trenger hjelp, snarest!!!

[neorn]

Jeg trenger hjelp, så snart som mulig!!psyken har helt komme i ulage. relevante opplysninger: har vært utsatt for overgrep fra jeg var 8-12 år.har vært innlagt på psykiatrisk avdeling i tilsammen 14 uker for 2 år siden. er blitt mye mobbet. problemer i barndomshjemmet. bor nå alene, lavt selvbilde og selvtillit.+++

har hatt 7 behandlere på 4 år

har oppfølging av lege ca en time i pr uke og fysioterapeut 1-2 ganger pr uke.

Nå har det toppet seg, jeg har begynt å snitte meg på armen med kniv, sover minimalt er redd for å gå ut når det er lyst. sist jeg var til fysioterapeuten lovte jeg at jeg ikke skulle bruke kniv mere. men det siste døgnet har vært et helvete, tårene hagler, jeg har funnet tak i kniven igjen, det er som ei jernklo som river meg i stykker innvendig, er veldig redd for at jeg er helt alene i verden men jeg tørr ikke snakke med noen av naboene/vennene. anser meg selv som IKKE suicidal men er nå redd jeg kan gjøre noe mer alvorlig enn bare å snitte med kniven for det blir bare værre og værre, spesielt når jeg vet at jeg ikke har noe behandling (kontakt med noen) før onsdag ettermiddag. Så kommer spørsmålet; KAN JEG RINGE VAKTHAVENDE LEGE BARE FOR Å FÅ SNAKKET MED NOEN OG/ELLER BLI MEDISINERT SELV OM DET ER HELG (er ikke det fra før)????

[vanilje]

hei

det finnes hjelp der ute..

vet ikke hvor i landet du bor, men legevakta er et godt sted å begynne. noen byer har også psykiatrisk legevakt.

på noen psykiatriske sykehus finnes det akutt-team, som kan ta imot en til en vurderingssamtale på kort varsel. (men jeg lurer på om legevakta er nødt til å henvise til dem når det er helg)

ring legevakta nå

vennlig hilsen

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg ringte legevakten, (jeg bor i en bygde kommune utenfor en storby) etter at jeg hadde fått et kutt på 4-5 cm. jeg sa til telefonvakta at jeg hadde skåret meg på kniv. men hun lo litt å sa at dette var en akkutt legevakt og at jeg måtte se det an til over helgen. da la jeg bare på telefonrøret å begynte å gråte. går ikke psykiske lidelser under akkutt hjelp? og hvor alvorlig må det være for å få hjelp hos legevakten utenom basisarbeidstid? må det være en livstruende skade akkurat der og da? kan noen svare meg????

[frosken]

Jeg ringte legevakten, (jeg bor i en bygde kommune utenfor en storby) etter at jeg hadde fått et kutt på 4-5 cm. jeg sa til telefonvakta at jeg hadde skåret meg på kniv. men hun lo litt å sa at dette var en akkutt legevakt og at jeg måtte se det an til over helgen. da la jeg bare på telefonrøret å begynte å gråte. går ikke psykiske lidelser under akkutt hjelp? og hvor alvorlig må det være for å få hjelp hos legevakten utenom basisarbeidstid? må det være en livstruende skade akkurat der og da? kan noen svare meg????

Hei!

Dette synes jeg var trist å lese. Legevaktsleger har vel ofte dårlig tid - men vedkommende kunne i det minste ha pratet med deg på telefonen og forsøkt å finne ut om det var noe som kunne gjøres for deg her og nå. Det er ikke så mye en legevaktlege kan gjøre fra eller til - MEN ditt forsøk på å ta vare på deg selv ved å ta kontakt er et konstruktivt forsøk på å mestre vanskelige følelser.

Håper du har det litt bedre nå... Jeg synes det er bra om du forsøker å formidle med ord hvordan du har det. Siden du ikke har noen å prate med, kan du kanskje skrive litt mere her om hvordan du har det. Hvilke følelser er det du vil bli kvitt gjennom å skade deg selv?

[Gjest Kalinga]

Hei.

Jeg ringte legevakta for litt siden da jeg vurderte å kutte meg selv, pratet lenge med en koselig dame. Kuttet meg ikke den kvelden, hjalp faktisk å prate med noen.

Helga før kutta jeg meg, ble redd da det blødde en del, ringte 113 og ble henta i sykebil, ble sydd 4-5 sting. Har skada meg en del før og har vært på legevakta, de er alltid veldig hyggelige. Så jeg anbefaler deg å ringe legevakta neste gang du forsøker å kutte deg, eller tenker på å kutte deg, det hjelper faktisk å prate litt.

