Asperger.

[Trine]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Ja jeg har akseptert det for mange år siden, faren har enda ikke akseptert det og sier hun må klare å snakke om andre ting. Tror ikke det er så lett, det er jo bare sånn hun er. 

Nei, det kan jeg love deg, det er ikke lett å snakke om andre ting. Enten må jeg planlegge samtaleemner. Litt sånn "husk å spørre om hvordan det går med barna, husk å spørre om den nye jobben...." o.s.v. Det går ikke naturlig liksom. Det krever bevisst tenking. Og en samtale er jo ikke statisk. Man kan ikke øve inn hele samtalen, for man vet jo ikke hva den andre kommer til å si. Og når man snakker går alt så fort at det er vankselig å prossesere det som blir sagt, finne ut hva man skal svare og i tillegg huske alt det man hadde øvd på å si. Og plutselig har man byttet samtaleemne, lenge før jeg egentlig var ferdig med det vi snakket om. Så det letteste er å snakke om det man kan.

[stjernestøv]

6 minutter siden, Trine skrev:

Nei, det kan jeg love deg, det er ikke lett å snakke om andre ting. Enten må jeg planlegge samtaleemner. Litt sånn "husk å spørre om hvordan det går med barna, husk å spørre om den nye jobben...." o.s.v. Det går ikke naturlig liksom. Det krever bevisst tenking. Og en samtale er jo ikke statisk. Man kan ikke øve inn hele samtalen, for man vet jo ikke hva den andre kommer til å si. Og når man snakker går alt så fort at det er vankselig å prossesere det som blir sagt, finne ut hva man skal svare og i tillegg huske alt det man hadde øvd på å si. Og plutselig har man byttet samtaleemne, lenge før jeg egentlig var ferdig med det vi snakket om. Så det letteste er å snakke om det man kan.

Ja det skal ikke være lett  

[Trine]

23 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det skal ikke være lett  

Nei, hadde det vært lett, hadde det jo vært kjedelig

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Nei, hadde det vært lett, hadde det jo vært kjedelig

Ja stemmer det  Men ting kan bli litt for komplisert noen ganger. 

[Trine]

13 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja stemmer det  Men ting kan bli litt for komplisert noen ganger. 

Ja, ganske ofte egentlig.

[yellow ledbetter]

Jeg er også ganske selvsentrert, tror jeg, men jeg er høflig og klarer å oppføre meg bra likevel. Noe som er greit å tenke på når en er klar over at det er sånn (når en vet at en har asperger, for eksempel), er at en må godta at andre er som de er og føler som de gjør, selv om det kan virke ulogisk og en ikke kan kjenne seg igjen i hvordan de har det. 

Jeg er ganske god på meningsløst småprat hvis jeg må. Trikset er å gi de andre stikkord og la dem prate i vei og si "å ja" og "jasså" og blabla. Det gir meg ingenting, men det er uproblematisk så lenge den andre personen er selvsentrert og liker å snakke om seg og sitt (bare det ikke blir for personlig og kleint å høre på). Det verste er de som går til angrep og kryssforhører meg om ting jeg ikke vil snakke om. Sånne folk skygger jeg unna så godt jeg kan.

 

[stjernestøv]

8 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg er også ganske selvsentrert, tror jeg, men jeg er høflig og klarer å oppføre meg bra likevel. Noe som er greit å tenke på når en er klar over at det er sånn (når en vet at en har asperger, for eksempel), er at en må godta at andre er som de er og føler som de gjør, selv om det kan virke ulogisk og en ikke kan kjenne seg igjen i hvordan de har det. 

Jeg er ganske god på meningsløst småprat hvis jeg må. Trikset er å gi de andre stikkord og la dem prate i vei og si "å ja" og "jasså" og blabla. Det gir meg ingenting, men det er uproblematisk så lenge den andre personen er selvsentrert og liker å snakke om seg og sitt (bare det ikke blir for personlig og kleint å høre på). Det verste er de som går til angrep og kryssforhører meg om ting jeg ikke vil snakke om. Sånne folk skygger jeg unna så godt jeg kan.

