add, mens de egentlig har bare asperger syndrom.

Grunnen til at mennesker med høytfungerende autisme, langt på vei kan føle tilfredstillelse i ro og fred, hjemme, for dem selv, eller forran PC`en, er jo nettopp det at man har det ganske så bra alene, når man får være uforstyrret. På lang sikt funker ikke sånn livsstil, man blir på utsiden av samfunnet og på lang sikt, misfornøyd/deprimert, derfor, tar jeg raskt tak i tiltaksløshet. Jeg har flere barn med asperger, og jeg har virkelig fult opp, med å hjelpe både yngre og myndige barn, enten gjennom vgs, eller på universistet, jeg har vel gjort det til en livsoppgave at ingen av mine barn, skal ikke ha en fullført utdanning, og ikke komme i jobb. Men ja, det krever mye av en som foreldre, og det krever ofte ting andre ikke forstår.

 

 

Takk for informasjon om aspergers. Jeg har alltid vært ganske lik min sønn. Eneste forskjell er at jeg sliter og tvinger meg selv til å fungere litt mer enn hva han gjør. Det førte til at jeg klarte å gjennomføre videregående, pluss begynne i jobb rett etter. Men han sliter mye mer enn hva jeg gjør, men jeg kjenner meg igjen. Jeg har aldri fått diagnosen aspergers, men sønnen har vært gjennom veldig mange undersøkelser via legen pga mistanke om depresjoner, adhd, eller at noe annet var galt. Han har alltid vært veldig umoden, så selv om han er 18 år så er det mye arbeid med å ha han boende hos seg. Men jeg vil ikke bare kaste han ut. Faren og stemor fikk nok og sa at han får ikke bo hos dem. Men jeg kan ikke gjøre det samme.

Anonymkode: 53558...eac

[Madelenemie]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for informasjon om aspergers. Jeg har alltid vært ganske lik min sønn. Eneste forskjell er at jeg sliter og tvinger meg selv til å fungere litt mer enn hva han gjør. Det førte til at jeg klarte å gjennomføre videregående, pluss begynne i jobb rett etter. Men han sliter mye mer enn hva jeg gjør, men jeg kjenner meg igjen. Jeg har aldri fått diagnosen aspergers, men sønnen har vært gjennom veldig mange undersøkelser via legen pga mistanke om depresjoner, adhd, eller at noe annet var galt. Han har alltid vært veldig umoden, så selv om han er 18 år så er det mye arbeid med å ha han boende hos seg. Men jeg vil ikke bare kaste han ut. Faren og stemor fikk nok og sa at han får ikke bo hos dem. Men jeg kan ikke gjøre det samme.

Anonymkode: 53558...eac

Hei!

Jeg greide også mer eller mindre første gang å gjennomføre vgs, og videre få meg jobb.

Men det var lettere "før", ofte nå krever de vgs, eller svar på hvorfor ikke det fullført før man får jobb, og det å falle ut av vgs i dag har større konsekvenser bare med tanke på å få et enkelt arbeide, enn for kanskje bare 10 år siden.

Du gjør helt rett i, å ikke kaste ut din sønn, våre barn er våre barn, for alltid, løsninger tror jeg sjelden/aldri, er å kaste ut.

Finn heller ut av hva det er.

Mine barn, var kanskje heldige, og fikk riktig utredning, fordi mor hadde asperger diagnose...så det var lettere starte riktig sted...de ble også utredet for add og adhd, men konsentrasjonsproblemer viste ingen utredning at de hadde...så det var nokså avhengig av at de så etter/utredet, for det riktige.

Jeg tror noen ganger gutter med asperger har vanskelig for å fullføre vgs enn jenter...men dette vet jeg ikke, bare har fått et inntrykk av det, gjennom alle de jeg har truffet med asperger. Grunnen har jeg tenkt kan være at gutter oftere har snevrere interesser, og at jenter med asperger, kan virke mer "normale", og ikke være fult så snevre i sine interesser. Dette har ikke noe belegg i forskning, bare noe jeg har tenkt og fått inntrykk av.

Jeg er litt snever av meg i mine interesser, så har veldig tydelig asperger, fikk raskt diagnosen, men mange med asperger, og jenter syns jeg oftere, kan ha større evne til å justere seg, passe inn og derfor også fullfører vgs oftere.

Skriv gjerne litt etter du lest om asperger..hvis du vil kan jeg sende deg noen linker, det er mye dårlig info om dette som ligger på nettet, så man bør lese det som er best.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg greide også mer eller mindre første gang å gjennomføre vgs, og videre få meg jobb.

Men det var lettere "før", ofte nå krever de vgs, eller svar på hvorfor ikke det fullført før man får jobb, og det å falle ut av vgs i dag har større konsekvenser bare med tanke på å få et enkelt arbeide, enn for kanskje bare 10 år siden.

Du gjør helt rett i, å ikke kaste ut din sønn, våre barn er våre barn, for alltid, løsninger tror jeg sjelden/aldri, er å kaste ut.

Finn heller ut av hva det er.

Mine barn, var kanskje heldige, og fikk riktig utredning, fordi mor hadde asperger diagnose...så det var lettere starte riktig sted...de ble også utredet for add og adhd, men konsentrasjonsproblemer viste ingen utredning at de hadde...så det var nokså avhengig av at de så etter/utredet, for det riktige.

Jeg tror noen ganger gutter med asperger har vanskelig for å fullføre vgs enn jenter...men dette vet jeg ikke, bare har fått et inntrykk av det, gjennom alle de jeg har truffet med asperger. Grunnen har jeg tenkt kan være at gutter oftere har snevrere interesser, og at jenter med asperger, kan virke mer "normale", og ikke være fult så snevre i sine interesser. Dette har ikke noe belegg i forskning, bare noe jeg har tenkt og fått inntrykk av.

Jeg er litt snever av meg i mine interesser, så har veldig tydelig asperger, fikk raskt diagnosen, men mange med asperger, og jenter syns jeg oftere, kan ha større evne til å justere seg, passe inn og derfor også fullfører vgs oftere.

Skriv gjerne litt etter du lest om asperger..hvis du vil kan jeg sende deg noen linker, det er mye dårlig info om dette som ligger på nettet, så man bør lese det som er best.

Takk for innlegg og råd. Jeg skal lese om asperger.  Jeg var alltid veldig umoden selv. Har selv strevd med å klare å fungere ute i arbeidslivet. Og han minner om meg bare at hans situasjon er litt verre. Jeg skal lese om det. Og jeg må finne løsninger for å hjelpe han. Jeg føler at han behøver mye inspirasjon. Jeg vil ikke kaste han ut. Han trenger meg. 

Anonymkode: 53558...eac