Klem

[Gjest Kalinga]

Jeg ringte legevakten, (jeg bor i en bygde kommune utenfor en storby) etter at jeg hadde fått et kutt på 4-5 cm. jeg sa til telefonvakta at jeg hadde skåret meg på kniv. men hun lo litt å sa at dette var en akkutt legevakt og at jeg måtte se det an til over helgen. da la jeg bare på telefonrøret å begynte å gråte. går ikke psykiske lidelser under akkutt hjelp? og hvor alvorlig må det være for å få hjelp hos legevakten utenom basisarbeidstid? må det være en livstruende skade akkurat der og da? kan noen svare meg????

Hei!

Telefonvakta var meget uproff!! Selvfølgelig er selvskading akutt, har man skadet seg og fått et kutt på 4-5 cm er det klart at man trenger hjelp, både når det gjelder det fysiske og psykiske. Jeg har selv vært en rekke ganger på legevakta, både for og sy og for å forbinde sårene. Har stort sett ringt på forhånd, og det er klart at man skal få hjelp når en trenger det. Kanskje kuttet ditt hadde trengtes å syes? Var en teit telefondame du møtte på!! De har faktisk en plikt å hjelpe mennesker i nød, det er deres jobb!!

Du trenger ABSOLUTT IKKE å ha en livstruende skade for å kontakte legevakta! Har ringt noen ganger dit, bare for å snakke, og det har faktisk hjulpet meg, slik at jeg ikke har skadet meg akkurat den kvelden.

Klem

[neorn]

Hei!

Dette synes jeg var trist å lese. Legevaktsleger har vel ofte dårlig tid - men vedkommende kunne i det minste ha pratet med deg på telefonen og forsøkt å finne ut om det var noe som kunne gjøres for deg her og nå. Det er ikke så mye en legevaktlege kan gjøre fra eller til - MEN ditt forsøk på å ta vare på deg selv ved å ta kontakt er et konstruktivt forsøk på å mestre vanskelige følelser.

Håper du har det litt bedre nå... Jeg synes det er bra om du forsøker å formidle med ord hvordan du har det. Siden du ikke har noen å prate med, kan du kanskje skrive litt mere her om hvordan du har det. Hvilke følelser er det du vil bli kvitt gjennom å skade deg selv?

jeg prøver å bli kvitt alle de smertene som holder på å "ta livet" av meg innvendig! det er som ei jernklo som gjør at det veldig ofte er vondt å puste. og det er akkurat som at hjertet slutter å slå. jeg fryser som en gal, men kroppen er glovarm. tankene jobber på høygir med alt det vonde jeg har opplevd og som jeg trenger å snakke med noen om. jeg er fryktelig redd for å gå ut, tørr nesten ikke å se ut igjennom vinduet for jeg er redd noen skal se meg. så jeg "gjemmer" meg under dyna på sofaen. å enda er det nesten 3 døgn til neste behandlingstime. tørr ikke ringe legen mere for det var så nedverdigende at noen lo av meg da jeg sa at jeg hadde kuttet meg. hele samtalen i går kveld med legevakten varte i max 45 sekunder. jeg er så fortvilt at jeg har kuttet mer. jeg har tatt noen sterke smertestillende tabletter som jeg har, så jeg har fått sovet litt i dag. prøver å ikke ta alle på en gang, for det vil jeg ikke. hva skal jeg gjøre??? (nå har jeg husket å skrevet under også!)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser at du har prøvd legevakten uten at dette var nok. 45 min er nok det meste en legevaktslege med ansvar for en hel kommune kan tilby.

Jeg foreslår at du prøver Mental helses hjelpetelefon. Nummeret finner du foran i telefonkatalogen.

[neorn]

Jeg ser at du har prøvd legevakten uten at dette var nok. 45 min er nok det meste en legevaktslege med ansvar for en hel kommune kan tilby.

Jeg foreslår at du prøver Mental helses hjelpetelefon. Nummeret finner du foran i telefonkatalogen.

jeg prøvde flere ganger å ringe Mental Helses hjelpetelefon 81030030, men hver gang fikk jeg telenordama som sa at "du er kommet til et nummer som ikke er i bruk!" Det var da jeg ringte legevakta. Og hva gjør jeg da, når det er ingen hjelp evt oppmuntring å få, Nils Håvard Dahl?