"Kverning" - hva kommer det av?

[susis]

 

Jeg prøver å skjønne hva dette er - hva det henger sammen med. I perioder sliter jeg veldig ift "kverning". Jeg starter på en tankerekke, og blir aldri ferdig. Enten kommer det tusen nye tanker til, eller så stopper det bare opp. Jeg klarer ikke å få avsluttet ting, det bare kverner. Jeg klarer ikke å ta avgjørelser, selv den minste lille avgjørelse blir umulig, for det popper opp tusen alternativer, og jeg klarer ikke å skille mellom dem, alle kan igjen føre til ny grubling osv, og jeg mister track. Der jeg i utgangspunktet satt med et spørsmål/ en tanke sitter jeg igjen med 100. I verste fall ender det opp med at jeg blir apatisk/ handlingslammet. Og jeg forstår ikke hva som gjør at jeg kommer inn i denne tilstanden, og hvordan jeg skal bryte den.

Det som er rart, er at jeg er så av og på ift til dette. Andre ganger er ikke dette noe problem i det hele tatt. Da tenker jeg lynklart - og tar avgjørelser på et øyeblikk, legger ting bak meg og kjører på videre. Det er noe som må trigge at jeg komme rinn i dette moduset. Og jeg skulle gjerne finne ut hva, for å forhindre at det skjer igjen. Jeg har en følelse av at dette kommer etter en opptur, hvor jeg har pushet kroppen (hodet) litt mer enn jeg burde. Er det symptom på overbelastning. Ligner det på depresjon, eller...? Angst? Noen som kjenner seg igjen, og forstår hva som skjer. Og hvordan jeg kan stoppe det...?

Glemte å si at jeg har tusen tanker som kverner i hodet. Stort sett "bra" tanker/ gode ideer osv, men det hjelper ingenting fordi jeg ikke klarer å fange dem/ velge ut og fullføre, og det fører til at jeg blir oppgitt/ frustrert, "deprimert". Jo mer jeg aktiverer hjernen, jo verre blir det. 

Endret 7. februar 2019 av susis

[kupton]

Kan det være tvangstanker/ocd?

[susis]

26 minutter siden, kupton skrev:

Kan det være tvangstanker/ocd?

Hmm, tror du det. Ja, kanskje. Har ikke tenkt på det før. Har ikke noe annet tvangsrelatert, men har vært nevnt at dette tankekjøret kan være tvangsgrubling. Men siden det er så av og på, må det være noe som trigger det... og en eller annen teknikk til å få det bort med... Takk for svar 🙂

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan ha å gjøre med at man bryr seg for mye med hva andre mennesker tror og tenker om en selv. Noen av oss kan " kverne så dypt" at vi bare er blitt avhengig av medisiner for å dra oss opp igjen. Ytre omstendigheter kan også ha mye å si tror jeg. Jeg tror denne opplevelsen er " en slektning" av det psykologene kaller å " få en hekt på en annen person"  Ofte er det psykopatnett man da har havnet i mener andre har jeg lest.

Men hvorfor bry seg så mye med alle andre.Hvorfor ikke bare leve sitt eget liv med seg og sitt i fred og fordragelighet.

Anonymkode: c1de9...fff

[susis]

Det har du nok rett i. Men tror ikke det er sånn type kverning/ grubling jeg tenker på. Dette er tanker som spinner av seg selv. Og like gjerne om positive ting som om negative. 

[Stormwind]

Dette er vel ikke tanker som fører til noe?

Kanskje lurt å gjøre noe fysisk som gjør at kroppen blir sliten? Da blir hodet roligere også.

[susis]

10 timer siden, Stormwind skrev:

Dette er vel ikke tanker som fører til noe?

Kanskje lurt å gjøre noe fysisk som gjør at kroppen blir sliten? Da blir hodet roligere også.

Tankene fører ikke til noe... Men det er ikke innholdet i tankene det er noe galt med, men det at de henger seg opp - og ikke blir ferdige, på en måte. Å gjøre noe fysisk er lurt, men det er noe med at jeg fortsetter og fortsetter fordi jeg tror at om jeg tenker "litt til", vi det "falle på plass", komme ut av denne kverningen.... ond sirkel...

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og kjenner meg godt igjen i det du beskriver.  Hvis du har flere  symptomer så kanskje du burde finne ut om du kan ha det?

Anonymkode: 3255c...a50

[AnonymBruker]

På 7.2.2019 den 14.17, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det kan ha å gjøre med at man bryr seg for mye med hva andre mennesker tror og tenker om en selv. Noen av oss kan " kverne så dypt" at vi bare er blitt avhengig av medisiner for å dra oss opp igjen. Ytre omstendigheter kan også ha mye å si tror jeg. Jeg tror denne opplevelsen er " en slektning" av det psykologene kaller å " få en hekt på en annen person"  Ofte er det psykopatnett man da har havnet i mener andre har jeg lest.

