AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 Del Skrevet 15. januar 2019 Samtalene med psykologen har bare blitt rot og surr. Jeg føler meg helt knust etter terapien. Det er akkurat som all verdighet og selvhevdelse blir tatt fra meg og jeg går ut av rommet med en bunnløs smerte. Det er ikke noe å holde fast i lenger. Jeg vet ikke hvem jeg er lenger. Alt blir vridd og snudd på. Alt blir stilt spørsmål ved. Jeg føler at jeg har sviktet mine nærmeste ved å snakke om problemer vi har. Jeg flyter bare rundt uten noen substans lenger. Hva , hvem, hvor?. Jeg prøver å nå frem , finne de rette ordene så psykologen forstår. Men det blir liksom feil. JEG FÅR IKKE TIL DETTE MED TERAPI. Jeg er så fortvilet etter samtalene, det gjør så ufattelig vondt. Her på forumet sier man alltid at det er supert at ting er vanskelig i behandlingen, at det er da det er mulighet til forandring og vekst. Er det alltid slik ? Anonymkode: bbb89...8da 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 15. januar 2019 Del Skrevet 15. januar 2019 Klarer du å ta opp disse følelsene og tankene du får etter terapitimer? Du sier at du prøver å finne de rette ordene slik at psykologen forstår, men at det så liksom blir feil. Hva betyr det? At du ikke synes du klarer å uttrykke det du tenker og føler, eller at du føler at psykologen forstår det du sier på en annen måte enn du har ment? Det er ikke alltid supert at ting er vanskelig i behandling, men det er nesten alltid viktig å ta opp med terapeuten nettopp det at du opplever terapien som vanskelig. Det er heller ikke all behandling som fungerer for den aktuelle pasienten, men å vurdere hva som fungerer for hvem kan være krevende både for pasient og behandler. Derfor viktig å snakke sammen om dette. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 Del Skrevet 15. januar 2019 23 minutter siden, frosken skrev: Klarer du å ta opp disse følelsene og tankene du får etter terapitimer? Du sier at du prøver å finne de rette ordene slik at psykologen forstår, men at det så liksom blir feil. Hva betyr det? At du ikke synes du klarer å uttrykke det du tenker og føler, eller at du føler at psykologen forstår det du sier på en annen måte enn du har ment? Det er ikke alltid supert at ting er vanskelig i behandling, men det er nesten alltid viktig å ta opp med terapeuten nettopp det at du opplever terapien som vanskelig. Det er heller ikke all behandling som fungerer for den aktuelle pasienten, men å vurdere hva som fungerer for hvem kan være krevende både for pasient og behandler. Derfor viktig å snakke sammen om dette. Jeg klarer ikke helt å sette ord på ting samtidig som jeg opplever at psykologen trekker feile konklusjoner. Da føler jeg meg som en løgner. Jeg skrev ned akkurat hva jeg følte etter sist time og lurer på om det er lurt å bare lese det opp neste gang?. Han har litt sterke meninger om hva jeg mener og gjør. Litt sånn streng og tydelig. Og sterke negative uttalelser om mennesker jeg egentlig er glad i. Det gjør meg så veldig usikker på hva jeg skal mene og gjøre når jeg ikke er helt trygg på at det han sier er rett. Stoler ikke lenger på meg selv heller. Anonymkode: bbb89...8da 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.