Arv

[lillegutt_80]

Hva syns dere om foreldre som ikke etterlater seg noe særlig til sine barn, men bruker pengene sine selv.

Er dette noe du ville gjort selv? 

[laban]

43 minutter siden, lillegutt_80 skrev:

Hva syns dere om foreldre som ikke etterlater seg noe særlig til sine barn, men bruker pengene sine selv.

Hvis de eier bolig, etterlater de seg uansett en ganske betydelig formue.

Jeg mener man kan strekke seg et stykke (etter evne) for å hjelpe voksne barn i gang med en selvstendig tilværelse, for eksempel la dem bo hjemme mens de er under utdanning, sponse dem litt for å komme inn på boligmarkedet hvis man har midler til det, osv. Hvis man er heldig og ikke dør relativt ung, bør barna ha blitt såpass selvgående og voksne at de ikke ser arv som noe de har krav på. Begravelse er svindyrt, vær glad om det er penger i boet til det uten at noe må selges kjapt.
 

51 minutter siden, lillegutt_80 skrev:

Er dette noe du ville gjort selv? 

Jeg har mer lyst til å hjelpe ungene mine nå mens de er i 20-årene og trenger det (og jeg kan observere det), enn å spinke og spare for at de skal bli henrykt om 25 - 30 år. Om jeg både kan få litt innhold i livet som pensjonist og etterlate meg en hyggelig overraskelse, kommer an på hva som skjer med pensjonsordningene i årene som kommer.

[lillegutt_80]

25 minutter siden, laban skrev:

Hvis de eier bolig, etterlater de seg uansett en ganske betydelig formue.

Jeg mener man kan strekke seg et stykke (etter evne) for å hjelpe voksne barn i gang med en selvstendig tilværelse, for eksempel la dem bo hjemme mens de er under utdanning, sponse dem litt for å komme inn på boligmarkedet hvis man har midler til det, osv. Hvis man er heldig og ikke dør relativt ung, bør barna ha blitt såpass selvgående og voksne at de ikke ser arv som noe de har krav på. Begravelse er svindyrt, vær glad om det er penger i boet til det uten at noe må selges kjapt.
 

Jeg har mer lyst til å hjelpe ungene mine nå mens de er i 20-årene og trenger det (og jeg kan observere det), enn å spinke og spare for at de skal bli henrykt om 25 - 30 år. Om jeg både kan få litt innhold i livet som pensjonist og etterlate meg en hyggelig overraskelse, kommer an på hva som skjer med pensjonsordningene i årene som kommer.

Jeg liker godt det du skriver og er veldig enig i mye av dette. 

Personlig har jeg måttet vitne at de tar seg av en av sine barnebarn og betaler førerkort, oppussing av hus, mat osv til de. Men når jeg selv ba om forskudd av arv slik at jeg kunne kjøpe meg et kjøretøy til 30k, fikk jeg nei og beskjed om at de ikke hadde råd. 

Som du sikkert skjønner har vi ikke det beste forholdet. Men det er derfor jeg spør her inne for å lære meg hva som er normalt å gjøre. Tviler på at den metoden som er brukt i mitt hjem er normalen der ute,

[laban]

26 minutter siden, lillegutt_80 skrev:

Men når jeg selv ba om forskudd av arv slik at jeg kunne kjøpe meg et kjøretøy til 30k, fikk jeg nei og beskjed om at de ikke hadde råd. 

Du skal ikke se bort fra at årsaken her egentlig var enten at de ikke orker å styre med forskudd på arv (har du søsken?) eller at de ikke syntes formålet var verd sponsing.

[lillegutt_80]

1 minutt siden, laban skrev:

Du skal ikke se bort fra at årsaken her egentlig var enten at de ikke orker å styre med forskudd på arv (har du søsken?) eller at de ikke syntes formålet var verd sponsing.

har søsken ja. det er stort sett barnet til min søster de sponser 

personlig tror jeg det er noe annet som litt bak. Min søster sa en gang til meg at hun heller ikke regnet med å overta noe hus, fordi det mest sannsynlig gikk til banken. Så det jeg mistenker er at de har tatt opp en del lån, med huset som pant. 

men bryr meg ikke så fryktelig mye. grunnen til vårt dårlige forhold er blant annet hvordan de hele tiden har kjøpt hest, betalt oppussing av hus og inventar, betalte førerkortet/kjøretimene, og nå også sagt seg villig til å betale bryllupet til sitt barnebarn. Men og min søster har jo innstilt oss på å ikke få noe arv, fordi det sannsynligvis ikke er noe arv å hente. 

