Redd for ms!

[AnonymBruker]

Våknet igår opp med et vondt øye, altså bak det ene øye. Kun når jeg kikker til sidene. Har det fortsatt idag. Ingen synsforstyrrelser. Ingen andre plager som balanseproblemer eller verk i ledd. Skrev et annet sted om dette, å jeg fikk høre av en på forumet at det var hennes første tegn til MS. Kjenner jeg skriver av tanken. Er aktiv, løper og trener styrke. Ville du ringt legen idag? Eller kan jeg vente til imorgen? 

Er hjemme alene med en 2-åring, så vanskelig idag. 

Hilsen meg på 30:)

Anonymkode: 263e4...93f

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Våknet igår opp med et vondt øye, altså bak det ene øye. Kun når jeg kikker til sidene. Har det fortsatt idag. Ingen synsforstyrrelser. Ingen andre plager som balanseproblemer eller verk i ledd. Skrev et annet sted om dette, å jeg fikk høre av en på forumet at det var hennes første tegn til MS. Kjenner jeg skriver av tanken. Er aktiv, løper og trener styrke. Ville du ringt legen idag? Eller kan jeg vente til imorgen? 

Er hjemme alene med en 2-åring, så vanskelig idag. 

Hilsen meg på 30:)

Anonymkode: 263e4...93f

Jeg har hatt det samme flere ganger og hos meg har det bare vært muskulært.   Jeg ville ikke ringt legen i dag.

Leste tråden din på det andre forumet og du fikk mange svar på at flere hadde hatt det samme og at det gikk over av seg selv. Hvorfor er du så redd for sykdom?

Anonymkode: 1a061...b0f

[Gjest Anbr42]

Det går nok helt fint å vente med å gå til legen til i morgen for å snakke om dette kan være begynnelsen på MS. Forstår at det er tøft å bekymre seg for en slik alvorlig sykdom, og for å dempe angst og uro rundt det så synes jeg godt at det er "verdig" en akuttime hos fastlegen i morgen. Forhåpentligvis kan fastlegen berolige deg. 

Men blir smertene sterkere utover dagen i dag og du blir veldig bekymret, skader det jo ikke å dra på legevakta en tur for en sjekk. Ikke da først og fremst for å diskutere om dette er begynnelsen på MS, men for å sjekke om du har fått en akutt øyesykdom som ikke trenger å være alvorlig i det hele tatt. 

Jeg har brukt fastlege og legevakt en del selv når angst og bekymringer blir for mye, og jeg blir alltid tatt godt i mot.

Jeg håper det beste for deg, og at dine bekymringer er grunnløse. Lykke til! 

[laban]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville du ringt legen idag? Eller kan jeg vente til imorgen? 

Jeg (som alltid håper at ting vil gå over av seg selv) ville aldri tenkt på å at det kunne ha noe med MS å gjøre. Jeg ville trodd at det var noe med selve øyet eller øyenhulen og i aller verste fall kjent på en ørliten frykt for kreft hvis det kjentes som en kul, siden jeg er dobbelt så gammel som deg.

Og nei, jeg ville aldri kontaktet helsevesenet på en søndag hvis det ikke var så akutt smertefullt at jeg forsto det var noe helt feil.

[Gjest Anbr42]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så redd for sykdom?

Anonymkode: 1a061...b0f

Vil tippe at det først og fremst er fordi hun er en ung mor med små barn som trenger henne i mange år fremover. Man vil jo ikke bli alvorlig syk når man har barn som trenger en. 

Litt på siden, men da jeg fikk mitt første barn ble jeg skikkelig pysete (mener ikke at ts er pysete, bare så det er sagt). Jeg turde ikke å utsette meg for noe potensielt farlig, fordi tankene mine hele tiden var på at barnet trengte meg. Et eksempel jeg husker godt var at jeg, babyen og et par venninner en varm sommerdag dro avgårde for å bade. Jeg hadde badet der mange ganger i mitt liv tidligere, og forbant det overhodet ikke med noen fare. Men da vi kom frem ble jeg veldig engstelig og så for meg at jeg kunne komme til å skade meg eller drukne sånn at babyen ville bli morløs, så da turde jeg ikke å bade likevel. Jeg ville være på land og passe på babyen min. Det er mulig det var litt ekstremt, men jeg har i alle fall ingen problemer med å forstå at unge mødre med små barn er engstelige for seg selv. 

Vel, det var bare noen tanker jeg fikk:)

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Jeg (som alltid håper at ting vil gå over av seg selv) ville aldri tenkt på å at det kunne ha noe med MS å gjøre. Jeg ville trodd at det var noe med selve øyet eller øyenhulen og i aller verste fall kjent på en ørliten frykt for kreft hvis det kjentes som en kul, siden jeg er dobbelt så gammel som deg.

Og nei, jeg ville aldri kontaktet helsevesenet på en søndag hvis det ikke var så akutt smertefullt at jeg forsto det var noe helt feil.

