Streng sosial kontroll..

[emilie321]

Når et barn og etterhvert en ungdom opplever streng sosial kontroll som det og ikke få lov til å være noe særlig sosial med andre på sin alder. Får lov til å være med på idrett, men svært lite sosialt utenom dette. Kan en si at streng sosial kontroll i seg selv er skadelig for den som opplever dette? Og hvor skadelig er eventuelt dette?

 

[Gjest Gargamel]

9 timer siden, emilie321 skrev:

Når et barn og etterhvert en ungdom opplever streng sosial kontroll som det og ikke få lov til å være noe særlig sosial med andre på sin alder. Får lov til å være med på idrett, men svært lite sosialt utenom dette. Kan en si at streng sosial kontroll i seg selv er skadelig for den som opplever dette? Og hvor skadelig er eventuelt dette?

 

Jeg regner med det er litt skadelig å ikke få normal sosial trening. Noen bryter ut og blir i sterk opposisjon til foreldrene. De vil kanskje overdrive motsatt vei og gjøre alt foreldrene ikke vil. Andre er "flinke" og lydige resten av livet. Dette er uvitenskapelig basert på folk jeg vet om.

[Betti 11]

9 timer siden, emilie321 skrev:

Når et barn og etterhvert en ungdom opplever streng sosial kontroll som det og ikke få lov til å være noe særlig sosial med andre på sin alder. Får lov til å være med på idrett, men svært lite sosialt utenom dette. Kan en si at streng sosial kontroll i seg selv er skadelig for den som opplever dette? Og hvor skadelig er eventuelt dette?

 

Jeg var rn del ensom med datteren og så var jeg mye alene med henne. Hun ble veldig sårbar og har vansker å se grenser. Kanskje det har andre årsaker. Det vet jeg ikke. Jeg syns man taper sodiale ferdigheter f. eks. empati, toleranse og se andres behov.

[emilie321]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg regner med det er litt skadelig å ikke få normal sosial trening. Noen bryter ut og blir i sterk opposisjon til foreldrene. De vil kanskje overdrive motsatt vei og gjøre alt foreldrene ikke vil. Andre er "flinke" og lydige resten av livet. Dette er uvitenskapelig basert på folk jeg vet om.

Nå var det ikke bare streng sosial kontroll jeg opplevde hjemme, men lurte på om det var en av grunnene til at jeg nok var ganske umoden i begynnelsen av 20 årene. Ingen har sagt det til meg, men når jeg ser tilbake så var jeg nok det.

Ja, de eksemplene du nevner har jeg sett begge av på nært hold.

[stjernestøv]

12 timer siden, emilie321 skrev:

Når et barn og etterhvert en ungdom opplever streng sosial kontroll som det og ikke få lov til å være noe særlig sosial med andre på sin alder. Får lov til å være med på idrett, men svært lite sosialt utenom dette. Kan en si at streng sosial kontroll i seg selv er skadelig for den som opplever dette? Og hvor skadelig er eventuelt dette?

 

Jeg tror streng kontroll er skadelig,man blir usikker på seg selv og får lav selvtillit. Hva skal man si og hva skal man mene? Må jo spør den som kontrollerer en da. Man får et skralt jeg tror jeg, det er ikke bra. 

[Kayia]

13 timer siden, emilie321 skrev:

Når et barn og etterhvert en ungdom opplever streng sosial kontroll som det og ikke få lov til å være noe særlig sosial med andre på sin alder. Får lov til å være med på idrett, men svært lite sosialt utenom dette. Kan en si at streng sosial kontroll i seg selv er skadelig for den som opplever dette? Og hvor skadelig er eventuelt dette?

 

På et generelt nivå er streng sosial kontroll og uønsket ekskludering potensielt skadelig, men det er umulig å si hvor stor betydning det får for et enkeltmenneske senere i livet. Her tror jeg hver og en det gjelder må gjøre en jobb for å bli kjent med konsekvenser for selv'et i ettertid, alene eller sammen med andre (venner eller en behandler), alt etter behov. 

På et generelt nivå tenker jeg på pubertet og hormoner i fri flyt som kroppens egen programmering for løsrivelse. Hormoner tuller det skikkelig til med både hode og kropp i noen år, og jeg tror at dette bidrar til å lette løsrivingsprosessen mellom tenåring og de som har hatt som oppgave å beskytte tenåringen fram til da.

Jeg tror gode løsrivingsprosesser foregår med jevn balanse mellom tenåringens ønske om å tenke selv og ta selvstendige "voksne" valg, og foresattes gradvise overgang fra å være "oppdrager og grensesetter" til ny rolle som "rådgiver og veileder".

For at dette skal skje må de foresatte slippe tenåringen fri, og tørre å stole på at tenåringen greier seg fint sammen med jevnaldrende. I tillegg må man må tåle å se tenåringen famle og gå på snørra innimellom, og det er i slike situasjoner man som foresatt kan øve seg på å ikke være oppdragende grensesetter lenger, men en god veileder og rådgiver

Endret 30. januar 2019 av Kayia

[emilie321]

3 timer siden, Kayia skrev:

På et generelt nivå er streng sosial kontroll og uønsket ekskludering potensielt skadelig, men det er umulig å si hvor stor betydning det får for et enkeltmenneske senere i livet. Her tror jeg hver og en det gjelder må gjøre en jobb for å bli kjent med konsekvenser for selv'et i ettertid, alene eller sammen med andre (venner eller en behandler), alt etter behov. 

På et generelt nivå tenker jeg på pubertet og hormoner i fri flyt som kroppens egen programmering for løsrivelse. Hormoner tuller det skikkelig til med både hode og kropp i noen år, og jeg tror at dette bidrar til å lette løsrivingsprosessen mellom tenåring og de som har hatt som oppgave å beskytte tenåringen fram til da.

Jeg tror gode løsrivingsprosesser foregår med jevn balanse mellom tenåringens ønske om å tenke selv og ta selvstendige "voksne" valg, og foresattes gradvise overgang fra å være "oppdrager og grensesetter" til ny rolle som "rådgiver og veileder".

For at dette skal skje må de foresatte slippe tenåringen fri, og tørre å stole på at tenåringen greier seg fint sammen med jevnaldrende. I tillegg må man må tåle å se tenåringen famle og gå på snørra innimellom, og det er i slike situasjoner man som foresatt kan øve seg på å ikke være oppdragende grensesetter lenger, men en god veileder og rådgiver

Er så enig med deg. Synes du beskrev det så fint. Takk😊

[Stormwind]

Alle behøver rammer for å utvikle seg og vokse opp. Dilemmaet for kanskje de fleste foreldre er vel hvor løse eller hvor faste disse rammene skal være.

Det beste er vel når foreldrene har gode rammer for barna, stiller visse krav til skoleprestasjoner men samtidig lytter til barnas følelser og behov i tillegg. 

 

[påskelilje]

9 timer siden, Kayia skrev:

I tillegg må man må tåle å se tenåringen famle og gå på snørra innimellom, og det er i slike situasjoner man som foresatt kan øve seg på å ikke være oppdragende grensesetter lenger, men en god veileder og rådgiver

Viktig.

Særlig siste delen - den har jeg grunnet på i dag.... Merker at det ikke funker så bra overfor snart-20-åringen å være oppdragende grensesetter. Men han liker samtaler med oss, der vi er mer på likefot, og der han gjerne lytter til vår erfaring og råd (men ikke alltid følger dem da...!)