Kjenner ikke naboene etter 2 år- typisk nordmenn?

[AnonymBruker]

Bor i en storby, litt utenfor sentrumskjernen. Vanlig gjennomsnittlig pent strøk med eneboliger som ligger nokså tett og med godt innsyn hos hverandre. De nærmeste naboene våre er jevngamle og i ca samme livssituasjon som oss med små barn. Tenkte dette var fint da vi flyttet inn, til tross for at vi ikke er så veldig sosiale av oss selv. Men for barnas skyld i det minste. I løpet av de første månedene fikk vi hilst på de nærmeste som bodde rundt oss. Litt enkel hyggelig småprat og siden et kort hei dersom vi kom og gikk samtidig. Det var det. Går nå opp for oss i dag at vi knapt møter på naboene mer en kanskje 1 gang i mnd, noen ganger sjeldnere. Nesten som vi unngår hverandre. Ene naboen fikk en baby for 8 mnd siden og denne har jeg bare sett 2 ganger med måneders mellomrom. Og slik ser det ut som det er blant alle naboene i området. Ingen kjenner hverandre. Lite prat og hilsing.

Er dette typisk for norsk kultur og ha et relativt kaldt og upersonlig forhold til naboene sine? Hva forhold har dere til naboene deres? Og er det forskjell på boligstrøk, rekkehus, blokk osv?

Anonymkode: f1807...d87

[AnonymBruker]

Folk i Norge vet mer om oljepriskurver enn om naboen.Kanskje også om slekta forøvrig. Det er det vanlige tror jeg. Vi er en kultur i sterk endring tror jeg bare på godt og vondt også språklig og det betyr jo veldig mye.

Anonymkode: 8411c...e57

[påskelilje]

Da våre barn var små, var det mange småbarnsfamilier i gata vår, og vi kjente mange. Vi mødre, som hadde permijson 1-3 ganger i løpet av få år, var på besøk hos hverandre, gikk av og til tur sammen, havnet i samme gruppe på helsestasjonen etc. Det fortsatte, men i mindre grad når barna begynte på skolen - slik at vi traff på hverandre og pratet nå og da.

Nå, når barna er ungdommer og voksne, er det sjeldnere vi møtes. Vi er vel så å si aldri hjemme hos noen, men vi har en hyggelig tone i gata og prater med de vi kjenner, DVs første og fremst de som har bodd der i 15-20 år. Vi har dessverre ikke noe særlig kontakt med de "nye" - altså de som er kommet til etter at barna sluttet å være på lekeplassen og  vi sluttet å være mye ute i gata. Dugnaden hver vår gir mulighet for å bli litt kjent, men det er faktisk stort sett bare da vi treffer på hverandre...

For meg var dette helt ypperlig - mange å være sammen med da barna var små, og nå kan jeg prate hvis jeg vil, men har lite behov for å være veldig sosial med de i gata. Skjønner godt at du savner et sterkere naboskap.

Men kan du ikke spørre om naboen din med baby har lyst til å komme bort en dag? Kanskje lettere nå når det blir vår, mer uformelt bare i hagen eller på verandaen kanskje?

[laban]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk i Norge vet mer om oljepriskurver enn om naboen.Kanskje også om slekta forøvrig. Det er det vanlige tror jeg.

Jeg tror ikke det er vanlig at folk vet mer om oljeprisen enn om sin egen slekt?

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva forhold har dere til naboene deres?

Omtrent som påskelilje beskriver - det var hyppigere kontakt da våre jevnaldrende barn var små, men vi prater fortsatt hyggelig sammen når vi møtes. Dessuten tar vi inn post for hverandre, vanner hverandres uteplanter etc., i ferieperioder.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og er det forskjell på boligstrøk, rekkehus, blokk osv?

Kanskje. Vi bor på et rekkehusfelt fra tidlig 60-tall uten gjerder eller hekker som "skille" mellom eiendommene, og det var veldig trivelig da ungene var små og løp til og fra hverandre uten at de måtte for eksempel åpne og lukke porter. At det er såpass "tett" var nok medvirkende til at vi lett kom i snakk med de nærmeste naboene da vi flyttet inn.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går nå opp for oss i dag at vi knapt møter på naboene mer en kanskje 1 gang i mnd, noen ganger sjeldnere. Nesten som vi unngår hverandre. Ene naboen fikk en baby for 8 mnd siden og denne har jeg bare sett 2 ganger med måneders mellomrom. Og slik ser det ut som det er blant alle naboene i området. Ingen kjenner hverandre. Lite prat og hilsing.

