Gå til innhold

Hvilke kontakt har du med din eks etter at barna ble myndige?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hører aldri fra far til mine barn etter at barna ble myndige. Hvilke kontakt har dere? 

Anonymkode: 6351b...a7e

Like mye som før de ble myndige, men de farter fremdeles mellom hjemmene da - en liten stund ennå. :) 

AnonymBruker
1 time siden, Lillemus skrev:

Like mye som før de ble myndige, men de farter fremdeles mellom hjemmene da - en liten stund ennå. :) 

Jeg synes det er litt rart at vi ikke har noe kontakt. Han kontaktet meg før barna ble 18. Men etter det så har han stoppet med det. Jeg skrev til han i blant og skrev litt om reise vi skulle på osv. Han bare skrev ; jeg vet via barna.  Etter dette har jeg ikke hørt noe fra han . Mange uker siden. Og jeg har sluttet å kontakte han fordi jeg tenkte at han sikkert vil at barna skal istedet hvis det er noe. Men rart... 

Anonymkode: 6351b...a7e

AnonymBruker
1 time siden, Lillemus skrev:

Like mye som før de ble myndige, men de farter fremdeles mellom hjemmene da - en liten stund ennå. :) 

Jeg ønsker ikke å ha han tilbake men følte bare det rart å ikke kunne kommunisere med tanke på at vi har barna. Men e er voksne å mulig meg som er rar.  Jeg kontakter han ikke igjen om han ikke kontakter meg. Jeg antar at han mener at det er best å ikke ha kontakt eller noe sånnt. Han har ny familie han også. 

Anonymkode: 6351b...a7e

  • 1 måned senere...
Nicklusheletida

Ikke så mye. Vi har en familiegruppe på face , min x, jeg og «ungene». 

Det aller meste kommuniseres gjennom den gruppa. Veldig kjekt i grunnen. 

Vi har også en annen storfamiliegruppe, med søsken , svigers, min mor ( min far er ikke på face )barna til mine søsken og mine barn. Den gruppa er min samboer med på, men ikke min x. Den gruppa er også veldig kjekk. 

Annonse

På 3.5.2019 den 15.16, AnonymBruker skrev:

Jeg hører aldri fra far til mine barn etter at barna ble myndige. Hvilke kontakt har dere? 

Anonymkode: 6351b...a7e

Svært lite. Kun hvis jeg treffer han sammen med datteren og da prater ikke han til meg (kanskje like greit)

AnonymBruker
15 timer siden, emilie321 skrev:

Svært lite. Kun hvis jeg treffer han sammen med datteren og da prater ikke han til meg (kanskje like greit)

Jeg synes det var en pussig overgang: fra å ha han som en av de nærmeste i livet til å ikke ha noe særlig kontakt.  Vi kan skrive noen smser en sjelden gang iblant angående barna. 

Vi har begge nye partnere. Og jeg tror at vi begge er lykkelig nå. Men det kan iblant føles litt rart at kontakten ble så knapp, men samtidig er det naturlig. 

Anonymkode: 6351b...a7e

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det var en pussig overgang: fra å ha han som en av de nærmeste i livet til å ikke ha noe særlig kontakt.  Vi kan skrive noen smser en sjelden gang iblant angående barna. 

Vi har begge nye partnere. Og jeg tror at vi begge er lykkelig nå. Men det kan iblant føles litt rart at kontakten ble så knapp, men samtidig er det naturlig. 

Anonymkode: 6351b...a7e

Hvis en stort sett har hatt det godt samme, så er det kanskje en pussig overgang. Har det derimot vært mye vondt, så er det ikke så pussig.

 

8 timer siden, emilie321 skrev:

Hvis en stort sett har hatt det godt samme, så er det kanskje en pussig overgang. Har det derimot vært mye vondt, så er det ikke så pussig.

 

Selv om jeg hadde det veldig vondt i ekteskapet de siste årene, syntes jeg i starten det var rart etter nesten et kvart århundre i parforhold å være alene uten noen annen nærmeste pårørende enn moren min.

Kløften mellom oss var gigantisk fra det tidspunkt separasjonen var et faktum, så jeg savnet ikke han som sådan. Men det var rart fordi nesten alt som hadde skjedd i nesten hele mitt voksne liv hadde vært knyttet til livet med han. Til å begynne med føltes minner og erfaringer fra de årene (fx reiser) som å være uten verdi. Det gikk seg jo heldigvis til.

Jeg syntes også det var rart og trist i starten at jeg ikke hadde noen annen rundt meg som var «på linje» med meg mht relasjon til sønnen - en å snakke med om sønnen, dele tanker og hendelser osv. Det er noe av det tristeste ved skilsmissen. 

Men sønnen var jo stor, og snart voksen, og det ble etterhvert helt naturlig for meg at livet var slik. 

54 minutter siden, morsan skrev:

Selv om jeg hadde det veldig vondt i ekteskapet de siste årene, syntes jeg i starten det var rart etter nesten et kvart århundre i parforhold å være alene uten noen annen nærmeste pårørende enn moren min.

Kløften mellom oss var gigantisk fra det tidspunkt separasjonen var et faktum, så jeg savnet ikke han som sådan. Men det var rart fordi nesten alt som hadde skjedd i nesten hele mitt voksne liv hadde vært knyttet til livet med han. Til å begynne med føltes minner og erfaringer fra de årene (fx reiser) som å være uten verdi. Det gikk seg jo heldigvis til.

Jeg syntes også det var rart og trist i starten at jeg ikke hadde noen annen rundt meg som var «på linje» med meg mht relasjon til sønnen - en å snakke med om sønnen, dele tanker og hendelser osv. Det er noe av det tristeste ved skilsmissen. 

Men sønnen var jo stor, og snart voksen, og det ble etterhvert helt naturlig for meg at livet var slik. 

Nå valgte min eks å kutte kontakten med datteren i noen år, så derfor var det ingenting jeg kunne prate med han om. De har idag litt kontakt. 

Selv synes jeg det er trist at det ble som det ble. Spesielt for datteren. 

Skjønner godt dine følelser rundt dette, jeg har hatt noe av de samme.

4 minutter siden, emilie321 skrev:

Nå valgte min eks å kutte kontakten med datteren i noen år, så derfor var det ingenting jeg kunne prate med han om. De har idag litt kontakt. 

Selv synes jeg det er trist at det ble som det ble. Spesielt for datteren. 

Skjønner godt dine følelser rundt dette, jeg har hatt noe av de samme.

Så leit at han kuttet kontakten med datteren. Sånt forstår jeg ikke. ❤️

55 minutter siden, morsan skrev:

Så leit at han kuttet kontakten med datteren. Sånt forstår jeg ikke. ❤️

Ja, det var leit. En forelder skal ikke si noe slikt til sitt barn.  Nei, sånt skjønner virkelig ikke jeg heller.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...