 

[laban]

1 minutt siden, lillegutt_80 skrev:

Min søster sa en gang til meg at hun heller ikke regnet med å overta noe hus, fordi det mest sannsynlig gikk til banken. Så det jeg mistenker er at de har tatt opp en del lån, med huset som pant. 

De kan ha lånt på huset for å frigjøre penger, det er mange pensjonister som sitter med en verdifull eiendom, men har lite til "drift". Men det skal vel mye til at de har belånt boligen til pipa. Dere kan kanskje ikke overta huset uten utgifter, men det trenger ikke bety at det må "gå til banken".

[lillegutt_80]

2 minutter siden, laban skrev:

De kan ha lånt på huset for å frigjøre penger, det er mange pensjonister som sitter med en verdifull eiendom, men har lite til "drift". Men det skal vel mye til at de har belånt boligen til pipa. Dere kan kanskje ikke overta huset uten utgifter, men det trenger ikke bety at det må "gå til banken".

Tror det er belånt til pipa slik jeg kjenner de dessverre.....

 

[AnonymBruker]

Så mye henger ikke sammen i samfunnet og slår veldig urettferdig ut synes jeg. Mange har helt klart ikke mulighetene så mange andre gis. Men man kan jo hjelpe til i hjemmet med nødvendig arbeid og få en kompensasjon for innsatsen. Kanskje få kjøpt hytta mye rimeligere i forskudd på arv eksempelvis fordi  man har hjulpet mye til med pass og vedlikehold eller omsorg for oldemor. Jeg tror mange ordner" familieregnskapet "mere slik. Andre ønsker kanskje å ta vare på et handicappet familiemedlem for fremtiden slik at et barn gis fordeler fremfor et annet. Mye avhenger av hvor mye midler man tror jeg. De man leser om i avisen og deres arvespørsmål stiller jo ofte i en annen liga enn folk flest.

Anonymkode: c7e0d...d8d

[Lillemus]

11 timer siden, lillegutt_80 skrev:

Hva syns dere om foreldre som ikke etterlater seg noe særlig til sine barn, men bruker pengene sine selv.

Er dette noe du ville gjort selv? 

Jeg håper jo mine barn vil klare seg såpass godt i voksen alder at de ikke på noen måte går rundt og venter på arven etter meg for å få penger... Jeg tror heller ikke de vil at jeg skal leve veldig nøkternt og ikke unne meg noe for at de skal arve noe - det kommer jeg heller ikke til å gjøre.  

Som Laban sier vil jeg heller hjelpe dem nå når de er i utdanningsfasen og etterhvert skal etablere seg og komme inn på boligmarkedet. Når de er 50 år, altså like gamle som jeg er nå, håper jeg virkelig de har det helt greit økonomisk og unner meg å ha det greit økonomisk på mine gamle dager.

Barn som blir sure og skuffet over at foreldrene bruker sine egne penger på seg selv og ikke etterlater seg stort til arv synes jeg er storforlangende og egoistiske. Hvorfor skal ikke foreldrene få bruke egne penger de har tjent gjennom et langt liv på å kose seg i alderdommen?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at foreldre må få lov til å bruke egne penger som de vil.

Anonymkode: 67fd5...a07

[cilie]

Ja, det er klart foreldre kan bruke pengene på hva de selv måtte ønske. Jeg har likevel forståelse for at det kan være sårt ikke å bli tilgodesett med noe i den verden vi lever i i dag. 

Jeg synes det også er betimelig å se på hvordan det gjøres i et søskenpar hvor den ene har barn og den andre ikke - kanskje også ufrivillig. 