Er dette typisk for norsk kultur og ha et relativt kaldt og upersonlig forhold til naboene sine?

Er du fra utlandet?

Anonymkode: 44e85...c20

[Gjest Xtra]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor i en storby, litt utenfor sentrumskjernen. Vanlig gjennomsnittlig pent strøk med eneboliger som ligger nokså tett og med godt innsyn hos hverandre. De nærmeste naboene våre er jevngamle og i ca samme livssituasjon som oss med små barn. Tenkte dette var fint da vi flyttet inn, til tross for at vi ikke er så veldig sosiale av oss selv. Men for barnas skyld i det minste. I løpet av de første månedene fikk vi hilst på de nærmeste som bodde rundt oss. Litt enkel hyggelig småprat og siden et kort hei dersom vi kom og gikk samtidig. Det var det. Går nå opp for oss i dag at vi knapt møter på naboene mer en kanskje 1 gang i mnd, noen ganger sjeldnere. Nesten som vi unngår hverandre. Ene naboen fikk en baby for 8 mnd siden og denne har jeg bare sett 2 ganger med måneders mellomrom. Og slik ser det ut som det er blant alle naboene i området. Ingen kjenner hverandre. Lite prat og hilsing.

Er dette typisk for norsk kultur og ha et relativt kaldt og upersonlig forhold til naboene sine? Hva forhold har dere til naboene deres? Og er det forskjell på boligstrøk, rekkehus, blokk osv?

Anonymkode: f1807...d87

Ja, det er ganske typisk. Utenlandske bekjente som har bodd i Norge har også vært litt rystet over dette.

 

Likevel kjenner jeg meg ikke helt igjen i din beskrivelse. Vi ble kjent godt med naboer etter at vi flyttet inn, særlig gjennom barna, og har holdt en viss kontakt, i hvertfall prater vi hyggelig når vi møtes.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor i en storby, litt utenfor sentrumskjernen. Vanlig gjennomsnittlig pent strøk med eneboliger som ligger nokså tett og med godt innsyn hos hverandre. De nærmeste naboene våre er jevngamle og i ca samme livssituasjon som oss med små barn. Tenkte dette var fint da vi flyttet inn, til tross for at vi ikke er så veldig sosiale av oss selv. Men for barnas skyld i det minste. I løpet av de første månedene fikk vi hilst på de nærmeste som bodde rundt oss. Litt enkel hyggelig småprat og siden et kort hei dersom vi kom og gikk samtidig. Det var det. Går nå opp for oss i dag at vi knapt møter på naboene mer en kanskje 1 gang i mnd, noen ganger sjeldnere. Nesten som vi unngår hverandre. Ene naboen fikk en baby for 8 mnd siden og denne har jeg bare sett 2 ganger med måneders mellomrom. Og slik ser det ut som det er blant alle naboene i området. Ingen kjenner hverandre. Lite prat og hilsing.

Er dette typisk for norsk kultur og ha et relativt kaldt og upersonlig forhold til naboene sine? Hva forhold har dere til naboene deres? Og er det forskjell på boligstrøk, rekkehus, blokk osv?

Anonymkode: f1807...d87

Ja,det er normalt.  samfunnet har beveget seg i den retning.

Anonymkode: 18dff...10d

[AnonymBruker]

På 22.3.2019 den 10.57, AnonymBruker skrev:

Er du fra utlandet?

Anonymkode: 44e85...c20

Haha, nei. Oppvokst i samme storby. Men i et annet distrikt. Da jeg var liten kjente alle alle i nabolaget. Men kan ha med at jeg var barn og at det var på 80-tallet. Barna overnattet hos hverandre og foreldrene dro på hyppige kaffebesøk og sladret og sludret om hverandre hjemme;) Litt trist å ikke kunne sladre om naboens privatliv😜🙃

Anonymkode: f1807...d87