 

Ja det er mye en kan lære seg med årene. 

[Madelenemie]

På 12.1.2019 den 16.22, stjernestøv skrev:

Er det lett å bli kvitt asperger diagnose? Når symptomene er så klare og taler for seg selv? Kan det å være født i feil kropp forveksles med asperger?

Hei!

Jeg tror ikke det å være "født i feil kropp" kan forveksles med asperger, men jeg tror forekomsten av de som opplever dette, oftere har en autismespekterforstyrrelse.

En lege som jobber ved behandlingssenter for transseksualisme, tror på Ullevål, sa nylig at 1 av 3 som søkte om kjønnskorrigerende behandling hos dem hadde asperger syndrom.

Finner ikke kursmateriale nå, men kan sikkert googles.

Jeg syns vanskelig problemstilling, er det så mange så kan det være ulike grunner til det, men samtidig har jeg lagt merke til at aspergere ofte ikke helt passer like godt inn i det ene eller andre kjønn, mange gutter med autisme kan fremstå litt feminine, mens mange jenter kan virke mer guttete. Om det er interesser, sosiale vansker eller personlighet som bidrar til dette, fins det vel lite forskning og få svar på. 

Men jeg tenker kanskje det ville vært lettere for mange om begrepet androgynitet, kunne blitt mer brukt og allminnelig, for da trenger man ikke passe inn i ett av de to kjønn. Man kunne blitt fornøyd med seg selv som den man er. Jeg lurer på om det ikke ofte er ens egen rigide tenkning ofte tilstedet hos mennesker med autisme som også kan bidra til denne misfornøydheten med egen kropp/ og videre ønsker om kjønnskifte, fordi man kanskje helt rett ikke passer inn i ett av de to kjønn sånn som man syns man burde.

Selv om jeg aldri har tenkt på kjønnskifte selv, så har jeg ofte sterkt følt på følelsen av ikke passe så godt inn blandt kvinner, i sånne typiske "kvinnemiljøer", være seg trillegrupper, venninnegjenger, mammagrupper (jeg gikk aldri på sånt) etc..., dette nok pga av interesser/ min direkte måte å være på m.m,, men så er kjønnssterotypiene noe vi alle i større eller mindre grad har i oss/kjenner på, så jeg blir ikke liksom inkludert blandt gutta heller...jeg ser jo veldig jentete ut, på utsiden, og fysiologisk er jeg jo jente. Det har likevel vært langt lettere for meg ofte, være med menn, eller med kvinner som er litt mer guttete. Jeg tror dette handler om en miks av interesser, kognitiv annerledeshet, atferd, sosiale evner/ønsker m.m. Nå blir det lettere på noen områder når man blir eldre, men kjønnsrollene følger dessverre ofte med, på en eller annen måte.

Så det hadde nok hjulpet mange om man kanskje fikk inn begrepet, det tredje kjønn, det hadde kanskje også løsnet opp rigide kjønnsrollemønstre, som hele samfunnet ville vært tjent med,  og videre ville det nok blitt langt lettere for mange grupper og akspetere seg selv, som den man er, med den kroppen man er født i.

 

 

 

[Madelenemie]

På 12.1.2019 den 16.22, stjernestøv skrev:

Er det lett å bli kvitt asperger diagnose? Når symptomene er så klare og taler for seg selv? Kan det å være født i feil kropp forveksles med asperger?

Hei!

Og skal man bli kvitt diagnosen, er det bare å be om at den blir revurdert, så gjør de en ny utredning og evt sletter den, om det er sånn at man ikke oppfyller kriteriene lengre.

Selv har jeg ingen vansker rellatert til min autisme lenger, fordi fått så mye og god hjelp/forklaringer, samt lært meg å leve med ting som sanseforstyrrelser, og min egen annerledeshet. Jeg ser ikke poeng med å slette den, da jeg jo har autisme fortsatt.

 

[stjernestøv]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg tror ikke det å være "født i feil kropp" kan forveksles med asperger, men jeg tror forekomsten av de som opplever dette, oftere har en autismespekterforstyrrelse.