[frosken]

På ‎03‎.‎05‎.‎2019 den 12.11, lillegutt_80 skrev:

har søsken ja. det er stort sett barnet til min søster de sponser 

personlig tror jeg det er noe annet som litt bak. Min søster sa en gang til meg at hun heller ikke regnet med å overta noe hus, fordi det mest sannsynlig gikk til banken. Så det jeg mistenker er at de har tatt opp en del lån, med huset som pant. 

men bryr meg ikke så fryktelig mye. grunnen til vårt dårlige forhold er blant annet hvordan de hele tiden har kjøpt hest, betalt oppussing av hus og inventar, betalte førerkortet/kjøretimene, og nå også sagt seg villig til å betale bryllupet til sitt barnebarn. Men og min søster har jo innstilt oss på å ikke få noe arv, fordi det sannsynligvis ikke er noe arv å hente. 

 

Det blir fort mer komplekst dersom den ene i et søskenpar har fått barn, mens den andre ikke har det. For besteforeldrene gir det sannsynligvis stor glede å bidra til at barnebarnet får en god start på voksenlivet, og for dem er nok barnebarnet et selvstendig individ, slik at de ikke nødvendigvis ser på penger til barnebarnet som noe som går til din søster. 

Du sier at de sa nei til å gi deg penger til bil. Var dette før eller etter at relasjonen mellom dere ble mindre god? Dersom relasjonen allerede var mindre god, så synes jeg det er ganske sært å be sine foreldre om 30 000 kroner. Da oppleves det jo fort litt som at "Jaså, vi er bra nok til å gi deg penger, men ikke bra nok generelt sett for deg". 

[cilie]

3 timer siden, frosken skrev:

Det blir fort mer komplekst dersom den ene i et søskenpar har fått barn, mens den andre ikke har det. For besteforeldrene gir det sannsynligvis stor glede å bidra til at barnebarnet får en god start på voksenlivet, og for dem er nok barnebarnet et selvstendig individ, slik at de ikke nødvendigvis ser på penger til barnebarnet som noe som går til din søster. 

Du sier at de sa nei til å gi deg penger til bil. Var dette før eller etter at relasjonen mellom dere ble mindre god? Dersom relasjonen allerede var mindre god, så synes jeg det er ganske sært å be sine foreldre om 30 000 kroner. Da oppleves det jo fort litt som at "Jaså, vi er bra nok til å gi deg penger, men ikke bra nok generelt sett for deg". 

Det burde være en enkel sak å kompensere den barnløse når barnebarn gis store gaver som hest og bryllup. Jeg mener det burde være en selvfølge. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, cilie skrev:

Det burde være en enkel sak å kompensere den barnløse når barnebarn gis store gaver som hest og bryllup. Jeg mener det burde være en selvfølge. 

Jeg mener folk må få disponere egne midler slik de vil.

Anonymkode: 67fd5...a07

[frosken]

14 minutter siden, cilie skrev:

Det burde være en enkel sak å kompensere den barnløse når barnebarn gis store gaver som hest og bryllup. Jeg mener det burde være en selvfølge. 

Hvorfor skal besteforeldre nektes å prioritere sine barnebarn? Man har jo ikke krav på penger fra sine foreldre. 

[cilie]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener folk må få disponere egne midler slik de vil.

Anonymkode: 67fd5...a07

Ja, selvfølgelig og om man da velger å gjøre forskjell så får det bli sånn. Ikke riktig, mener jeg. 

 

27 minutter siden, frosken skrev:

Hvorfor skal besteforeldre nektes å prioritere sine barnebarn? Man har jo ikke krav på penger fra sine foreldre. 

Ingen nekter noen, men jeg synes ikke det er riktig om det gjøres slik. Ja, så fikk barnebarna lappen etc, men da går det samtidig an å sponse feks nye hagemøbler hos øvrige barn. 

[frosken]

13 minutter siden, cilie skrev:

Ja, selvfølgelig og om man da velger å gjøre forskjell så får det bli sånn. Ikke riktig, mener jeg. 