Men hvorfor bry seg så mye med alle andre.Hvorfor ikke bare leve sitt eget liv med seg og sitt i fred og fordragelighet.

Anonymkode: c1de9...fff

Jeg tror det kan være en fortvilt måte å prøve å frigjøre seg fra " hekt" i livet. Som det har kanskje vært så rikelig av i livet. Kanskje også ting som gjorde livet så umulig. Jeg tror det er en indre prosess man kanskje aldri  blir helt ferdig med. Man må kanskje bare slå seg til ro med at det hender der er noe man  må gi opp i livet ;også forsone seg med det.

Anonymkode: c1de9...fff

[AnonymBruker]

Stress som kommer innenfra høres det ut som. Det kan gi seg til kjenne på mange måter og deesom du ikke har konstruktive måter å forholde deg til stress på kan du prøve å "løse" det ved å overtenke det bort. Når stress og indre "konflikter" ikke løses og tar overhånd kan det gå over til å bli selvdestruktivt bl.a. på den måten som du beskriver. Det har jeg selv erfart.

Anonymkode: 3255c...a50

[susis]

Takk for mange gode innspill. Selv om de er forskjellige, syns jeg alle kan være gode forklaringer. Noe som kanskje forteller meg at det ikke nødvendigvis er et fasitsvar på dette. Stress og overaktivering tror jeg i alle fall er et element her.....

[Soletti]

Jeg har gjerne holdt meg i aktivitet for å slippe unna tankekjør men det har bare skapt mere stress. Tenker det beste er å lage seg noen teknikker for å avslutte kjøret. 

[susis]

7 timer siden, Soletti skrev:

Jeg har gjerne holdt meg i aktivitet for å slippe unna tankekjør men det har bare skapt mere stress. Tenker det beste er å lage seg noen teknikker for å avslutte kjøret. 

Det er et godt poeng. Aktivitet kan noen ganger avlede, men ofte aktiverer det enda mer av det som det allerede er for mye av.... Har du noen gode teknikker? Jeg har prøvd mye forskjellig, med sånn passelig hell.. Det jeg syns fungerer litt, er hvis jeg prøver å få tak i følelser (som ofte ligger godt gjemt) og koble ut alle tanker. 

[Soletti]

Hvis du klarer å få tak i følelsene bak så er nok det bedre enn noe. Jeg prøver også på det men det er veldig vanskelig synes jeg. Teknikker har jeg ikke men yoga gav mye ro før, det var bare så tidkrevende å trene flere ganger i uka og man må ha ett rom helt for seg selv hvis man skal gjøre det hjemme. Ellers finnes det apper til mobilen som kan være ok. Type mindfullness ol. YouTube har masse men det jeg trenger er noe jeg kan gjøre uten å koble meg på nett. 

[susis]

Jeg syns jeg får det til sånn passelig. Men har funnet ut at det er ok å gjøre det enkelt. Så jeg prøver å scanne kroppen/ kjenne etter ift de grunnleggende følelsene vi har (angst, sinne, tristhet glede med mer) istedenfor å prøve å finne ut eksakt hva jeg føler. Det syns jeg fungerer bedre - og trigger mindre tanker. Har prøvd mange apper også.... Men dette er det nærmeste jeg har kommet enkel form for avkobling. 

[Soletti]

Det finnes noen få grunnleggende følelser som ligger i bunn for andre ting vi tenker på som følelser. Det er sinne, frykt, avsky, sorg og glede. Kanskje en lapp på baderommet med alle følelsene på kan være nyttig. Tror jeg prøver det og legger ved en kortfattet men ganske nyttig forklaring. https://www.norskmestring.no/5-grunnleggende-feelings/

[susis]

Det var en bra og lettfattelig artikkel! Om du googler, får du opp mange av disse. Jeg har funnet ut at ved første sjekk er ofte følelsen en "tåke", altså ingen tydelig følelse. Men etter å ha scannet igjennom de grunnleggende følelsene, klarer jeg å skille de fra hverandre, og noen ganger kan det også ligge andre følelser bak de jeg først oppdager. Så det øker bevisstheten. Men til å være i forkant av følelsene, er det en lang vei igjen..... 

[Soletti]

Det er en lang vei ja. Det er ikke alt man kan være i forkant av heller men jo flinkere vi blir til å ta det kjapt etterpå jo mindre vil de følelsene og tankene plage oss.