En lege som jobber ved behandlingssenter for transseksualisme, tror på Ullevål, sa nylig at 1 av 3 som søkte om kjønnskorrigerende behandling hos dem hadde asperger syndrom.

Finner ikke kursmateriale nå, men kan sikkert googles.

Jeg syns vanskelig problemstilling, er det så mange så kan det være ulike grunner til det, men samtidig har jeg lagt merke til at aspergere ofte ikke helt passer like godt inn i det ene eller andre kjønn, mange gutter med autisme kan fremstå litt feminine, mens mange jenter kan virke mer guttete. Om det er interesser, sosiale vansker eller personlighet som bidrar til dette, fins det vel lite forskning og få svar på. 

Men jeg tenker kanskje det ville vært lettere for mange om begrepet androgynitet, kunne blitt mer brukt og allminnelig, for da trenger man ikke passe inn i ett av de to kjønn. Man kunne blitt fornøyd med seg selv som den man er. Jeg lurer på om det ikke ofte er ens egen rigide tenkning ofte tilstedet hos mennesker med autisme som også kan bidra til denne misfornøydheten med egen kropp/ og videre ønsker om kjønnskifte, fordi man kanskje helt rett ikke passer inn i ett av de to kjønn sånn som man syns man burde.

Selv om jeg aldri har tenkt på kjønnskifte selv, så har jeg ofte sterkt følt på følelsen av ikke passe så godt inn blandt kvinner, i sånne typiske "kvinnemiljøer", være seg trillegrupper, venninnegjenger, mammagrupper (jeg gikk aldri på sånt) etc..., dette nok pga av interesser/ min direkte måte å være på m.m,, men så er kjønnssterotypiene noe vi alle i større eller mindre grad har i oss/kjenner på, så jeg blir ikke liksom inkludert blandt gutta heller...jeg ser jo veldig jentete ut, på utsiden, og fysiologisk er jeg jo jente. Det har likevel vært langt lettere for meg ofte, være med menn, eller med kvinner som er litt mer guttete. Jeg tror dette handler om en miks av interesser, kognitiv annerledeshet, atferd, sosiale evner/ønsker m.m. Nå blir det lettere på noen områder når man blir eldre, men kjønnsrollene følger dessverre ofte med, på en eller annen måte.

Så det hadde nok hjulpet mange om man kanskje fikk inn begrepet, det tredje kjønn, det hadde kanskje også løsnet opp rigide kjønnsrollemønstre, som hele samfunnet ville vært tjent med,  og videre ville det nok blitt langt lettere for mange grupper og akspetere seg selv, som den man er, med den kroppen man er født i.

 

 

 

Dette ga mening, takk! "Datteren" min har ikke passet inn noen plass,hun har visst om det lenge før vi visste om det sier hun.

[stjernestøv]

48 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Og skal man bli kvitt diagnosen, er det bare å be om at den blir revurdert, så gjør de en ny utredning og evt sletter den, om det er sånn at man ikke oppfyller kriteriene lengre.

Selv har jeg ingen vansker rellatert til min autisme lenger, fordi fått så mye og god hjelp/forklaringer, samt lært meg å leve med ting som sanseforstyrrelser, og min egen annerledeshet. Jeg ser ikke poeng med å slette den, da jeg jo har autisme fortsatt.

 

Ok. Men jeg tror hun fyller kriteriene, det er så masse som er typisk asperger. Men de får bare revurdere det- 

Du har jo klart deg bra i livet på tross av asperger, det er jo kjempebra. 

[Madelenemie]

5 timer siden, stjernestøv skrev:

Dette ga mening, takk! "Datteren" min har ikke passet inn noen plass,hun har visst om det lenge før vi visste om det sier hun.

Hei!

Bare hyggelig. Du kan jo snakke med henne om dette.

[stjernestøv]

4 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Bare hyggelig. Du kan jo snakke med henne om dette.

Ja kan jo det. Men hun har satt seg godt inn i sakene selv da.