 

Ingen nekter noen, men jeg synes ikke det er riktig om det gjøres slik. Ja, så fikk barnebarna lappen etc, men da går det samtidig an å sponse feks nye hagemøbler hos øvrige barn. 

Jeg synes det kommer an på familieforholdene for øvrig. For det første så synes jeg ikke at foreldre trenger å ha dårlig samvittighet fordi de velger å bruke sine penger som de ønsker. Jeg oppfatter det som ganske forskjellig å sponse voksne barn og det å bidra til unge mennesker som ennå ikke har hatt mulighet til å etablere seg selv fullt ut økonomisk. For det andre så synes jeg ikke det er rimelig at man nærmest skal kunne kreve penger av sine foreldre dersom man ikke yter noe tilbake i hverdagen. Hvis relasjonen er dårlig, så spørs det om trådstarter i noe særlig grad er tilstedeværende i sine foreldres liv, og da tenker jeg at det er lite nærliggende for dem å skulle gi ham penger. Det at de har tatt seg råd til å dekke kostbare ting for et barnebarn, trenger jo ikke akkurat bety at de har mye penger. 

Jeg har ikke egne barn, men fem nevøer og nieser. Jeg føler meg ikke forpliktet til å sørge for at alle får "like mye" økonomisk støtte av meg. To av dem har jeg fulgt tett gjennom hele oppveksten (blant annet fordi de har bodd nærme meg), og som unge voksne får de vesentlig mer av meg enn deres søskenbarn gjør. Jeg ville ikke hatt råd til å gi tilsvarende beløp til de tre andre, som jeg gir til de to som jeg har svært mye kontakt med. Da de alle var barn, så sørget jeg for at bursdags- og julegaver var omtrent "like store", men på et tidspunkt fant jeg ikke det rimelig. Det hører med til historien at de bor ulike steder i landet, hvor særlig utgiftene til bolig ikke er sammenlignbare. 

[cilie]

17 timer siden, frosken skrev:

Jeg oppfatter det som ganske forskjellig å sponse voksne barn og det å bidra til unge mennesker som ennå ikke har hatt mulighet til å etablere seg selv fullt ut økonomisk. 

Ja, men samtidig hjelper du det ene barnet som har barn med den utgiften. Det kan være mange grunner til å hjelpe en voksen uten barn også - bare tenk på krav til egenkapital, boligpriser i sentrale strøk og match dette med en singel-økonomi med en sykepleierlønn bare for å ta et eks. 

 

17 timer siden, frosken skrev:

Det at de har tatt seg råd til å dekke kostbare ting for et barnebarn, trenger jo ikke akkurat bety at de har mye penger. 

Jeg mener selvfølgelig foreldre som har økonomisk mulighet til å bistå. Har de det, bør barna motta ca like mye. 

 

17 timer siden, frosken skrev:

Jeg har ikke egne barn, men fem nevøer og nieser. Jeg føler meg ikke forpliktet til å sørge for at alle får "like mye" økonomisk støtte av meg.

Det synes jeg er mer naturlig at det skjevdeles her. 

[Gjest Xtra]

18 timer siden, cilie skrev:

Det burde være en enkel sak å kompensere den barnløse når barnebarn gis store gaver som hest og bryllup. Jeg mener det burde være en selvfølge. 

 

18 timer siden, frosken skrev:

Hvorfor skal besteforeldre nektes å prioritere sine barnebarn? Man har jo ikke krav på penger fra sine foreldre. 

Jeg synes det er en selvfølge at foreldre kan gjøre som de vil når det er snakk om ikke betydelige gaver. Er det snakk om gaver av en størrelsesorden som tilsier at store deler av boet deles ut, synes jeg barna bør få like mye.

[cilie]

21 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg synes det er en selvfølge at foreldre kan gjøre som de vil når det er snakk om ikke betydelige gaver. Er det snakk om gaver av en størrelsesorden som tilsier at store deler av boet deles ut, synes jeg barna bør få like mye.

Når det er snakk om flere titalls tusen, som fort kommer opp i hundretusen-klassen over flere år osv, mener jeg det bør være en form for utjevning. 

Å finansiere et bryllup og sertifikat feks, er ikke noe som spontant vippses over.