Ble mitt barn syk pga. min angst og tanker?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg forstår at dette høres sykt ut, men kan ikke slutte å tenke på det likevel og trenger hjelp...

En dag da min sønn var 7 mnd. ble jeg plutselig dårlig. Mange symptomer som rykninger i kroppen, hodepine, smerter i bryst regionen ble jeg plaget av. Et par ganger fikk jeg også panikk anfall. Lys intoleranse, vondt i ørene og resten av symptomene gjort meg veldig redd. I dag forstår jeg at da tålte jeg bare ikke for lite sovn og stor ansvar for barnet mitt. Alt dette utviklet seg til unormal helseangst først for min egen helse og så for barnet mitt sitt helse.

Siden jeg følte meg så dårlig, ble jeg henvist av min fastlege til mange forskjellige sjekk og ingenting galt ble funnet. Stress og for lite søvn har gjort meg syk for en lang stund. Angst ville ikke forlate meg, spesielt tenkte jeg på KREFT...Dette har jeg aldri fortalt til noen spesialist. Klarte ikke å se på sønnen min uten å tenke på det og dette ødelagte min virkeligheten og hverdagen min. Jeg prøvde å klare meg selv, leste flere gode bøker i  kognitiv terapi., I. Wilhemsen sine bøker hjalp meg veldig. Senere føde jeg et barn til med tanker om at andre barn kanskje skal redusere angsten min. Mange nybakte mødrer er som jeg, tenkte jeg...

Det tok for meg ca 3 år for å bli bra og forstå at tanker er bare tanker og at de er ikke farlige. Jeg har begynt å holde meg til "norsk standart": Leve sunt, sjekke meg regelmessig, men ikke prøve å finne på et eller annet sykdom. Jeg ble rolig for barna mine også og skumle tankene forlot meg.

Men dette varte ikke lenge...

For 4 mnd. siden sønnen min som jeg var så redd for tidligere uten grunn ble diagnostisert leukemi. Nå lever jeg for han og vi gjør alt for at dette skal ordne seg..Men jeg finner ikke roen. Jeg føler meg skyldig, selv om dette høres sykt ut...Har lest om sterke båndene mellom mor og barn og slik info påvirker meg veldig. Kunne mitt barn ble syk fordi jeg var redd akkurat for det? Jeg prøver å overbevise meg at dette er ren tilfeldighet, men dette høres for godt ut til å være sant... Automatisk begynner jeg å bli redd for at angsten skal påvirke andre barnet mitt...

Det er vanskelig å leve med tanker om at tankene mine kan være magiske. Kan det stemme at rolige foreldre får friske og rolige barn, og motsatt, jo mer du er redd for barna dine, jo større er sjanser for å for det man er redd for?

Med vennlig hilsen,

J.M.

 

Anonymkode: 4761a...e35

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg forstår at dette høres sykt ut, men kan ikke slutte å tenke på det likevel og trenger hjelp...

En dag da min sønn var 7 mnd. ble jeg plutselig dårlig. Mange symptomer som rykninger i kroppen, hodepine, smerter i bryst regionen ble jeg plaget av. Et par ganger fikk jeg også panikk anfall. Lys intoleranse, vondt i ørene og resten av symptomene gjort meg veldig redd. I dag forstår jeg at da tålte jeg bare ikke for lite sovn og stor ansvar for barnet mitt. Alt dette utviklet seg til unormal helseangst først for min egen helse og så for barnet mitt sitt helse.

Siden jeg følte meg så dårlig, ble jeg henvist av min fastlege til mange forskjellige sjekk og ingenting galt ble funnet. Stress og for lite søvn har gjort meg syk for en lang stund. Angst ville ikke forlate meg, spesielt tenkte jeg på KREFT...Dette har jeg aldri fortalt til noen spesialist. Klarte ikke å se på sønnen min uten å tenke på det og dette ødelagte min virkeligheten og hverdagen min. Jeg prøvde å klare meg selv, leste flere gode bøker i  kognitiv terapi., I. Wilhemsen sine bøker hjalp meg veldig. Senere føde jeg et barn til med tanker om at andre barn kanskje skal redusere angsten min. Mange nybakte mødrer er som jeg, tenkte jeg...

Det tok for meg ca 3 år for å bli bra og forstå at tanker er bare tanker og at de er ikke farlige. Jeg har begynt å holde meg til "norsk standart": Leve sunt, sjekke meg regelmessig, men ikke prøve å finne på et eller annet sykdom. Jeg ble rolig for barna mine også og skumle tankene forlot meg.

Men dette varte ikke lenge...

For 4 mnd. siden sønnen min som jeg var så redd for tidligere uten grunn ble diagnostisert leukemi. Nå lever jeg for han og vi gjør alt for at dette skal ordne seg..Men jeg finner ikke roen. Jeg føler meg skyldig, selv om dette høres sykt ut...Har lest om sterke båndene mellom mor og barn og slik info påvirker meg veldig. Kunne mitt barn ble syk fordi jeg var redd akkurat for det? Jeg prøver å overbevise meg at dette er ren tilfeldighet, men dette høres for godt ut til å være sant... Automatisk begynner jeg å bli redd for at angsten skal påvirke andre barnet mitt...

Det er vanskelig å leve med tanker om at tankene mine kan være magiske. Kan det stemme at rolige foreldre får friske og rolige barn, og motsatt, jo mer du er redd for barna dine, jo større er sjanser for å for det man er redd for?

Med vennlig hilsen,

J.M.

 

Anonymkode: 4761a...e35

Nei, dine tanker og frykt er ikke årsaken til din sønns leukemi. Dette er helt sikkert. 

Jeg synes du skal få litt hjelp til å sortere tanker og følelser i en strevsom situasjon, og foreslår at du tar kontakt med enten fastlegen din eller annet helsepersonell som måtte være tilgjengelig. Sannsynligvis sliter du nå igjen mer med tankene og følelsene dine, siden dere er i en vanskelig livssituasjon. 

God bedring til både deg og gutten din:-)

[JelenaM]

12 timer siden, frosken skrev:

Nei, dine tanker og frykt er ikke årsaken til din sønns leukemi. Dette er helt sikkert. 

Jeg synes du skal få litt hjelp til å sortere tanker og følelser i en strevsom situasjon, og foreslår at du tar kontakt med enten fastlegen din eller annet helsepersonell som måtte være tilgjengelig. Sannsynligvis sliter du nå igjen mer med tankene og følelsene dine, siden dere er i en vanskelig livssituasjon. 

God bedring til både deg og gutten din:-)

Tusen takk for svaret. Setter stor pris på det.<3

[Goyurt]

NEI. Du må ikke tenke slikt. Vi mennesker har ikke slik makt. Det er angsten som får det til å bebreide deg selv. Ikke gjør det. God bedring til Dere begge❤️❤️❤️