Kreft i øyet døde farmoren min (i 70årene)  men tror ikke det er arvelig. Da rant det mye fra øyet, rant fra den ene diden av nesen osv.. Det stemmer nok det at jeg er te engstelig for å få sykdom, kanskje mest nå som småbarnsmor. Jeg bare aner ikke hva det kan være, bare plutselig få vondt bak øyet. Uten noenti g annet. Håper det bedrer seg!:-) 

Anonymkode: 263e4...93f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kreft i øyet døde farmoren min (i 70årene)  men tror ikke det er arvelig. Da rant det mye fra øyet, rant fra den ene diden av nesen osv.. Det stemmer nok det at jeg er te engstelig for å få sykdom, kanskje mest nå som småbarnsmor. Jeg bare aner ikke hva det kan være, bare plutselig få vondt bak øyet. Uten noenti g annet. Håper det bedrer seg!:-) 

Anonymkode: 263e4...93f

Kjære deg. Jeg opplevde i en veldig stresset periode i livet å bli engstelig for sykdom. Det var hele tiden nye ting å bekymre seg for. En hver føflekk, smerte eller ubehag jeg så eller følte på ble i mine tanker noe alvorlig. Og de tanken tok tak i angsten på en så sterk måte at det tok helt overhånd. Det er vanskelig for andre å forstå hvor sterk denne angsten er. Du har fått gode råd her allerede ang hvordan forholde deg til problemet og jeg sier ikke at du ikke skal ta din egen helse på alvor. Vil bare si at hvis du ofte har angst for sykdom er det lurt å få hjelp med det. 

Anonymkode: c4168...e83

[Gjest Anbr42]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer nok det at jeg er te engstelig for å få sykdom, kanskje mest nå som småbarnsmor.

Anonymkode: 263e4...93f

Det er nok plantet i oss fra vi var primater (hvis vi noen gang var det, da 😅) for at våre avkom skal overleve. For å sørge for vår arts opprettholdelse og viderelevelse. 

Uten at jeg har peil, så tenker jeg at det i en slik sammenheng (engstelighet for egen sikkerhet og helse når en har ansvar for små barn) er hensiktsmessig for barnet. I urgamle tider økte sjansene for at barnet skulle leve opp hvis mor også levde. Noe i den duren der. 

Men ikke for det. Sjimpansemødre virker ikke akkurat så forsiktige der de løper med ungen hengende under magen og slenger seg fra grein til grein.. 😅 Så kanskje er det bare noe menneskene har utviklet. 😉

🐒

Endret 28. april 2019 av Anbr42

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg. Jeg opplevde i en veldig stresset periode i livet å bli engstelig for sykdom. Det var hele tiden nye ting å bekymre seg for. En hver føflekk, smerte eller ubehag jeg så eller følte på ble i mine tanker noe alvorlig. Og de tanken tok tak i angsten på en så sterk måte at det tok helt overhånd. Det er vanskelig for andre å forstå hvor sterk denne angsten er. Du har fått gode råd her allerede ang hvordan forholde deg til problemet og jeg sier ikke at du ikke skal ta din egen helse på alvor. Vil bare si at hvis du ofte har angst for sykdom er det lurt å få hjelp med det. 

Anonymkode: c4168...e83

Ja, har alltid hatt en slags angst i meg, også hatt mye helseangst. Da jeg var 19år hadde jeg utallige panikkanfall. Det var så ille at jeg ikke kunne ta buss, men kom meg heldigvis over dette av meg selv. Aner ikke hvorfor jeg sleit med det, men det må jo være noe som har skjedd i livet mitt som gjorde til at jeg fikk disse anfallene. Håper jeg selv kan jobbe med dette og bearbeide angsten, uten å må gå til psykolog. Aldri hatt i mitt liv, vil helst mestre det på egen hånd. 🙂

Anonymkode: 263e4...93f

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg. Jeg opplevde i en veldig stresset periode i livet å bli engstelig for sykdom. Det var hele tiden nye ting å bekymre seg for. En hver føflekk, smerte eller ubehag jeg så eller følte på ble i mine tanker noe alvorlig. Og de tanken tok tak i angsten på en så sterk måte at det tok helt overhånd. Det er vanskelig for andre å forstå hvor sterk denne angsten er. Du har fått gode råd her allerede ang hvordan forholde deg til problemet og jeg sier ikke at du ikke skal ta din egen helse på alvor. Vil bare si at hvis du ofte har angst for sykdom er det lurt å få hjelp med det. 

Anonymkode: c4168...e83

Godt å høre du skriver dette. Høres ut som du har fått god erfaring med i livet. Man blir kanskje mindre redd for helsa med årene. Det er jo tullete å gå å være redd for alvorlige sykdommer når faktisk er frisk. Jeg føler meg heldigvis frisk. 

Anonymkode: 263e4...93f